I Stovnerhallen er smilene på plass hos de 13 og 14 år gamle håndballjentene.
På sidelinjen står Oda Sjøvoll. Hun er leder for håndball i Linderud IL og svært glad for å se at ungene er i aktivitet. Sjøvoll skulle gjerne sett flere der, men penger er et problem.
Det er nemlig ikke alle foreldre som har råd til å betale spillerlisensen i breddehåndballen. Den dekker skader under trening og kamp. De som ikke har gyldig lisens fra året de fyller 13, får ikke spille kamper.
– Slik det er nå, opplever vi at fattige alenemødre i min klubb må finansiere håndballforbundet. Det er så grådig urettferdig, sier Sjøvoll.
Hun får støtte fra flere andre som oppfordrer Norges Håndballforbund til å senke lisensen.
Les håndballforbundets svar lenger ned i saken.
Kan koste godt over tusenlappen
Noe av lisenspengene går til forsikring ved skader, men mesteparten går til Norges Håndballforbund.
Prisene kan svinge mellom 425 og 2785 kroner. Alder og nivå bestemmer hvor mye man må betale. Oslo idrettskrets ønsker en billigere lisens.
– Dette er blitt belyst tidligere, men vi ser at det skjer lite. Det blir mye prat. Nå forventer vi handling, sier generalsekretær Magne Brekke i Oslo Idrettskrets.
Han ønsker at lisenser i breddeidretten generelt skal bli lavere og er ikke ute etter å «ta» akkurat håndballen. Den idretten er imidlertid en av de aller største. Dermed ønsker idrettskretsen at den går foran. Bekymringen for klasseforskjeller grunnet manglende betalingsevne hos foreldre er veldokumentert.
Brekke mener at behovet for å senke disse økonomiske barrierene er blitt forsterket av pandemien. For noen betyr hver hundrelapp mye.
– Feil at barn skal finansiere forbund
Lisensen er en av håndballforbundets viktigste inntekter.
– Det er feil at barn og unge skal finansiere forbundsdrift, administrative ressurser og landslag. Da må forbundene enten finne andre måter å finansiere sine behov på, eller så må de redusere sine behov, sier Brekke.
Sjøvoll opplever at det er når spillerne kommer i alderen der lisensen må betales, at frafallet kanskje er størst. Hun vet ikke nøyaktig hvor mange som har sluttet på grunn av lisensbetalingen, men har inntrykk av at det har vært dråpen for mange.
Idrettsbyråd i Oslo, Omar Samy Gamal, mener lisensprisen må ned. Han kan kjenne seg igjen i ungdommenes situasjon og er opptatt av å hindre at de slutter når de kommer opp i ungdomsalderen.
– Konsekvensen blir til slutt at vi må prioritere idretter det er lettere for barna å delta i. Vi kan ikke dytte på med tiltak og midler, for så at det stopper når de får regningen i posten. Mye av det viktige med idretten er å delta i noe du liker. Vi ønsker ikke å prioritere, men hvis det fortsetter slik, må vi sette oss ned og vurdere ting.
Forsvarer lisensen
En endring av lisensen må stemmes gjennom på håndballtinget. Kåre Geir Lio er president i håndballforbundet. Han forsvarer lisensen av to hovedgrunner:
Han mener den i seg selv er en billig forsikring for spillerne.
Han sier at overskuddet fra ordningen går til utdanning av ledere, trenere og dommere, i tillegg til hallutvikling, arrangementer og andre ting i Håndball-Norge.
– Det er viktig at den er rimelig, noe vi mener den er. Samtidig må vi være sikre på å ha nok penger til å drive håndballen på en god måte. Det er avgjørende for å få nye folk til oss. Vi må også huske på at det er 70.000 medlemmer under 13 år som ikke betaler lisens, men som skal oppleve samme gode kvaliteten.
Har tilskuddsordning
Han mener godene fra lisensoverskuddet drypper over på bredden. Håndballpresidenten understreker at de jobber for å inkludere de som har minst.
– Men hva med dem som må slutte på grunn av lisensen når de er 13? De får vel ikke nyte disse godene?
– Det er ingenting som tyder på at mange slutter på grunn av lisensen. Vi har blant annet en tilskuddsordning på 5,25 millioner som er satt av til de som trenger hjelp for å være med.
Lisensregningen kommer imidlertid rett i foreldrenes postkasse. Dermed kan det fort være at de eller spillerne selv må kontakte klubben for til å søke om støtte. Det kan sitte langt inne for mange.
Lio erkjenner at det å si ifra kan være problematisk. Han utelukker ikke endringer for hvordan de som sliter økonomisk rent praktisk skal betale lisensen.
– Vi kan sikkert bli bedre og leter stadig etter gode ordninger for å gjøre flest mulig tilfredse. Det overordnede målet er at alle som har lyst å drive håndball, skal få gjøre det. Jeg har en følelse av at kommunikasjonen mellom oss, idrettsbyrådet og kretsen må bli bedre. Jeg kommer derfor til å be om et møte med dem, sier håndballpresidenten.