England-Danmark 2–1 (e.e.o.)

Først en knyttneve i været. Så enda en gang. Og enda en gang. Etterfulgt av et rungende svar fra 58.000 på tribunen.

Hva Gareth Southgate egentlig tenkte da han sto foran egne supportere i den samme svingen der han bommet på straffen i EM-semifinalen for 25 år siden vet vi ikke.

Men vi kan gjette oss frem til at han kjente på en enorm lykkefølelse. At han endelig kunne legge marerittet fra Wembley i 1996 bak seg.

I bakgrunnen danset engelske spillere og støtteapparat til lyden av «Sweet Caroline», akkompagnert av et svært høylytt Wembley.

Spillerne ville rett og slett ikke forlate fotballkatedralen i Brent bydel.

Lettelsen var til å ta og føle på. Gammel smerte var borte.

Harry Kane og engelske spillerne sang «Sweet Caroline» sammen med et fullpakket på Wembley da finaleplassen var sikret. Foto: Catherine Ivill, AP

Tapte semifinalen, vant hjertene

England slo Danmark i EM-semifinalen og nå er det kun Italia som skiller dem fra det helt store.

England har aldri vunnet EM. England har aldri spilt en finale etter VM-gullet på hjemmebane i 1966.

Smerten og nedturene de siste 55 årene etter er det blitt snakket nok om nå.

Det er tid for å skrive historie.

Men frem til finalen på Wembley søndag kveld kl. 21.00 er fortsatt Danmark den beste historien i EM.

De tapte EM-semifinalen, men vant alles hjerter. Og det kan være like viktig som en pokal.

Bildene fra Wembley viste en kaptein Simon Kjær som var helt sluttkjørt. Han ble liggende på gresset i flere minutter.

Lagkamerater og støtteapparat spurte om det gikk bra. England-stopper Harry Maguire ga ham en hånd og hjalp Danmarks kaptein på beina.

Simon Kjær var utslitt og utslått. Han hadde gitt absolutt alt i EM, både på og utenfor banen.

Det var ikke mer krefter igjen i beina, det var ikke mer krefter igjen i hodet.

Han var lederen for et Danmark som har gjort et ekstraordinært mesterskap målt opp mot alle parametere, men mot vertskapet England kom de etter hvert til kort i en intens, dramatisk og nervepirrende semifinaleduell.

Danmark-kaptein Simon Kjær ble liggende på gresset i flere minutter etter semifinaletapet. Keeper Kasper Schmeichel var en av flere som forsøkte å få Kjær på føttene igjen. Foto: Catherine Ivill, AP

Drømmetreff og selvmål

Mikkel Damsgaard sendte danskene i ledelsen etter en halvtime etter et praktfullt frispark fra 25 meter. Var England-keeper Jordan Pickford dekket av egen mur? Kanskje. Kunne en keeper med større rekkevidde reddet? Kanskje.

Men det tar ikke bort noe av æren fra Damsgaards praktfulle frispark.

England hadde vært stresset av friske Danmark til da. De var preget av stundens alvor, mens danskene virket rolige og trygge.

At Danmark tok ledelsen gjorde noe med England. De måtte ta seg sammen. De tok over kontrollen, og da uheldige Simon Kjær satte ballen i eget mål var lagene likt.

England hadde mest krefter, men Danmark hadde fantastiske Kasper Schmeichel i mål.

Han holdt Danmark inne i kampen da England trøkket på for seiersmålet i den intense semifinalethrilleren. Straffesparkonkurranse lot til å være det beste Danmark kunne få ut av den dirrende avslutningen, der de engelske spillerne ble løftet frem av de nesten 60.000 engelskmennene på tribunen – om det ikke var flere.

Det var så vidt Danmark klarte å holde seg på føttene.

Slik så det ut på BOXPARK i Croydon da England vant EM-semifinalen. Foto: Tess Derry, PA

Sterling-fall ga straffe

Harry Kane burde hatt straffe og kanskje sikret seier før ekstraomganger, men det fikk han ikke.

Raheem Sterling fikk straffe mot slutten av første ekstraomgang. Men TV-bildene viste at han falt fryktelig lett, at det var mesterskapets billigste straffespark.

En satt med følelsen av at det var mektige Wembley som ga England den straffen.

Dommeren stod på sitt, VAR grep ikke inn. Men Wembleys kraft grep inn. Og det har skjedd tidligere i intense storkamper at det enorme trøkket på tribunen til slutt er blitt avjørende i tette situasjoner.

Harry Kanes straffe var svak, og Schmeichel reddet. Da kunne man høre Wembley-sukket helt til Norge: «Å nei, ikke nå igjen! Nytt straffemareritt!».

Men noen hundredeler senere sendte Kane selv returen i mål.

Jobben var gjort. Nå handlet det bare om å holde unna mot et Danmark med én mann mindre på banen.

England trillet ball, beholdt den i laget, de siste minuttene handlet det om å få stadionuret til å gå.

Våre nordiske naboer måtte kapitulere mot overmakten.

Eventyret var over for Danmark. Eventyret fortsetter for England.

Nå venter Italia i finalen. Det blir en kanskje enda større test.

Med tap der blir de husket som et nestenlag, ikke det som fikk Wembley til å gynge onsdag 7. juli 2021.

The winner takes it all.