Det er bare noen uker siden jubelbildene fra Paralympics i Tokyo preget norske aviser.
Birgit Skarstein smilte og poserte med sin gullmedalje i roing. Salum Kashafali skrek av glede etter seier og verdensrekord på 100 meter.
Om slike øyeblikk skal finnes, er idretten selvfølgelig avhengig av å ha utøvere.
Noen måneder før mesterskapet i Tokyo skjedde det noe som skapte sinne blant dem som jobber med paraidrett. Det kan også få konsekvenser for rekrutteringen av nye utøvere – og med det nye gullhelter.
Avtalen med Røkke opp i røyk
Siden 2018 har Stiftelsen Vi, med Kjell Inge Røkke og Aker-konsernsjef Øyvind Eriksen i spissen, vært en viktig partner for norsk paraidrett. Over fem år skulle de gå inn med 125 millioner.
I februar avsluttet de imidlertid sitt samarbeid med Olympiatoppen. Grunnen var enorm misnøye med Nifs og Olympiatoppens fordeling av penger fra en tilskuddspakke. Kulturdepartementet hadde øremerket penger til OL- og Paralympics-utøvere som måtte bruke ett ekstra år på forberedelser til årets leker i Tokyo. Koronapandemien gjorde at de ikke kunne arrangeres i fjor.
Da det ble klart at det kun var OL-utøverne som fikk penger, og parautøverne ingenting, reagerte mange kraftig. Blant andre Stiftelsen Vi, som altså sa opp avtalen med Olympiatoppen. Dermed går sistnevnte glipp av 25–30 millioner, siden det gjensto litt over ett år av samarbeidet.
Stiftelsens satsing har vært delt inn i tre deler: elite, bredde og «alle». Eliteutøverne kan fortsatt søke om å få stipend direkte av stiftelsen, selv om avtalen med Olympiatoppen er avsluttet.
Men avtalens død kan få større følger for de to siste gruppene.
På pengejakt
Stiftelsens penger har gjort det mulig for særforbundene å satse på forskjellige prosjekter. Tanken bak en del av disse har vært styrking av rekrutteringen i paraidretten. Uten avtalen mellom Olympiatoppen og Stiftelsen Vi er dette blitt vanskeligere. Noen har måttet avslutte prosjekter før tiden.
Aftenposten har snakket med flere personer i paraidrettsmiljøet. En av dem sier at «grunnmuren i arbeidet er rystet». Nå må de se etter penger andre steder dersom de skal holde arbeidet gående.
Det gjenstår å se nøyaktig hva slags konsekvenser dette får for paraidretten, men i miljøet er det en frykt for hva som kan skje.
Beslutningen om først å fordele støtte kun til OL-utøverne ser ut til å ha startet det hele. Så hvorfor ble ikke den mye kritiserte tildelingen stoppet?
Erkjente feil
Allerede 22. desember 2020 fikk idrettspresident Berit Kjøll en mail fra toppidrettssjef Tore Øvrebø om hva som var planen for pengene fra Kulturdepartementet. Det var en hel måned før avgjørelsen ble offentliggjort.
I dag forklarer hun at vurderingen ble gjort fordi de forventet at regjeringen ville gi idretten mer støtte siden. Noe som også skjedde.
– Da valgte Olympiatoppen å bruke resterende midler til å støtte den utøvergruppen med størst akutte likviditetsutfordringer knyttet til satsingene frem mot OL og PL, sier Kjøll.
Nif og Olympiatoppen la seg flate da de sterke reaksjonene på tildelingen kom. De innrømmet at parautøverne burde fått sin del av kaken allerede i «første omgang».
– I etterkant har Olympiatoppen erkjent at man burde lagt et bredere perspektiv til grunn og hvor parautøvere også var blitt tilgodesett i første runde i denne ekstratildelingen fra Kulturdepartementet. Med denne erkjennelsen rettet vi opp denne feilen og fordelte tilsvarende beløp til parautøvere som var aktuelle for Paralympics. Vi har alle lært av denne prosessen, og nå retter vi blikket fremover for å styrke arbeidet for paraidretten på alle nivåer i norsk idrett, sier Kjøll.
Så hva skjer nå?
Håpet om en ny plan
Etter tildelingen som skapte sinne, tok Nif og Olympiatoppen selvkritikk. Siden har de hatt dialog med Stiftelsen Vi om veien videre. Den er blitt opplevd som god for begge parters del, men noen gjenoppliving av den gamle avtalen er det ikke blitt.
I norsk idrett snakker man nå om et paradigmeskifte. Dette innebærer at man skal få på plass en plan for hvordan paraidretten skal løftes på både bredde- og toppnivå. Kjøll håper at arbeidet med dette skiftet vil gjøre det attraktivt for aktører som Stiftelsen Vi å samarbeide direkte med Olympiatoppen og Nif igjen.
Denne planen skal være klar før året er omme. Da vil også Stiftelsen Vi vurdere om de skal inngå et nytt, formelt samarbeid med norsk idrett.
– Når vi får en sånn plan, kan vi ta stilling til hvordan vi skal bidra. Akkurat nå har vi heldigvis et godt samarbeid med sentrale samfunnsaktører gjennom den søknadsbaserte ordningen for å skape muligheter for flere barn og unge i idretten, sier Knut Nystad, leder i Stiftelsen Vi.
PS. Stiftelsen Vi, Obos, andre private aktører og regjeringen har satt av godt over 300 millioner til tiltak som skal løfte barneidretten. Les Daniel-Røed Johansens kommentar om det her.