Kranglene med Skiforbundet har vært godt bevarte hemmeligheter – inntil nå.

I boken «Hele historien» trekker imidlertid Johaug frem to hendelser som har gjort forholdet til forbundet iskaldt.

Den ene tilbake til våren 2012 og et møte med daværende generalsekretær i forbundet, Stein Opsal. Der var temaet om Therese Johaug kunne sette merkenavnet sitt på en sokkekolleksjon.

ÅPNER OPP: Therese Johaug, her fra Gyldendal forlags lansering av høstens bøker. Der kommer den tidligere skistjernen med sin egen biografi. Foto: Hanna Kristin Hjardar / VG

Det utløste svært ampert stemning og Johaug husker det hun omtaler som Opsals tordentale.

«Hvis du gjør dette, Therese, så nekter vi deg å konkurrere, da får du ikke lov til å konkurrere i mesterskap de neste åra. Du kan gå ut av landslaget, hvis det er det du vil. Det kan du gjøre. Men vi kan nekte deg å gå skirenn», skriver Johaug i sin bok.

«Da knakk jeg fullstendig sammen. Så sa han at vi kunne starte produksjon av andre ting, som stråhatter og badedrakter. Jeg oppfatta det som totalt useriøst».

– Tydelig ikke forberedt

VG har vært i kontakt med Stein Opsal i sakens anledning. Han forteller om en lengre prosess med teamet til Johaug.

– I et møte der flere fra hennes team, Therese selv og Skiforbundet deltok, ga vi tydelig beskjed om at vi var tvunget til å reagere dersom planene ikke ble endret. Skiforbundet hadde allerede solgt rettighetene til en viktig sponsor, sier Opsal i dag.

– Dette var det eneste møtet Therese selv deltok i, og hun var tydelig ikke forberedt på sakens alvor. Vi anbefalte flere ganger at hun heller burde gå i dialog med sponsoren som hadde kjøpt disse rettighetene, for å finne en god løsning for alle involverte.

TIDLIGERE GENERALSEKRETÆR: I Norges Skiforbund, Stein Opsal, her avbildet under et pressetreff i 2018. Foto: Berit Roald / NTB

Kan gi startnekt

Krangelen kom i en tid der Johaug hadde blitt «allemannseie» ett år etter VM-suksessen i Holmenkollen. Hun og manager Jørn Ernst vurderte alle muligheter for kommersielle samarbeid og landet blant annet på å sette navnet hennes på sokker.

Skiforbundet hadde imidlertid en avtale med klesleverandøren Swix på den tiden. De hadde såkalt bransjeeksklusivitet også for sokker. Det betyr i praksis at ingen andre utøvere kan lage egne produkter eller signere avtaler med konkurrerende selskaper.

Dersom utøverne ikke innordner seg kan forbundet i ytterste konsekvens sanksjonere ved å gi startnekt.

«Følte meg overkjørt»

Johaug skriver i boken at hun trodde partene skulle diskutere en løsning i møtet. Fordi Øystein «Pølsa» Pettersen fikk tillatelse til å lage luer og Kristin Størmer Steira designet tøy for konkurrerende merker.

«Var det ikke like regler for alle? Jørn argumenterte som best han kunne, men jeg var knapt i stand til å si noe som helst. Jeg følte meg helt overkjørt», skriver Johaug og legger til at beskjeden fortsatt var klokkeklar: Prosjektet måtte skrinlegges, ellers ville hun ikke få konkurrere.

Skiforbundet og Opsal firet ikke på kravene overfor Johaug.

Hun beskriver seg som sint, frustrert og lei seg i denne perioden. Men Johaug og Ernst fant en løsning: Nemlig votter og hansker, som ikke omfattes av den omtalte eksklusiviteten til Swix.

Den ble til gjengjeld svært suksessfullt og to år senere hadde hun solgt for 100 millioner kroner.

Johaug var forbanna og kom med trusler

I boken forteller Johaug om nok en hendelse der hun havnet på kant med Skiforbundet.

VG skrev om situasjonen der forbundet forhandlet med handelskjedene Coop og Norgesgruppen – to bedrifter som konkurrerer i samme marked – om ny sponsoravtale tilbake i 2018.

Det som gjorde hele saken delikat handler om følgende:

Norgesgruppen eier ASKO, et selskap Johaug og Marit Bjørgen hadde sin egen privatavtale med. Utfordringen med en eventuell avtale mellom Coop og Skiforbundet ville bli et «nei» til å fortsette privatavtalen med Coop-konkurrent ASKO.

Johaug forteller om et møte mellom nåværende langrennssjef Espen Bjervig og hennes egen manager.

«Beskjeden fra meg var at hvis jeg måtte si opp Asko-avtalen, så var det uaktuelt å komme tilbake på landslaget», skriver Johaug. Det ble for øvrig ikke det første møtet mellom partene.

«Jeg husker at jeg var forbanna og ga igjen klar beskjed. Å få beholde min Asko-avtale var et udiskutabelt krav dersom jeg skulle være på landslaget.»

Espen Bjervig innrømmer i dag at forbundet, i en tidlig fase i forhandlingene med Coop, vurderte om det var mulig at de utøverne som hadde ASKO-avtaler kunne beholde disse.

LANGRENNSSJEF: Espen Bjervig, her under en pressekonferanse på Lillehammer for et snaut år siden. Foto: Geir Olsen / NTB

– Utover i prosessen opplevde vi at det ble feil å styre norsk langrenn ut fra særordninger for enkelt utøvere. Dette var også en del av totalvurderingen på avslaget fra langrennskomiteen (styret i norsk langrenn) på å inngå en avtale med Coop.

– Innspill fra utøvere og andre tilknyttet landslagene var en del av denne prosessen. I alle samtaler med Therese var det god og tydelig dialog, og hun forholdt seg profesjonelt til saken, sier Bjervig om presset fra Johaug.

Enden på visen ble uansett bra for Johaug. I siste liten kom Norgesgruppen på banen og fikk tilslaget på avtalen med forbundet – men det skapte stort bråk i ettertid.