– Det er et problem man ikke på noe som helst måte kan neglisjere, sier Nossum.

VG har den siste tiden skrevet flere historier om hvordan spiseforstyrrelser har rammet langrennsutøvere og i toppidretten.

I fjor mottok Sunn Idrett 215 henvendelser knyttet til spiseforstyrrelser generelt. Økningen fra året før er stor: Det kom 67 prosent flere henvendelser via chat, i tillegg til 86 prosent økning i henvendelser på e-post og telefon.

Nossum er usikker på om hans elever er gode nok forbilder når det kommer til temaet.

– Det desidert viktigste er å ha energi. Jeg vet at det er mange som tenker «oi, kan du spise det her» hvis noen av mine utøvere tar seg en bolle. Jeg tror folk ville fått sjokk over hvor mye godteri og bakst vi spiser hver eneste dag. Det er alt så mye på grunn av det enorme energibehovet utøverne har som følge av all treningen, sier Nossum.

– Hadde folk sett alle godteriposene jeg bærer fra butikken, tror jeg folk hadde fått sjokk.

Landslagsutøverne spiser også store mengder kaker og bakervarer, ifølge sjefen.

– Vi prøver å være så gode rollemodeller vi kan innenfor prestasjon. Så kan det hende at vi må bli flinkere til å vise at prestasjon avhenger av å ha nok energi. Prestasjonen faller som ei kule hvis vi ikke har energi, og energi får du gjennom mat, sier Nossum.

Landslagsutøver Harald Østberg Amundsen sier det alltid er et bord med godteriskåler på samling.

– Det er en synd at det er en økning og at unge sliter med det. Da jeg var yngre var det ikke på kostholdet vi tenkte at vi skulle hente marginer, og det er feil vei å gå. Utvikling skjer på trening, så handler det om å fylle på mest mulig imellom økter. Vi spiser som hester på samling, sier Amundsen.

– Jeg tror dessverre folk har tilegnet noen utøvere et glansbilde at de er gode fordi de er tynne og har et kroppsideal-fokus. Der blir det en «mismatch», og det kan være at vi ikke har vært gode nok rollemodeller med å vise hva vi prioriteter. Det handler ikke om vekt, det er en ekstremt lite detalj, sier Nossum.

Han er tydelig på at han ikke er særlig opptatt av sine eliteutøveres vekt, og kun ved et par tilfeller tidligere har han anbefalt å finjustere vekten til utøvere i voksen alder.

– Blant barn og ungdom er det helt feil å ha fokus på det. Da kommer du ingen vei. Du må ha energi. Men jeg har full forståelse for at ungdomstiden er vanskelig. Kroppen endres seg nærmest dag til dag med pubertet, og vi har kroppsidealer fra alle kanter, enten fra idretten eller sosiale medier. Det presset er vanvittig stort, sier Nossum.

OPPLEVD TILFELLER: Simen Hegstad Krüger og Hans Christer Holund mener spiseforstyrrelser er et problem i langrenn. Foto: Beate Oma Dahle

Flere av landslagsløperne forteller at de har sett tilfeller av utøvere med anstrengt forhold til mat i løpet av sitt liv idretten.

– Jeg har sett tilfeller hvor jeg har tenkt «dette ikke er bra». Jeg mener trenere som er borte i dette må vite hvordan man håndterer dette sammen med foreldre. Man må lære seg å oppdage dette på et tidlig tidspunkt. Det er ikke i matveien du henter marginer, selv ikke når du er senior. Det er på trening, sier Amundsen.

– Det er en vanskelig greie for de som er rundt. Det er vanskelig å vite hvordan man skal gå frem. Jeg tror at om man har et åpent forhold til dette med mat, vil det være lettere å si ifra. Det som er skummelt og skadelig er om det blir ryktebasert og hvisking, sier Simen Hegstad Krüger.

– Vi har alltid vært klar over at spiseforstyrrelser har vært et problem. Jeg tror ikke vi kommer til en dag hvor det ikke er et problem mer, men det er viktig å opplyse om konsekvensen ved å være for lett. Det går utover helsen. Så er det ikke alltid man går fortere på ski. For min del må jeg ha litt muskler. Prøver jeg å bli lettere, blir jeg for svak, sier Hans Christer Holund.

Langrennssjef Espen Bjervig mener hvert tilfelle som reddes er viktig.

– Spiseutfordringer er i mange forskjellige idretter og i samfunnet ellers. Det vi innenfor langrenn må ta ansvar for er hvordan vi kan forebygge hvert eneste tilfelle. Vi har helseattesten som er et bra apparat for å finne avvik, men den hjelper ikke nedover blant de unge. Vi går gjennom det på trenerkurs, men vi må bli flinkere til å nå ut til foreldre og trenere om at dette er et tema man må snakke om, sier Bjervig.

Har du en mistanke om at du selv eller noen du kjenner sliter med spiseforstyrrelser? Ring 22 94 00 10, informasjons- og krisetelefonen til Spiseforstyrrelsesforeningen.