Han snakker med VG på telefon fra Sentral-Europa, der han kan tusle ut på balkongen for å nyte sommertemperaturer. Idyllisk? Ja. Men også potensielt farlig. I Alpene, der store deler av verdenscupen holdes, har de aldri målt en varmere start på januar.

– Ekstremvær som dette kommer bare oftere og oftere nå. Det gjør noe med forholdene i bakken. Man stiller på start og håper at det er trygt. Utøvere setter jo utfor uansett og tar risikoer. Vi glemmer alt annet, det er jobben vår, sier Aamodt Kilde.

Aamodt Kilde mener både utøvere og arrangører har et ansvar for å være fleksible når værsituasjonen er så prekær, men han krever at den øverste instansen - FIS - tar situasjonen på alvor.

– Visse renn har blitt pushet så hardt at det har vært truende for sikkerheten til oss som kjører. De gjør jo alt de kan for at vi skal få gjennomført selvfølgelig, men både i Garmisch-Partenkirchen og i Zagreb var de helt på grensen, sier han og refererer til de nylige rennene i utfor-sirkuset.

Tirsdag ble det kjent at rennene i nettopp Garmisch mot slutten av denne måneden er blitt avlyst.

Det er ikke det første – og neppe det siste: Også tradisjonsrike Wengen til helgen står i fare, og avlysningene begynte tidlig i sesongen da herrenes renn i Zermatt-Cervinia ble avlyst grunnet for svake snøforhold. Så skjedde det samme med kvinnenes storslalåm i Sölden, før Lech-rennene for menn fulgte etter. Kvinnene hadde ytterligere to utforrenn avlyst før turen gikk til Levi, Finland i midten av november.

– Jeg håper FIS ser at det kan bli nødvendig å gjøre endringer på kalenderen. De har mye å gå på, som vi alle har, men det er jo alltid pengene som snakker, sier Aamodt Kilde.

Han forteller hvordan det hele preger han som utøver.

30-åringen omtaler det som «sprøtt» å se grønne fjellsider rundt løypene midt i høysesongen. Men det er også en slags advarsel om at det fører til unntakstilstand for sikkerheten. Han frykter at jo flere utsettelser og avlysninger man får, desto mer vil FIS kjenne på et press om å gjennomføre.

– Det er muligheter for at arrangørene kan pushe det for langt, fordi de må gjennomføre av kommersielle interesser. Det rennet Aksel falt på i Kitzbühel i 2016 burde jo kanskje vært avlyst.

Det stygge fallet til Aksel Lund Svindal i den beryktede bakken kom etter at flere andre utøvere hadde skadet seg i samme sving. Da røk han korsbåndet og var ute i nesten to år totalt.

Han frykter nå at været kan sette FIS i vanskelige posisjoner som deretter får konsekvenser for utøverne.

– Er det en trussel for sporten deres, rett og slett?

– Absolutt. Vær og forhold som dette skjer oftere og oftere. Det er definitivt en stor utfordring som veldig få får gjort noe med.

– Men det handler om å være villig til å endre på planene man har. Det gjelder både FIS og oss utøvere. Vi må dra til de stedene i verden der vi får gjort dette på en ordentlig måte.

VG har vært i kontakt med alpintavdelingen i FIS og stilt konkrete spørsmål som dreier seg om prioriteringer rundt sikkerhet og kommersielle interesser. I tillegg har de blitt konfrontert med Aleksander Aamodt Kildes uttalelser.

Disse spørsmålene har FIS ikke besvart. I stedet har de kommet med et generelt tilsvar:

«Sikkerheten til utøverne har alltid vært, og vil alltid være, den største prioriteten til FIS.

Vi gjør en kontroll på snøen 7–10 dager før renn for å forsikre oss om at sikkerhetsstandarden for et verdenscuprenn opprettholdes. Hvis forholdene ikke innfrir, vil vi finne alternative steder der standarden kan bli opprettholdt.

Straks man er på plass i en ny bakke er det FIS sin offisielle rennsjef, sammen med de lokale arrangørene, som tar avgjørelser rundt om forholdene er forsvarlige. I tillegg er en representant for utøverne med i gruppa som tar disse valgene.»

For Ragnhild Mowinckel, som nylig passerte 200 verdenscuprenn, gjør forholdene at hun ikke lenger føler hun når toppnivået sitt. I kombinasjon med kneskaden som har plaget henne siden 2018-OL, har dårlig snøkvalitet endret kjørestilen hennes.

– Jeg kan ikke ta risikoer i bakken lenger, med de slagene og hullene som har vært rundt i løypene i år. Det er et valg jeg har tatt med meg selv, sier hun på telefon til VG.