Det går frem i en avgjørelse fra Norges Skiforbunds lov- og påtaleutvalg som VG har lest.

Brevet til advokat Pål Kleven, som representerer både Johannes Høsflot Klæbo og de norske alpinistene i sakens anledning, gir utøverne en seier i spørsmålet om hvem som eier deres markedsrettigheter, nærmeste bestemt «image rights», eller på godt norsk bilderettigheter.

FORNØYD: Johannes Høsflot Klæbo, her under verdenscupen på Lillehammer for noen uker siden. Foto: Heiko Junge / NTB

Utøverne legger ikke skjul på at de er glade. Klæbo, som i disse dager forbereder seg til verdenscupen i Davos, sier følgende til VG om saken:

– Vi er svært fornøyde med at utvalget enstemmig har landet på denne avklaringen, sier han og fortsetter:

– Det er viktig at vi utøvere har medbestemmelsesrett i forhold til hvor mye og hvordan skiforbundet kan benytte våre navn, bilder og andre personlige særpreg i kommersielle sammenhenger.

For i lang tid har det vært en uenighet mellom partene i akkurat dette spørsmålet. Det har vært av en så viktig art at de engasjerte advokat for å sikre at lov- og påtaleutvalget i Norges Skiforbund behandler nettopp dette spørsmålet.

Den ferske avgjørelsen vil trolig endre maktforholdet mellom utøvere og forbund.

I deler av en lengre uttalelse (som fremgår nederst) fra alpinistene – med blant annet Lucas Braathen og Aleksander Aamodt Kilde – forteller de om stor tilfredshet.

– Vi og skiforbundet sammen må bli enige om hvor stor andel av våre «image rights» de kan videreselge til sine sponsorer og vilkårene for dette, skriver de – og påpeker litt senere følgende:

– Da er det lettere for oss å vite hvilke sponsorer vi kan inngå avtaler med og hva vi kan tilby dem.

Klæbo ble refset

Så hvorfor er dette spørsmålet så viktig? Et godt eksempel finner vi noen år tilbake i tid.

I dag er det slik at når en utøver skriver under på en avtale med forbundet, gir vedkommende i praksis bort sine markedsrettigheter som forbundet kan selge til sine sponsorer.

Utøverens lojalitet overfor disse gjelder i teorien 24 timer i døgnet gjennom hele året og i alle kanaler.

Men sommeren 2019 skrev NRK hvordan Klæbo sterkt mislikte å bli irettesatt av eget forbund. Skistjernen hadde den gangen lagt ut et bilde av seg selv i sosiale medier på påsketur på fjellet.

SKAPTE KONFLIKT: Dette bildet av Johannes Høsflot Klæbo på påskefjellet skapte splid mellom ham selv og skiledelsen. Det var bruken av denne nikkersen som var stridens kjerne. Foto: Skjermpdump Instagram

Han hadde på seg en nikkers av et annet merke enn landslagets egen klessponsor.

Denne sponsoravtalen sikret forbundets klesleverandør en såkalt bransjeeksklusivitet. Med andre ord kunne ikke Klæbo bruke andre merker og legge det ut på sosiale medier, selv om han var på ferie.

Klæbos «nikkers»-historie er ikke unik, ifølge Kleven, som til daglig jobber i advokatfirmaet Kleven & Kristensen DA.

Han er en av Norges ledende advokater innen idrettssektoren og jobber primært for særforbund og fotballklubber, men bistår også toppidrettsutøvere.

Konfliktfylt område

Kleven påpeker at i en verden der sosiale medier har vokst voldsomt og flere utøvere har blitt store influensere, har deres sosiale medier-kontoer blitt svært ettertraktede markedsføringskanaler.

Det har naturligvis også økt verdien på utøvernes bilderettigheter.

– Når særforbundenes sponsoravtaler setter begrensinger på hva utøverne kan legge ut av personlige bilder på egne kanaler uten at utøverne er involvert eller har gitt sitt samtykke på forhånd, er det naturlig at det oppstår konflikter, sier Kleven.

– Utøverne føler seg overrumplet. Den nødvendige gode relasjonen mellom forbundets sponsor og utøver vil svekkes.

HAR BISTÅTT UTØVERNE: Pål Kleven i advokatfirmaet Kleven & Kristensen DA. Foto: Kleven og Kristensen DA

Nå forventer Kleven at forbundet og utøverne sammen bli enige om hvor mange sponsorer som kan bruke bilder og film av utøverne i markedsføringsøyemed, og på hvilken måte dette kan benyttes.

Han mener videre det vil redusere antallet konflikter betraktelig når landslagsavtalene skal skrives under ettersom utøverne har akseptert hvordan forbundet bruker deres rettigheter.

– Dette er helt avgjørende for å opprettholde en bærekraftig landslagsmodell, sier Kleven.

GENERALESEKRETÆR: I Norges Skiforbund, Øistein Lunde, her under en pressekonferanse i 2020. Foto: Terje Pedersen / NTB

Forbundet vil forbedre

Konstituert generalsekretær i Norges Skiforbund, Øistein Lunde, skriver følgende i en e-post til VG om hva forbundet gjør i lys av lovutvalgets uttalelse.

«Vi deler lovutvalgets oppfatning av viktigheten av godt samarbeid mellom forbund og utøvere om forvaltningen av markedsrettighetene og utøvers medvirkningsplikt knyttet til forbundets sponsoravtaler».

«Fram mot neste sesong vil vi derfor legge opp til en forbedret og tydeligere dialog med landslagsutøverne om omfanget av deres markedsforpliktelser og medvirkning».

Managerpappa Haakon Klæbo sier til VG at de hele tiden har vært klare på at det må til en bedre kontroll over hvordan forbundet forvalter utøvernes personlige markedsrettigheter.

Det er dette som har vært deres tema for diskusjoner og tøffe kamper med forbundet tidligere.

– Nå har lovutvalget enstemmig slått fast at det nettopp er utøverne som har eiendomsretten til sine såkalte «image rights», og at forbundet ikke står fritt til å utnytte disse, sier han og legger til at det er godt med en endelig avklaring.

MANAGERPAPPA: Haakon Klæbo (høyre), her sammen med sønnen Johannes og morfar Kåre Høsflot. Foto: Geir Olsen / NTB

Selv har de opplevd å bli hørt og fått noen egne tilpasninger for den 26 år gamle skistjernens utøveravtale.

Han understreker at det ikke har handlet om grådighet fra deres side, men ønsket å klargjøre grensene for eiendomsretten til bilderettighetene. Nå tror han de slipper misforståelser.

– Nå når lovutvalget har uttalt hva det mener om jussen, vil det nok bli lettere både for Johannes, de øvrige utøverne i NSF og for NSF selv å håndtere dette i fremtiden. Vi setter også pris på at denne saken er løst.