Denne historien avsluttes med en mellomfornøyd Harald Martin Brattbakk, som best husker at han ikke scoret de siste 35 minuttene. Men vi starter med å putte fingeren rett i såret.

Vi starter i Bergen.

– Det flaueste

– Fra Adresseavisen, sa du? Jo, jeg vet jo hvor du vil.

Geirmund Brendesæter tar telefonen på første forsøk. Han er fin sånn, mannen med nest flest kamper for Brann gjennom tidene.

Men han er også fin på en annen måte, «Geddien», når vi ringer før et hardt presset Brann skal til Lerkendal. Det heter jo at man ikke skal sparke folk som er litt nede, Brann-styremedlem som han tross alt er.

Men er det jubileum, så er det jubileum. Og Brendesæter blir velvillig med 25 år tilbake i tid, han. Selv om han aldri har skjemtes så mye.

– Jeg husker at vi forsøkte å justere oss etter de første baklengsene. Men til pause sto det 0–6. Det handlet det bare om å gjennomføre på et vis. Det er det flaueste, det der.

Hadde hentet Flo

5. mai, 1996. Lerkendal. Rosenborg- Brann: – Mon tro hvordan det går, tenker Brendesæter, på vei over fjellet denne vårdagen for 25 år siden.

Brann hadde startet sesongen ok, slått Vålerenga i årets første bortekamp og hadde på papiret et sterkt lag, med stjerneskuddet Tore André Flo på topp.

– Et godt Brann-lag, dette, tenker Brendesæter, og rusler ut på Lerkendal for å forsøke å stilne 11.000 på tribunen.

– Et godt Brann-lag, dette.

Styremedlem i Brann i dag: Geirmund Brendesæter. Han har troen på «prosjekt Ingebrigtsen i Bergen», og sier Brann trenger tid på å bygge på nytt. Foto: Tor Høvik

PSV og Liverpool

Akkurat dét gir vi Brendesæter en del rett i. For Brann skulle i 1996 både ende på fjerdeplass i serien og slå storlaget PSV ut av cupvinnercupen.

To kamper hvor Brann-backen for øvrig hadde full kontroll på supertalentet Boudewijn Zenden.

RBKs vanvittige år

Det samme kan ikke sies om hvordan Brendesæter og Brann-forsvaret tok seg av Harald Martin Brattbakk og Mini Jakobsen.

For om Brann hadde et godt lag for 25 år siden, var RBK enda bedre.

Dette var nemlig sesongen hvor RBK skulle slå ut AC Milan i Mesterligaen. Det var også sesongen hvor RBK skulle vinne serien med 12 poeng.

– Jeg spilte for Brann i 13 år. RBK vant serien i 12 av dem, skyter også Brendesæter inn under samtalen.

Scoret fem mål: Harald Martin Brattbakk scoret fem mål i 10–0-seieren – i løpet av 55 minutter. Foto: Gorm Kallestad, NTB scanpix

5–0 før halvtimen

Og om Brann hadde tro på poeng før avspark, var samme Brann i ferd med å skrive historie allerede etter en halvtimes spill.

Negativ historie.

Da hadde nemlig Harald Martin Brattbakk allerede dunket inn tre mål. Claus Lundekvam hadde gjort selvmål, Roar Strand hadde scoret – og Brann-spillerne var begynt å kikke på klokka.

Ti minutter før pause pådro Lundekvam seg også rødt, i en helt åpenbar frustrasjonstakling på Brattbakk. Spissen svarte med å reise seg opp, børste litt gress av shortsen – og dunke inn 6–0 på det samme frisparket.

– Hvor gikk det galt, Brendesæter?

– Det var helt surrealistisk. Vi skapte nemlig sjanser i starten, men opplevde at RBK scoret mellom hver av våre sjanser. De var veldig effektive. Samtidig gikk det så fort da de angrep, at vi ikke hang med.

– Hva sa dere i pausen?

– Nei, hva sa vi? Igjen: Det handlet vel om å gjennomføre på et vis, gjentar han.

Og det var vel også det Brann-spillerne gjorde. Gjennomførte.

På et vis.

For syv minutter inn i 2. omgang satte Brattbakk inn sitt femte, før venstrekant Mini Jakobsen – på Brendesæters side – scoret ekte hat trick i løpet av ti minutter.

– Lundekvam tok den utvisningen i frustrasjon. Så da måtte vi andre bli værende igjen utpå der, smiler Brendesæter, om hva han tenkte de siste minuttene av kampen.

Samtidig roser han 1996-utgaven av Rosenborg:

– De var ekstremt gode. All ære til dem for det. Jeg husker også at Nils Arne Eggen fortsatte å piske spillerne sine framover, selv om det sto både 6–0 og 8–0, sier han – og legger til:

– Vi markerte ut Zenden. Men Brattbakk ble for god.

God stemning: RBK-benken ved en av RBKs ti scoringer denne kvelden. Sjefen sjøl, Nils Arne Eggen, tok denne scoringen «sittende», rett bak en jublende Bjørn Hansen. Foto: Morten Antonsen

Brattbakks ville sesong

Brattbakk selv smiler godt når han blir konfrontert med rekordseieren.

– At det skrives om i dag sier alt om at dette var en begivenhet som ble lagt merke til. Og ja, selvfølgelig er det stas, sier han.

– Så synes jeg det er helt på sin plass at det blir markert. Ingenting er så artig som å vinne over Brann.

Brattbakk leverte en kruttsterk sesong, med 41 mål på 38 kamper, og scoret blant annet på San Siro.

Han vil imidlertid ikke rangere Brann-kampen som sin beste, tross fem scoringer på 55 minutter.

– Helt sikkert ikke. Det var jo fortsatt 35 minutter igjen å spille da jeg sluttet å score, sier han – som likevel minnes 10–0 som noe helt spesielt:

– En stor begivenhet, men vi var med på veldig mye bra i den perioden. Vi var i en ekstrem flyt. Alt gikk på autopilot. Det er en sykt god følelse, sier han.

– Skjer ikke igjen: – Jeg tror aldri i verden at RBK vinner 10–0 mot Brann igjen. Alt ligger til rette for at RBK vinner. Men det er mye som kan skje, sier Harald Martin Brattbakk. Foto: Christine Schefte

– Dåkk spælt bra

Da dommer Rune Pedersen blåste av oppgjøret, hadde Brann-spillerne fått spille det siste kvarteret uten flere baklengs.

Ti mål i sekken fikk holde.

Og, som Brendesæter er tydelig på: Han har aldri skjemtes så mye som fotballspiller.

Det hjalp heller ikke på selvfølelsen, det Nils Arne Eggen sa før hjemreisen til Bergen.

– «Dåkk spælt bra i dag», minnes Brendesæter at RBK-treneren uttalte.

Og antagelig mente han det, Eggen, med tanke på at Brann hadde skapt sjanser den første halvtimen.

Men for Branns høyreback bedret ikke de ordene akkurat på selvfølelsen den kvelden. Det gjorde vel egentlig bare vondt verre.

NB! Da vi snakket med Brendesæter, lot vi være å ta opp 0–9-smellen fra Lerkendal to år tidligere. Vi får ta én storsmell av gangen, tenkte vi. Men ja: «Geddien» husker den kampen, også.