Hun er blitt beskrevet som den mest spennende sprintstjernen siden Usain Bolt, men fikk ikke bli med til Tokyo.
Grunnen er en positiv marihuana-prøve. Den har satt fyr på en betent debatt.
Sha’Carri Richardson (21) ble tidlig i livet forlatt av sin mor. Like før hun i juni skulle løpe OL-kvalifisering, fikk hun informasjonen som sendte henne i «emosjonell panikk».
En reporter fortalte henne at Richardsons biologiske mor var død.
Hun brukte marihuana for å dempe smerten. Sporene lå i dopingprøven hennes etter uttaksløpet. Hun ble utestengt i én måned, og resultatet ble strøket. Derfor røk OL.
Er det juks?
Bruken skjedde i Oregon, en av de amerikanske delstatene hvor marihuana er lovlig. Likevel mistet hun muligheten til å løpe for OL-gull under 100-meteren kommende lørdag.
Hvorfor er det sånn?
Det kan være vanskelig å se for seg at marihuana skal være prestasjonsfremmende for en sprinter. Det er heller ingen forskning som tyder på det.
Den diskusjonen er riktignok ikke lagt helt død i antidopingmiljøet. Enkelte påpeker at det kanskje kan hjelpe utøvere i noen idretter med å redusere stress eller smerter. På den annen side kan marihuana også ha negativ effekt på idrettsprestasjoner.
Dopingreglene handler imidlertid om mer enn å skape rettferdige konkurranser.
Tre kriterier
Skal et stoff havne på dopinglisten til Verdens antidopingbyrå (Wada), må to av tre kriterier oppfylles:
Det er prestasjonsfremmende.
Det er helseskadelig.
Det skader idrettens anseelse.
Noen vil altså hevde at det første kriteriet er relevant, selv om det ikke er bevist. De to øvrige er nok viktigere årsaker til at stoffet står på listen.
Begge grunnene henger tett sammen med samfunnsutviklingen. De er bilder på at idretten aldri står isolert fra samfunnet for øvrig.
Hva med alkohol?
I USA er Oregon en av mange delstater som har legalisert marihuana. Det samme har skjedd i en rekke land. I langt flere land pågår debatten om ruspolitikk, også i Norge.
Dette er debatter der frontene ofte er steile.
I hvilken grad marihuana er helseskadelig og skader idrettens anseelse, vil derfor avhenge av hvem du spør.
Særlig punktet om «idrettens anseelse» fremstår subjektivt. I noen miljøer vil marihuanabruk blant idrettsprofiler skade idrettens omdømme. I andre miljøer vil det ikke gjøre det.
Samtidig kunne alkohol enkelt oppfylt de to kriteriene. Men det står ikke på idrettens dopingliste.
Grunnen ligger utenfor idretten.
USAs «War on drugs»
Marihuana kom på dopinglisten da USA brukte mye krefter på «War on drugs» (krigen mot narkotika).
Narkotikabruk skulle bekjempes, og myndighetene ville også ha det renset vekk fra idretten. Det inkluderte marihuana.
Amerikanske myndigheter sendte penger til Den internasjonale olympiske komité (IOC).
– Vi løfter olympiske utøvere opp på sokler for at barn i hele verden skal se opp til dem som forbilder. Det er viktig at de sender et rusfritt budskap, sa Barry McCaffrey i 1998. Han var narkotikasjef under Bill Clintons presidentskap.
Daværende Wada-president Dick Pound har innrømmet at det var et press. Dopingjegerne ville ikke gi inntrykk av at de var likegyldige til et stoff som var ulovlig i samfunnet.
– Det ville ikke sett bra ut. Men nå tenker jeg at det ikke er prestasjonsfremmende, sier Pound til The Washington Post.
Fra sponsorflukt til åpne fortellinger
Spørsmålet er om dopinglisten skal være farget av politikk. Det blir i hvert fall mer problematisk når holdningen endres i ulike deler av verden. Dopingreglene er internasjonale.
At tidene forandres, trenger man ikke forlate idrettsverdenen for å se.
Da bilder av Michael Phelps’ marihuana-røyking spredte seg i 2009, ble det bråk. Den amerikanske svømmekongen mistet sponsorer.
Nå forteller flere idrettsstjerner i USA åpent om bruk av marihuana til medisinske formål.
NBA har sluttet med tilfeldig testing for stoffet. NFL utestenger ikke lenger spillere som tester positivt. Det er satt i gang studier for å se om marihuana kan ha en smertestillende effekt for utøvere.
Biden kom på banen
Organisasjoner som ikke er direkte involvert i OL, er ikke bundet til slavisk å følge Wada-reglene. Det må imidlertid det amerikanske friidrettsforbundet.
Derfor ble Sha’Carri Richardson utestengt.
Det har skapt så stort engasjement at til og med USAs president Joe Biden har uttalt seg. Han sa at regler er regler, men at det «er en annen sak» om de bør forbli slik.
Reglene er justert før. Grensen for hvor mye marihuana som må finnes i blodet, ble hevet etter London-OL i 2012. Lengden på mulige utestengelser er forkortet.
Nå vil diskusjonen være om stoffet skal fjernes helt fra listen.
Richardson vet at hun brøt idrettens regelverk. Hun har erkjent at hun gjorde en feil, og hun har beklaget.
Samtidig ba hun om forståelse. Hun henvendte seg til det amerikanske folk.
– Ikke døm meg, fordi jeg er menneskelig. Jeg er deg. Tilfeldigvis løper jeg bare litt raskere, sa hun.
Heldigvis tyder alt på at hun får flere muligheter til å vise frem farten.
Fra slummen til historisk rask: – Jeg solgte undertøy og søtsaker for å få råd til skolelunsjen