En kjent stemme fyller turnhallen. Den kommer fra tribunen. Stemmen er den samme som nå fyller mange med mot.

Den siste uken har den gjort idrettsverdenen, kanskje også verden utenfor, til et litt bedre sted.

«Come on, you got it!» roper Simone Biles. Svart bukse. Hvit T-skjorte. Et munnbind som veksler mellom å være på og av. Biles hopper energisk, hun hoier og klapper.

På et tidspunkt blir hun så grepet av entusiasme at hun bokser ut i luften flere ganger.

Viktigere enn gull

Denne dagen ser hun lagvenninnen MyKayla Skinner vinne sølv i hopp. Et par timer senere blir Sunisa Lee bronsemedaljør i skranke.

Men det er ikke bare de amerikanske turnerne som får støtte. Også rivaler fra andre land hører ropene fra tribunen. Etterpå får franske Mélanie de Jesus dos Santos en varm klem.

Simone Biles er sportens største stjerne. Egentlig skulle hun ikke stått på tribunen. Hun skulle kjempet om gull nede på matten.

Men budskapet hun i stedet sender ut, er viktigere enn alle verdens olympiske medaljer.

En rystende overgrepsskandale er også en del av bakteppet.

Overveldet av kjærlighet

Tre dager tidligere la Biles ut en melding på Instagram:

«Den overveldende kjærligheten og støtten jeg har mottatt, har fått meg til å innse at jeg er mer enn mine prestasjoner. Det er noe jeg aldri virkelig har trodd før.»

Med de to setningene satte hun ord på noe som bør få oss alle til å stoppe opp og tenke. Ser vi menneskene rundt oss for hvem de er, eller lar vi prestasjonene deres definere vårt syn på dem? Det gjelder ikke minst hvordan vi ser på oss selv.

Ingen lagde mer lyd fra tribunen enn Simone Biles. Foto: Martin Slottemo Lyngstad

Kritikken druknet

Biles trakk seg underveis i lagkonkurransen, den første øvelsen i Tokyo-OL. Hodet var ikke på rett plass. Hun forklarte at hun måtte ta vare på sin egen psykiske helse.

Hun har stått over alle de fire konkurransene siden, men tirsdag står hun på startlisten til OLs siste turnøvelse.

Den psykiske og fysiske tilstanden henger alltid tett sammen. Det gjelder særlig i turn. Utøverne flyr høyt i luften. En ørliten feilberegning kan få alvorlige skadeutfall.

Koblingen mellom hodet og utførelsen var plutselig brutt for Biles. Da var det helt riktig å gi seg. Grunnen til at det vakte oppsikt, er at slike beslutninger er så sjeldne i toppidretten.

Noen kritiske røster meldte seg. Men de sure oppstøtene druknet heldigvis i kjærligheten og støtten Biles refererer til. Flere tidligere utøvere fortalte at de skulle ønske de selv hadde turt å si nei i løpet av sine karrierer.

Trusekrav

Idretten har vært plaget av en ødeleggende kultur altfor lenge. I en del miljøer er utøverne blitt behandlet mer som medaljesankende salgsprodukter enn mennesker.

Men det er utøverne idrett handler om. Lederne er til for dem og ikke motsatt.

I år har vi sett flere tegn til at virkeligheten er i ferd med å forandres. Og det er utøverne som sitter i førersetet for utviklingen. Det burde ikke vært nødvendig, men skiftet gir likevel håp.

Ett eksempel er det norske landslaget i strandhåndball. Reglene tvinger dem til å spille i bikini. Da de stilte i EM-bronsefinalen i shorts, visste de at de kunne få bot. Det fikk de også. Men nok var nok.

Landslagets aksjon tente på debatten. Trolig blir reglene endret. Det burde skjedd for lenge siden.

Et annet eksempel er Naomi Osaka. Hun trakk seg fra store turneringer og snakket om at hun har følt seg deprimert.

Tennisstjernens åpenhet var noe av det som inspirerte Biles.

Turnskandalen

Den psykiske knekken for Biles i Tokyo kom ikke ut av ingenting.

Da OL i fjor våres ble pandemiutsatt, krøp Biles sammen i et hjørne i garderoben og gråt. Hun orket ikke tanken på ett år til med det amerikanske turnforbundet.

Bakgrunnen er en av idrettens mest opprivende saker. Biles er en del av fortellingen, men den startet ikke med henne.

Like etter OL i Rio i 2016, der Biles ble gulldronning, fløt de avskyelige avsløringene til overflaten. De handlet om den mangeårige landslagslegen Larry Nassar.

– Pur ondskap

Da Nassar i 2018 sto tiltalt i rettssalen, hadde over 250 kvinner anmeldt ham eller fortalt at han forgrep seg på dem under behandling. Mange var mindreårige da overgrepene skjedde. Nassar er dømt til fengsel i minst 140 år. Han er blitt kalt «idrettens ondeste mann».

Larry Nassar er i tre rettssaker dømt til fengsel i minst 140 år. Foto: Matthew Dae Smith / TT NYHETSBYRÅN

Enda flere kvinner har anmeldt trenere og andre i løpet av en stor opprulling av amerikansk turns skyggeside.

OL-bronsevinner Jamie Dantzscher var blant ofrene. Hun slet med spiseforstyrrelser og depresjon lenge etter overgrepene.

– Du er pur ondskap, sa hun til Nassar i retten.

Skrekkhistorien illustrerer et stort problem. Nylig publiserte World Players Association en undersøkelse. 13 prosent av idrettsutøverne svarte at de ble utsatt for seksuell mishandling som barn i idretten.

Problemene starter ikke ved overgrep. Flere har også fortalt om hvordan trenere har ledet gjennom frykt.

– Mange dikterer utøveren som soldater, sier tidligere OL-vinner i svømming Nancy Hogshead-Makar til VG.

Hva innebærer hundrevis av ofre?

Turnskandalen er en historie om ondskap. Men den er også historien om mot.

Ofrenes styrke har skapt en tryggere hverdag for dem som kommer etter dem.

Maggie Nichols var den første som rapporterte Nassar til turnforbundet. Da hun ble spurt om å bidra til en Netflix-dokumentar om temaet, nølte hun ikke.

– Jeg vil påvirke andre og hjelpe personer som kan ha gått gjennom lignende ting, forklarte hun.

Medaljevinnerne i kvinnenes hoppfinale. Mykayla Skinner (USA), Rebeca Andrade (Brasil) og Seojeong Yeo (Sør-Korea). Foto: Martin Slottemo Lyngstad

Det kan være vanskelig å ta innover seg hva «hundrevis av ofre» virkelig betyr. Angela Povilaitis var aktor i saken mot Lassar. For henne kom åpenbaringen under en prisutdeling etter rettssaken. 150 av kvinnene skulle opp på scenen for å motta en pris.

– Det slo meg hvor mye én mann kan ødelegge. Men det slo meg også hvor sterke kvinnene var sammen, sa Povilaitis til Indianapolis Star.

Stjernens erkjennelse

Hundrevis av ofre er blitt til ansikter og skjebner.

Det tok tid før Biles forsto at også hun var blitt utsatt for seksuelt overgrep av landslagslegen. I 2018 skjønte hun det.

Biles sendte ut en melding på Twitter som skulle få stor oppmerksomhet.

«De fleste av dere kjenner meg som en glad, sprudlende, energisk jente. Men i det siste ... Jeg har følt meg litt ødelagt, og jo mer jeg prøver å stenge ute stemmen i hodet mitt, desto høyere skriker den», skrev Biles.

Hun avsluttet meldingen med en hashtag: #MeToo.

Simone Biles’ stemme betyr mye for mange. Foto: Martin Slottemo Lyngstad

Avslørende svar

I etterkant har både hun og andre utøvere vært opprørt over det de mener er et manglende oppgjør med egen fortid i amerikansk turn.

Ledere skal ha visst uten å gripe inn. Nassar fikk en stund jobbe videre ved et universitet fordi det ikke ble varslet.

Tidligere turnsjef Steve Penny ventet flere uker med å varsle FBI om anklagene mot Nassar. Han er en av flere idrettstopper som forsvant fra sine roller etter avsløringen. Nå er han beskyldt for å ha ødelagt eller gjemt dokumenter. Rettssaken ble utsatt på grunn av pandemien.

Fortsatt består ubesvarte spørsmål om hvem som visste hva.

Da Simone Biles ble intervjuet av New York Times før OL, sa hun at hun skulle representere USA og mørkhudede jenter verden over. Hun skulle ikke til Tokyo for å representere det amerikanske turnforbundet.

Spesielt ett svar forteller mye om presset idrettsstjernen har kjent på i mange år. Det var da hun ble bedt om å løfte frem karrierens lykkeligste øyeblikk.

– For å være ærlig, er det trolig fritiden min.