Selv om Tyskland arrangerte VM på hjemmebane i Oberstdort tidligere i år, så er det ingen som vil sponse tysk langrenn.

VM skulle bli en folkefest og tyskerne skulle vise seg frem for hjemmepublikum og mulige sponsorer. I stedet sendte det publikumsløse mesterskapet tysk langrenn inn i en større krise enn før.

– Jeg mistet tre trenere etter VM. De orket ikke mer. De var utbrent. Men jeg har ikke råd til å hente gode trenere fra utlandet, sier sportssjef for de tyske landslagsløperne Andreas Schlüter til VG.

Tyskland var ikke med i kampen om medaljene i VM. De kom nærmest på damestafetten med 5. plass, over ett minutt bak Norge. Individuelt slet de tyske herrene med å få topp 30-plasseringer. De norske herrene tok alle medaljene minus to, Aleksandr Bolsjunov tok et gull og et sølv indivuduelt.

– Det er for mange norske i toppen, det er ikke interessant med langrenn på TV i Tyskland, sier Schlüter.

Therese Johaug tok fire VM-gull, på tremila var hun så suveren at hun sang underveis:

Tyskland er et av Europas største land med 83 millioner mennesker, men det er ingen som vil sponse langrenn.

– Det er umulig å få tak i sponsorer til tysk langrenn. Vi får pengene fra hopp og alpint gjennom et samarbeid i skiforbundet, sier Schlüter.

I Norge kommer 85 millioner av et budsjett på 93 millioner kroner fra kommersielle inntekter.

Her er budsjettene

VG har forsøkt å sammenligne budsjettene til landslagene i verdenscupen. Men det er utfordrende siden noen ikke vil oppgi lønninger, noen oppgir budsjett med lønn, andre uten lønn. I noen land får man tilskudd fra staten som i Norge, i andre land som USA får man ingenting. I noen land er utøverne ansatt i statlige jobber, som for eksempel toll- eller fengselsvesenet på papiret, som i Frankrike.

Men selv om modellene er ulike, så kan man likevel få gode indikasjoner på den økonomiske situasjonen i langrenn. Og nesten alle VG har snakket med mener de har for lite penger.

Alle beløp er oppgitt i norske kroner:

  • Tyskland: 20 millioner kroner. Det skal dekke: 17 løpere på A-landslaget. Juniorlandslaget. Verdenscup. Kontinentalcup. Reiser. Samlinger. Mesterskap. Lønninger til trenere og servicemenn. Biler. Tyskland har to trenere betalt av militæret.

  • Finland: Totalbudsjett landslag: Mellom 16 og 18 millioner kroner årlig de siste fem årene.

  • Sverige: Skiforbundet langrenn har et totalbudsjett på 64 millioner kroner, 45 millioner kroner går til landslagene. Det er 14 løpere på A-landslaget, og 38 løpere på andre satsinger av forbundet.

  • Slovenia: Totalbudsjett landslag: 1,76 millioner kroner. Dekker alt av utgifter til fem løpere med hotell, fly, reise, treningsleirer, verdenscup, samt lønninger til tre servicemenn og fysioterapeut.

  • Storbritannia: Totalbudsjett landslag: 3,74 millioner kroner. Det skal dekke alt de gjør fra treningssamlinger, verdenscuprenn, smøreteam, utstyr og lønninger. Det er tre menn på det britiske A-landslaget.

  • Russland: Har et budsjett på 5,5 millioner kroner. Men får penger til alle konkurranser og trenere fra sportsministeriet. De får også noe støtte fra den russiske OL-komiteen, som blant annet betaler for «utenlandske spesialister».

  • USA: Vil ikke oppgi budsjett. Fra 2019 til etter OL i Beijing neste år har de støtte fra en stiftelse, «Shelby Collum Davis Cheritable Fund», som betaler alle utgifter. Har ingen andre sponsorer. Ingen statsstøtte. Utøvere kan få støtte til å kombinere idrett og studier på college.

  • Norge: Skiforbundet langrenn har et totalbudsjett på 93 millioner kroner, 30 millioner går til de tre elitelandslagene, som hadde 22 løpere sist sesong. I det beløpet inngår også fem trenere, en deltidsansatt lege, to fysioterapeuter innleid ved behov, en på logistikk, 11 smørere (de fleste deltidsansatt) og en sportssjef. Junior-, rekrutt- og regionslagene er på et annet budsjett.

Tyskland mangler penger til det meste for å ta opp kampen med Norge.

– Et stort poeng, vi har ikke nok trenere. Vi kan ikke betale en trener fra Norge, Sveits eller USA. Det koster for mye for oss. Det er et stort problem med snø, A-laget trenger flere dager på snø. Vi vil gjerne gå på snø tidlig i oktober og november, og vi vil ha mer trening på snø i mai og juni, men det er for dyrt for oss, sier den tyske sportsjefen Schlüter.

– Kjedelig

Slovenia har tatt opp arven etter Petra Majdic som tok 24 verdenscupseirer og OL-bronse på sprint i 2010. I Oberstdorf tok Anamarija Lampic bronse på sprinten. Det ble også bronse på lagsprinten sammen med Eva Uvrec. Sportssjef i Slovenia Nejc Brodar er innmari stolt av det de klarer å skape med små midler. Han mener det egentlig ikke er til å fatte det de får til for under to millioner kroner.

– Slovenia vil aldri ha noe sterkt lag på stafett. Vi er et lite land. Vi har suksess i mange idretter, men for sportsfamilien er ikke langrenn så populært, vi er bare populære i noen områder. I tillegg får man ikke mye penger som langrennsløper, når man vinner ett renn får man rundt 100.000, for en seier i alpint får man rundt 500.000 kroner. Da sier det seg selv hva de vil satse på, sier Brodar.

BRONSE: Eva Urevc (t.v.) og Anamarija Lampic tok VM-bronse på lagsprinten, bak Sverige og Sveits. Foto: CHRISTOF STACHE / AFP

Brodar mener langrennssporten står overfor mange utfordringer, men understreker at han alltid ønsker det beste for langrenn. Og han ønsker seg mer action.

– I Slovenia er langrenn kjedelig. Therese Johaug starter, får et forsprang og vinner. Bak der kommer de neste. Det kan ikke være så forutsigbart. Vi må begynne med mer bysprint igjen. Vi må ha inn noen hopp og tekniske hindre. Som i skiskyting, ting kan endre seg når noen bommer. Vi må nå ungdommen, vi må høre hva de ønsker, sier Brodar.

– Ikke i nærheten av Norge

Tom Horrocks er kommunikasjonsansvarlig for langrenn i Det amerikanske skiforbundet. Han jublet stort da Jessica Diggins vant Tour de Ski og verdenscupen sammenlagt. Han uttrykker glede og lettelse over at en stiftelse ga dem penger til å drive i tre år. Etter OL må de ut på pengejakt igjen.

– Vi har flere utøvere som er på gang som er superseriøse. Men vi trenger verdenscuprenn til USA, så folk her kan få se på nært hold at det er kult å se på, sier Horrocks til VG.

MED KULA: Jessica Diggins vant Tour de Ski i januar. I 2018 tok hun OL-gull sammen med Kikkan Randall på lagsprint. Det første OL-gullet til USA i langrenn. Foto: GIAN EHRENZELLER / KEYSTONE

Verdenscupen skulle til Minneapolis, like ved hjemstedet til Diggins, i mars i fjor. Men coronapandemien satte en stopper for det. Horrocks er superengasjert. De gjør det bra i junior-VM, også har de altså Jessica Diggins. Horrocks forteller at VM i Oberstdorf fikk noen timer på TV på The Olympic Channel. Men det ble ingen medalje til USA.

– Vi er ikke i nærheten av Norge på ressurser. Norge har et mye større team når de konkurrerer. Vi må reise bort hele sesongen, Jessica hadde 117 sammenhengende døgn på reise sist sesong. Hvor ofte vil nordmenn komme hit? Dere kan komme tidlig eller sent i sesongen. Se på hvor mye USA må reise, sier Horrocks som drømmer om bysprint i Central Park i New York.

Sveits har bare tre A-landslagsløpere, og karrieren til alpelandets suverent beste løper gjennom tidene, Dario Cologna (35) med fire OL-gull og ett VM-gull, går mot slutten.

Tidligere langrennsgigant Italia er nå mer eller mindre bare Federico Pellegrino, som ble sprintverdensmester i 2017. Men Storbritannia har fått frem en gyllen årgang, og har tre verdenscupløpere som presterer topp 10: Andrew Musgrave, Andrew Young og James Clugnet. De trenes av den norske duoen Hans Kristian Stadheim og Jostein Vinjerui. Målet for Storbritannia er å få opp en verdenscupløper hvert femte år.

STORBRITANNIA HANG PÅ: Andrew Musgrave (startnummer åtte) ble nummer syv på 30 kilometer fellesstart med skibytte i VM i Oberstdorf. Aleksandr Bolsjunov (foran) vant foran fem nordmenn. Foto: Lise Åserud

– Vi har ingen sponsorer. Det er ingen som er interessert i å sponse britisk langrenn. Vi får pengene fra lottopenger fra «UK Lottery Fond», det er litt som en britisk olympiatopp, sier Vinjerui til VG.

Samarbeider med Norge

Storbritannia har et skisamarbeid med Norge. Norge får ha tre ekstra servicemenn i løypene mot at de hjelper Storbritannia med ski.

– Vi tjener mer på det samarbeidet enn Norge. De sparer oss for masse utgifter. Et slikt samarbeid anbefales til andre. Men med det store apparatet Norge har så er det vanskelig å ta dem. Norge er ekstremt mye bedre på alt. De har systematisert alt, og de er mye mer profesjonelle enn før. Norge bommer aldri. Ikke på trening. Ikke på form. Ikke på ski. Ikke på noen ting. Men de jobber hardt, de står virkelig på, sier Vinjerui.

Både han og den tyske sportssjefen trekker frem savnet etter en profil som Petter Northug, selv om de tror duellene mellom Johannes Høsflot Klæbo og Aleksandr Bolsjunov kan bli episke, så mener de sporten mangler den gigantiske superstjernen.

– Idretten må være interessant for unge. Langrennsfamilien må bli litt mer kul og interessant. Da Petter Northug gikk, så var det interessant for barn å gå som ham, også her i Tyskland, sier Andreas Schlüter.

– Marcus Hellner var helt King Kong han, men det var ingen som ville være som ham. En hel generasjon ville være Petter Northug. Den Northug-effekten etter VM i Oslo vil vi se lenge i Norge, sier Vinjerui.

Vil ikke ha hopp og fall

Langrennssjef i Norges Skiforbund Espen Bjervig kunne se Norge ta ni av 12 VM-gull på langrennsstadion i Oberstdorf. Det samme antallet som i VM for to år siden.

– Interessen for en sport varierer ofte med resultatene. I Tyskland er kanskje ikke interessen så stor nå som da Axel Teichmann og Tobias Angerer var med og dominerte for 15 år siden. Det svinger. Men vi må bli flinkere til å forvalte sporten vår, så det ikke blir så dyrt at det ekskluderer nasjoner fra å være med, sier Bjervig til VG.

Slik reagerte Aleksandr Bolsjunov da han ble nummer fire på VM-sprinten:

Bjervig er usikker på hvor kul langrennssporten skal bli.

– Store hopp og fall, det er ikke dét som er idretten vår. Vi kan krydre litt i verdenscupen med kveldsrenn og prologer. Vi har slalåmbakken i Tour de Ski og jeg syns sprinten i Ski Tour opp slalåmbakken i Åre var bra, så vi kan gjøre mer av det, sier Bjervig.

Ingen klager på at Norge er for gode, alle sier de selv må bli bedre. Slovenske Nejc Brodar har et hovedmotto.

– Vi skal kjempe mot de store, selv om vi ikke kan vinne alle løp. Men noen løp skal vi vinne, sier Brodar.

Slovenia vant lagsprinten for damer i Ulricehamn i februar.