It’s coming home!
Sir Alf Ramsey visste heldigvis ikke hva fremtiden skulle bringe da han ledet sitt England til VM-gull på Wembley i 1966.
55 år med knuste drømmer, straffebom og tapte kvartfinaler.
Det er vanskelig å finne riktig diagnose på Englands forhold til sitt eget landslag, men komikerduoen David Baddiel og Frank Skinner har nok vært nærmest med landeplagen «Football’s coming home».
De synger om alle nederlagene og den grusomme smerten som landslaget har påført dem. Men at de likevel aldri har sluttet å drømme.
For én dag skal fotballen komme hjem. Og nå er de snart der.
Rir på bølge av følelser
Fotballen er hjemme når Three Lions spiller EM-semifinale mot Danmark på Wembley.
De er 180 minutter unna den første pokalen siden VM-gullet på samme tomt for 55 år siden.
En nasjon som synger om at fotballen kommer hjem, skal nå møte nasjonen som nekter å reise hjem:
Danmark rir også på en bølge av følelser.
«Vi skal ikke hjem, vi skal videre», var budskapet på danske spilleres trøyer etter 2–1-seieren over Tsjekkia i kvartfinalen.
Uten bremser og blottet for redsel kjører landslaget på som fartsmonsteret Dæmonen i Tivoli, med en hel nasjon som skrikende passasjerer.
Det begynner å bli hakk i platen nå, å snakke om begeistringen Danmark har skapt over hele Fotball-Europa i sommer. Om at de har vist hvor lite viktig fotball kan være i den store sammenheng, men også hvor uendelig stor betydning den kan ha.
Men nå er det en gang sånn at Danmark er klar for Wembley, og det hører med til historien at det har vært en berg-og-dal-bane.
Streiket for tre år siden
Det finnes knapt en danske som ikke bryr seg om fotballandslaget i disse dager. Simon Kjær, Kasper Schmeichel og hele den danske troppen kommer til å være folkehelter uansett hvordan det går mot England på Wembley.
Men vi skal ikke langt tilbake i tid for å finne opprivende historier i dansk landslagsfotball. Det var ikke lett å være supporter da det danske fotballforbundet og spillerne havnet i full klinsj i september 2018.
De var uenige om markedsavtaler. Spillerne streiket og forbundet måtte sende et nødlandslag med snekkere og studenter til kampen mot Slovakia.
Ikke alle elsket det danske landslaget den gangen.
Men så tilhører det også fotballens sjarm at det snur fort. En skjellsettende episode og noen episke seire kan samle en hel nasjon igjen.
Landslagssjef Kasper Hjulmand er blant nasjonens viktigste personer nå.
Avisen Ekstra Bladet ryddet spalteplass til sexologen Jakob Olrik, som forklarte hvorfor Hjulmand og hans spillere er i ferd med å forandre det danske mannsidealet.
Han er en varm mann, han våger å snakke mot Uefa-toppene, han bryr seg om mennesker rundt seg. Den danske landslagssjefen har en handikappet bror, og har vært aktiv i kampen for de handikappedes rettigheter.
Southgates oppdrag
Kasper Hjulmand er en mann med empati, og derfor lett å like.
Nå møter han en annen mann med empati: Englands landslagssjef Gareth Southgate. Han er også lett å like.
Vi har tidligere skrevet om sindige Southgate og hans oppdrag som ikke bare handler om fotball.
Jubel på fotballbanen kan samle en splittet nasjon. Jubel på fotballbanen kan gi trøst til en nasjon som er hardt rammet under pandemien.
Southgate har lykkes i stor grad, og vi kan bare fantasere om hvordan nasjonen ser ut dersom kaptein Harry Kane løfter EM-pokalen på Wembley søndag kveld.
England har brutt barrierer under Southgate. Der England tidligere spilte med hjertet, spiller de nå med hjernen. Der de alltid ble sendt hjem etter kvartfinale i mesterskap, har de under 50-åringen spilt seg til semifinale både i VM og EM.
Når klarte de det sist? Under Alf Ramsey på 60-tallet.
Uten at landslagssjefen har sett noen grunn til å ta av. Da dommer Felix Brych blåste av kvartfinalen i Roma lørdag kveld, hadde han allerede Danmark-kampen i hodet.
– Det var en fin kveld for mange, men før kampen var ferdig tenkte jeg allerede på neste utfordring, erkjente Southgate.
England har presset
Nå står slaget mellom England og Danmark på Wembley. Vertskapet har alt av press, de danske gjestene er vinnere i EM uansett hvordan det går.
Og så har de en og annen god opplevelse fra engelsk fotballs storstue, selv om en av dem er fryktelig lenge siden og Wembley var et helt annet Wembley – men på samme tomt.
Christian Eriksen ble matchvinner sist gang lagene møttes i Nations League-møtet i høst.
For 38 år siden scoret lille Allan Simonsen målet da Danmark slo England 1–0, kvalifiserte seg for EM året etter og gjorde sitt inntog på den internasjonale arenaen.
Vi kjenner resten av historien.
Nå kan både Danmark og England skrive ny historie.
Det handler om å drømme stort. Det vet England en hel del om.
For de slutter aldri å drømme.