Ved siden av president Berit Kjøll i Norges idrettsforbund debuterte den tidligere langrennsløperen som IOC-medlem på tribunen i Tokyo. På roarenaen fikk hun med seg det skuffende løpet til Olaf Tufte & Co. Det skulle hun gjerne sett en annen utgang på.

Den mangeårige toppidrettsutøveren, som selv har vært med i flere vinter-OL, vet akkurat hvordan det føles når man ikke innfrir.

Nå har hun fått på seg hvit piquetskjorte med OL-ringer. Akkrediteringskortet rundt halsen forteller at hun representerer Den internasjonale olympiske komiteen (IOC).

Astrid Uhrenholdt Jacobsen i OL-byen. Nå som delegat og IOC-medlem, ikke som utøver. Hun får ti dager i OL-byen. Foto: Privat

Vil ha nyanser

Etter å ha kommet formelt inn som medlem under sesjonen i Tokyo, er Jacobsen innstilt på å sette seg inn i mange oppgaver som venter i tiden fremover som utøvernes representant i IOC.

– Men jeg må være litt ydmyk før jeg gir gass for enkelte fanesaker, sier hun. Det er ikke Jacobsens stil å skygge unna vanskelige tema, men hun liker å sette seg inn i det hun skal mene noe om.

Hun hadde lyst til å bidra med sin kompetanse og erfaring, samt lære av det internasjonale samfunnet.

– Det er viktig at nordmenn er engasjert internasjonalt for å skape bedre forståelse og læring for hverandre. Jeg tror vi har mye å bidra med internasjonalt, men vi har også en hel del å lære og dra veksler på, sier hun.

– Er det at du fortsetter her, din måte å mildne overgangen fra en aktiv karriere?

– Dette er noe helt annet enn å være aktiv og krever noe annet enn å drive dedikert og målrettet trening. Likevel er det umulig å gjøre denne jobben hvis du ikke først har kompetansen i det å ha vært utøver.

Hun føyer til at overgangen til livet som ikke-aktiv har vært ganske enkel, mest fordi hun hadde en annen drøm og et veldig tydelig mål med. Om kort tid drar hun til Stokmarknes i Nord-Norge for å utøve yrket som lege.

– Jeg har vært utrolig heldig som ikke har kjent på tyngden og tomheten veldig mange beskriver etter endt aktiv karriere. Motivasjonen for dette vervet handler først og fremst om å kunne lære mer om idrett og det internasjonale samfunnet, samt å kunne gjøre en liten forskjell til det bedre.

Berit Kjøll (t.h.) er øverste leder i norsk idrett, som president i Norges idrettsforbund. På roarenaen hadde hun fersk IOC-medlem Astrid Uhrenholdt Jacobsen ved sin side. Foto: Mette Bugge

Ble stor i Japan

Det var nettopp i Japan at Jacobsen fikk sin VM-debut (2007) og gjennombrudd. Sisteårsjunioren ble tatt ut i VM-troppen og svarte med å bli verdensmester på sprinten i Sapporo. To bronse ble det også, i stafett og lagsprint. Nå skal hun tale utøvernes sak inn i IOC-systemet.

– Jeg har hatt mine fanesaker som leder i den norske utøverkomiteen i Norge. Men det er viktig å påpeke at jeg ikke kun representerer Norge eller langrenn. Jeg skal jobbe for å bedre vilkårene for alle utøvere.

– Som utøver har man noen meninger og roller som kan være i konflikt med det IOC står for, som sørgebåndsaken i Sotsji. Blir det vanskelig å håndtere den slags dilemmaer nå?

– Selvfølgelig har jeg en mulighet til å bidra, ellers hadde jeg ikke hatt noen motivasjon til å gå inn i denne rollen.