Da den korte pressekonferansen med det norske Davis Cup-laget var over på Oslo Tennisarena, satte Capser Ruud seg i et lite glassbur med utsikt over banen hvor Norge denne helgen spiller mot Barbados i den tradisjonsrike turneringen.
Der ble han i tur og orden intervjuet av alle landets store medier. Det er ingen tvil om hvem som er den store stjernen i norsk tennis, og det er ingen tvil om at 21-åringens prestasjoner det siste året har gjort noe med interessen her i landet for denne verdensidretten.
Han er allerede rangert som verdens 36. beste spiller. Det er bedre enn noen landsmann har klart før ham. Det var heller ingen nordmann som hadde vunnet en ATP-turnering før Ruud gikk til topps i Argentina Open i februar.
Sist helg spilte han seg til en ny finale, men den endte med tap.
Ruud er på ingen måte alene om å slå hardt fra seg internasjonalt. De siste årene har det vokst frem en ny generasjon, norske idrettsutøvere. De hevder seg ikke bare på snø og is, men i grener som sjeldent eller aldri tidligere har vært forbundet med rødt, hvitt og blått.
Kanskje ikke typisk norsk
Playstation-generasjonen generelt har kanskje noe å gå når det kommer til forholdet mellom stillesitting og fysisk aktivitet, men enerne viser en dedikasjon og vilje til å bli best som legges merke til langt sør for Skagerrak.
– Jeg tror at alle de utøverne som nå begynner å hevde seg i internasjonale idretter, er litt ekstra sultne. Kanskje skjer det fordi det har vært litt mangel på internasjonale stjerner fra Norge. Vi har ikke vært bortskjemte med det, sier Ruud.
Han ser en generasjon med jevnaldrende som ikke er redde for å satse, selv om de kommer fra «lille Norge».
– Det er kanskje ikke typisk norsk å satse så hardt som vi har gjort, men vi har fått det til, er dedikerte og flinke. Jeg håper det er starten på noe veldig, veldig stort, sier Ruud.
Ikke kult å være useriøs
Da lagleder Anders Håseth presenterte den norske Davis Cup-troppen onsdag, trakk han frem Ruuds holdninger og seriøsitet som et forbilde for resten av det unge laget.
– Han synes ikke det er noe kult å være useriøs, sa Håseth.
Ruud tror selv at akkurat dette er en av hovedgrunnene til at han er kommet dit han er i dag.
– Jeg liker å være dedikert og legge ned mye arbeid i det jeg gjør i hverdagen. Du må selvfølgelig vinne kamper, men jeg har lært at slaget står i hverdagen. Klarer du å være seriøs hver dag over lengre tid, så gir det deg en fordel i forhold til konkurrentene dine, sier Ruud.
Han spiller som regel to-tre timer tennis hver dag, men det går også flere timer til den noe kjedeligere delen av jobben. Den skal sørge for at han ikke blir syk eller skadet. Restitusjon, spising, styrketrening og tøying tar mye tid.
Han vil for alt i verden unngå å gå glipp av en treningsøkt. Derfor har han for eksempel ikke vært i en alpinbakke på fem år. Ruud føler selv at han er en habil skikjører. Det hjelper imidlertid lite hvis det kommer noen og kjører ham ned bakfra.
Helgene kan for mange ungdommer bety hytteturer, fester eller mye tid med venner.
– For meg har det vært da jeg kan legge inn ekstra trening og ekstra timer med pappa. Han har hjulpet meg til å få en god innstilling og bli seriøs, sier Ruud.
Det er ikke mange ukene siden han passerte pappa Christian Ruuds bestenotering på verdensrankingen. Han nådde aldri høyere enn plass 39.
Casper Ruud
Nok en barriere å bryte
Nå er det altså Davis Cup som gjelder. Turneringen for landslag gir ikke poeng på den individuelle ATP-rankingen.
– Det gir ære og er en annen følelse. Norge har aldri vært i den øverste divisjonen, nå prøver vi å komme oss dit, sier Casper Ruud.
Skal det skje, må først Barbados slås denne helgen. Neste runde er i september. Med seier også der vil Norge være klare for en siste kvalifiseringsrunde i mars neste år.
Der vil en plass blant de 16 beste i den øverste divisjonen ligge i potten. Det er langt frem dit, men Casper Ruud er allerede godt i gang med å skrive norsk tennishistorie.