En junikveld i fjor gråt nesten Jaafar Sahraoui. Så stort var det at sønnen Osame Sahraoui debuterte i Eliteserien.
Den kvelden bidro Sahraoui sterkt til at Vålerenga reddet ett poeng mot Stabæk. Når Stabæk igjen kommer til Oslo søndag, er Sahraoui blitt én av Eliteseriens mest spennende spillere.
Det siste året har han driblet, løpt fryktløst med ballen, slått lure gjennombruddspasninger og lurt forsvarsspillere – igjen og igjen.
Nå er pappa Jaafar blitt litt vant til å se 20-åringen herje for Vålerenga.
Og det er stort for Osame Sahraoui. For han spiller ikke bare for seg selv.
– «Fatter’n» ville bli fotballspiller selv, men det er tøft når du ikke har råd til ditt og datt. Jeg prøver å realisere den drømmen for oss begge, sier Sahraoui.
Den umulige Maradona-drømmen
Da Sahraoui ble intervjuet i «Enga på pod» i fjor, ble han spurt om hvem som er forbildet hans. Han svarte ikke Zinédine Zidane. Eller Lionel Messi. Eller Cristiano Ronaldo.
Han svarte: «Faren min».
– Det er han jeg ser mest opp til, forklarer Sahraoui til Aftenposten.
– Han kommer fra tøffe strøk i Marokko. Han hadde ikke så mye selv. Han klarte å komme hit til Norge og lage en fremtid for oss, sier Sahraoui.
For Jaafar Sahraoui startet livet langt fra Hauketo, der familien nå bor. Han vokste opp i Bni Bouayach, en liten by i Marokko.
Han beundret Diego Maradona på TV. Men hjembyen var dårlig utstyrt med fotballbaner og -klubber. Veien til å bli fotballstjerne, ble umulig.
– Osame fortsetter drømmen jeg har hatt. Det er stort for meg og han, sier Jaafar Sahraoui.
Åtteåringen som insisterte
Far Sahraoui dyttet imidlertid ikke sønnen inn i idretten. Det var Osame selv som tok initiativet, da han var åtte år gammel.
Da han én dag kom hjem fra skolen, spurte han:
– Pappa, kan du ikke melde meg inn i en fotballklubb?
– Hva? Spiller du fotball i det hele tatt? svarte Jaafar Sahraoui.
Den vesle gutten insisterte. Han spilte jo fotball i skolegården.
«Greit da», svarte faren. Men han var fortsatt litt skeptisk – helt til han tilfeldigvis hørte noen stemmer en dag. «Spill til meg», var det noen som ropte.
Først ble Jaafar Sahraoui forvirret. Så skjønte han at stemmene kom fra en fotballbinge.
Der så han den lille sønnen sin. Og skjønte straks at åtteåringen var unik. De andre barna flokket seg rundt ham. Men ingen klarte å ta fra ham ballen.
Danser med ballen
Etter én trening i Hauketo IF ble vesle Sahraoui flyttet opp. Fra 2001-laget til 2000-laget.
Mye av treningen har uansett skjedd på løkka. Det er slik Sahraoui har fått dribleferdighetene sine. Han skiller seg kraftig ut i Eliteserien. Plutselig kommer en frekk finte, så tar han med seg ballen raskt fremover.
Når han snakker med faren før hver kamp, handler mye om å tørre å være seg selv.
– Jeg liker brasiliansk fotball. «Fatter’n» sier jeg skal danse med ballen. Det fungerer, føler jeg.
Jubel og skrik hjemme
Aftenposten snakker med Sahraoui mens et skudd banker inn i reklameskiltene nede på kunstgresset.
Vålerenga-treningen pågår fortsatt. Sahraoui måtte gi seg tidligere, på grunn av en belastningsskade i leggen. Men han blir klar til Stabæk-kampen søndag, lover han.
Faren pleier å se kampene på TV. Når Sahraoui spiller, er det høylytt hjemme på Hauketo. Jubel. Til og med skrik. «Da er det farlig der borte», gliser Sahraoui.
– Derfor må jeg gjøre alt jeg kan får å nå hele veien, så de kan leve bra og heie på meg hele livet.
– Føler du noen gang at du skuffer dem?
– Hvis jeg føler jeg har en dårlig eller middelmådig kamp, drar jeg ikke hjem glad. Jeg føler jeg har skuffet meg selv og dem. Etter en dårlig kamp tenker jeg på det hele tiden. Jeg sliter med å sove. Det handler om å evaluere seg selv.
Norge eller Marokko?
Én beslutning kommer til å gnage litt i Sahraoui snart. Nå spiller han for Norges U21-landslag. Men trolig vil både Marokko og Norge etter hvert ønske ham på A-landslaget.
«Et luksusproblem», kaller han det selv.
– Norge er et bra landslag, men det er også Marokko. Jeg har lyst til å representere landet jeg er født i, men også landet der jeg stammer fra, sier Sahraoui.
– Jeg tror alle hadde slitt med det valget. Jeg bare tenker fremover. Når muligheten kommer, må jeg velge.
Har store mål
Når landslagsvalget må tas, er vanskelig å si. Men tilbudene fra A-landslag kan komme fort. Sahraoui dominerer tidvis i Eliteserien.
Og han har mye større planer. Målet er å spille i én av de største klubbene i Europa.
Han har lyst til å gjøre det for familien sin. Og han har lyst til å vise at en gutt fra Hauketo og Oslo Øst kan bli en stor stjerne.
– Hva driver deg?
– Når jeg ser alle stjernene, får jeg lyst til å bli én av dem. Og lage et stort navn. Jeg tenker også på familien og vennene mine. Jeg hater å skuffe folk, det er det verste jeg vet. Hvis jeg først gjør noe, skal jeg gjøre det med hele sjelen.
«Etterlyst: Norske drittsekker». Les hele artikkelen om landslaget her.