– Det er forholdsvis dramatisk. Det er stor fare for at det blir betydelig dyrere å drive fotballklubb, fordi de gode alternativene som finnes, er mye dyrere, sier Einar Håndlykken, daglig leder i Odd, etter nyheten som kom i dag:

  • En EU-komité har bestemt forbud mot tilsatt mikroplast i blant annet kunstgress om åtte år.

  • Det er gummikulene i kunstgresset på fotballbaner som må bort, og det betyr en stor omveltning for norsk fotball.

  • Saken er imidlertid ikke helt avgjort. EUs medlemsland i ministerrådet og EU-parlamentet har tre måneder på seg til å komme med innvendinger dersom de vil endre beslutningen.

  • Det er rundt 2050 kunstgressbaner i Norge – flesteparten med gummigranulat.

– Det er bekymringsfullt. Toppklubbene kommer til å klare dette, men det vil gi mindre penger. Det er små breddeklubber og dugnadsklubber som får økte kostnader er hovedbekymringen, sier Håndlykken.

Odds daglige leder Einar Håndlykken. Foto: Trond Reidar Teigen / NTB

Alternativene til gummigranulat er kork, kokos, olivenstein, furu og bjørk.

Håndlykken etterlyser myndighetene og ber om hjelp til å takle de nye kravene.

– Det som er trist med hele kunstgress-situasjonen, er at myndighetene er så passive. Det burde kommet et kraftig prosjekt fra regjeringen for å utvikle miljøvennlige kunstgressbaner. Isteden sitter myndighetene helt stille og overlater hele problemstillingen til den største folkebevegelsen, sier Håndlykken.

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Arbeiderpartiet). Foto: Javad Parsa / NTB

– Det har blitt funnet mye mikroplast i dyr og natur som stammer fra fotballbaner. Hvordan har fotballen klart å begrense dette problemet?

– Jeg synes egentlig fotballen har gjort veldig mye. Baner blir bygd opp og rister blir satt inn. Vi har fangstanlegg i kumlokkene. Fotballen har gjort mye, mens myndighetene ikke har gjort noe. Utover å sette krav.

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Arbeiderpartiet) går ikke med på Håndlykkens kritikk.

– Det er ikke riktig at regjeringen og det offentlige ikke stiller opp. Det er mye støtte til idretten, og det er i veldig stor grad staten og kommunene som betaler for fotballens anlegg allerede. Det går milliarder inn og det vil det også gjøre i fremtiden, vi vil absolutt være med på endringene som fotballen nå skal gjennom, sier Barth Eide.

Han tror aktører vil dukke opp med nye løsninger nå som det blir attraktivt å lage alternativer til gummigranulat.

– Jeg synes ikke myndighetene sitter stille. Vi har stilt krav i Norge underveis for å begrense utslipp av gummigranulat, som er den nest største kilden til mikroplast-utslipp. Det er et alvorlig problem, og beslutningen i EU er noe vi støtter, sier Barth Eide.

Daniel Holmeide Strand, daglig leder i Skeid og Maren Thorsø, Skeid-spiller, på Nordre Åsen i 2021. Foto: Javad Parsa / VG

Daniel Holmeide Strand er daglig leder i Skeid. Klubben har vært kritiske til deres baneløsning hvor kork og kokos har erstattet gummigranulatet.

– Jeg er positiv til nyheten i EU. Nå gjelder det å finne løsninger som er økonomiske fornuftig, bærekraftig og funksjonelle.

– Hvor omfattende vil du si avgjørelsen i EU er?

– Enormt stor. Femåringen som begynner med fotball i dag, skal aldri spille på en gummibane senere. Dette må fotballen ta innover seg, og vi kan skylde oss selv for at det har blitt driftet baner samtidig som altfor mye gummi har havnet andre steder i naturen.

  • TIPS OSS: Rammes din klubb av dette? Ta kontakt her.