– Hvordan har det vært å være «skurken» som har jaktet på Roger og Rafa alle disse årene?

Tennisstjerne Novak Djokovic hadde nettopp kvalifisert seg for semifinale i årets Wimbledon-turnering. Ordet «skurk» fikk flere av tennisjournalistene i presserommet til å reagere.

Men Djokovic holdt seg rolig.

– Jeg ser ikke på meg selv som noen «skurk». Det er din mening. Jeg jakter ikke på noen. Jeg går min egen vei og har min egen reise, min egen historie.

Djokovic er en av tidenes beste tennisspillere. Kanskje den beste, mener noen. Søndag kan han ta sin 20. Grand Slam-tittel med seier mot Matteo Berrettini i Wimbledon-finalen.

Likevel kan man slå fast at Djokovic er langt ifra like elsket som de to rivalene Rafael Nadal og Roger Federer. Dermed havner han plutselig i situasjoner der ord som «skurk» blir nevnt. Hvorfor det?

Kan bli mestvinnende

Gjennom hele karrieren har serberen byttet på å vinne titler med Nadal og Federer. Ingen andre på herresiden er i nærheten av å ha like mange store triumfer som de tre.

Både Nadal og Federer har holdt på noen år lenger enn Djokovic og har begge 20 titler i Grand Slam, altså tennissportens fire gjeveste turneringer.

Men Djokovic kan komme opp på samme tall med seier søndag. Og mye tyder på at han vil vinne en stund til, til tross for sine 34 år.

De siste årene har Grand Slam-seierne kommet på rekke og rad for ham, mens Nadal og Federer stadig må vente lenger mellom sine. Det går også rykter om at Federer skal legge opp.

Samtidig virker fortsatt Djokovic nesten uslåelig. Han fikk knallhard motstand av Denis Shapovalov i semifinalen av årets Wimbledon, men vant likevel med tre strake sett. Han reddet 10 av 11 breakballer på egen serve. Serberens evne til å vinne de viktigste poengene er fortsatt der.

Det er ikke lett å overliste Novak Djokovic når han entrer Wimbledons gressmatte. Foto: PAUL CHILDS / Reuters

Populære rivaler og kontroverser

Så hvorfor er han likt i mindre grad enn de to andre, eller mislikt blant noen?

Grunnen er kanskje så enkel som at han er i selskap med de to som kanskje er historiens mest populære spillere. Federer har alltid vært elsket, ikke bare for å vinne, men også fordi han i manges øyne spiller den vakreste tennisen.

Nadal vil, med sin oppofrende stil, «fightermentalitet» og evne til å nesten hver gang sende ballen tilbake over nettet, alltid ha sin fanskare.

Da Djokovic kom inn som en tredjepart i dette rivalforholdet etter 2007, følte noen at han «spolerte» festen.

Roger Federer og Rafael Nadal er enormt populære. Er det i seg selv noe av forklaringen på at Djokovic ikke er like godt likt blant fansen? Foto: Lionel Cironneau / AP

Sammenlignet med de to andre byr Djokovic ofte på hele sitt følelsesregister. Høylytte frustrasjonsutbrudd er ikke alltid like akseptert i «gentlemansporten» tennis.

Det er også blitt noen uheldige episoder. Senest da han ble diskvalifisert fra fjorårets US Open da han ved et uhell traff en linjedommer i halsen med en ball. Djokovic var frustrert etter å ha tapt et poeng og slo ballen vekk i sinne etter endt spill.

Han beklaget umiddelbart, men dommen fra tennisikonet John McEnroe var klar:

– Nå vil han være «skurken» resten av karrieren sin, uansett om han liker det eller ikke, sa McEnroe til ESPN.

Også et forbilde

Men Djokovic har definitivt sine fans. For ingen kan bestride at han er en utrolig tennisspiller.

Det finnes også nok av historier om hvor grei han kan være utenfor banen. Shapovalov fortalte at Djokovic trøstet ham i garderoben etter semifinaleoppgjøret mellom dem denne uken.

– Det er stort når det kommer fra en som ham. Det er ikke noe han er nødt til å gjøre. Det viser bare hva slags person han er, sa Shapovalov ifølge The Guardian.

Og søndag kan Djokovic slå tilbake mot kritikerne på den måten han kan best: ved å vinne.

PS. På lørdag møttes verdensener Ashleigh Barty og Karolína Plísková i kvinnenes Wimbledon-finale. Barty tok det første settet greit, før Pliskova kjempet seg tilbake og tok det andre etter tiebreak. I sistesettet var imidlertid Barty sterkest. Dermed kunne australieren løfte Wimbledon-trofeet for første gang.