Tiden der bare fremgang er godt nok, er tilbakelagt for Ole Gunnar Solskjær. Fredagens nyhet om at Ronaldo er på vei inn portene på Old Trafford igjen, vil garantert ikke minske presset på Solskjær.

Søndagens ligakamp mot Wolverhampton blir et slags jubileum for Solskjær. Da leder han Manchester United for 100. gang i Premier League. En bedre 100-kampers gave enn Cristiano Ronaldos overgang fra Juventus kunne nordmøringen knapt ha fått.

Tre gode Ronaldo-grunner

Her er tre grunner til at han er perfekt match for Manchester United og Solskjær akkurat nå:

  1. Portugiseren er en spiller som mer enn noen annen i fotballhistorien personifiserer begrepet vinnerkultur, og som til overmål har vært en del av det i klubben han nå returnerer til.

  2. Han er et symbol og et merkenavn. Superstjernen vil ta av trykket for alle andre på laget både i garderoben og på banen, og med det gi dem bedre arbeidsforhold.

  3. Ronaldo er 36 år. Normalt tynger en slik alder for en angrepsspiller. Men han har vist senest sist sesong at han fortsatt har ferdighetene, fysikken og sulten til å prestere på toppnivå.

Med Ronaldo på banen for United i Gdansk 26. mai kunne kanskje historien ha vært en annen. Dette var kvelden Solskjær og mektige Manchester United skulle gjøre slutt på trofétørken under nordmannens tid som sjef. Alt de trengte var å beseire «lille» Villarreal for å vinne Europa League. Vi vet hvordan det endte. Tapet etter straffesparkkonkurranse gjør at 48 åringen overfor mange fortsatt må bevise at han er mer en vinner enn en nesten-manager.

God treffprosent på kjøp

Likevel er hans posisjon tryggere i dag enn noen gang etter han ble midlertidig ansatt 19. desember 2018. Forlengelsen av kontrakten han nylig undertegnet skyldes flere faktorer styret og eiere er fornøyde med:

  • Treffprosenten på dyre kjøp har vært god, med kjøpet av Bruno Fernandes som det viktigste.

  • Viljen til å gi unge spillere fra eget akademi en mulighet har tatt opp en lang tradisjon i klubben, fra Sir Matt Busby til Sir Alex Fergusons tid som sjefer.

  • Hans engasjement for klubb – ikke bare førstelag – har gitt akademi og administrasjon litt av følelsen mange hadde av fellesskap under Ferguson igjen.

  • Sportslig fremgang. De tok åtte poeng flere forrige sesong enn den før, og avanserte fra tredje- til annenplass på tabellen.

Likevel er det kanskje en annen faktor som har betydd like mye: Troen på kontinuitet som suksesskriterium. Det bærende argumentet har de funnet ved å løfte blikket 50 kilometer vestover, mot Liverpool og Jürgen Klopp.

Premier League-managere etter 99 kamper:

Manager Kamper Seier Uavgjort Tap Mål Poeng
Mourinho (Chelsea) 99 73 18 8 185-54 237
Guardiola (Man City) 99 73 15 11 248-83 234
Ferguson (Man United) 99 62 24 13 178-79 210
Pellegrini (Man City) 99 64 17 18 230-98 209
Mancini (Man City) 99 61 19 19 198-84 202
Wenger (Arsenal) 99 53 30 16 155-70 189
Dalglish (Blackburn) 99 55 23 21 162-95 188
Klopp (Liverpool) 99 53 28 18 206-116 187
Keegan (Newcastle) 99 55 22 22 182-99 187
Solskjær (Man United) 99 52 28 19 181-107 184

Tyskerens første 99 kamper i Premier League ga 1,89 poeng i snitt og en seiersprosent på 54. Solskjærs tall er nesten identiske, 1,86 poeng og 53 prosent av kampene vunnet.

Det store bykset for de helrøde kom i Klopps neste sesong. De røde fra kystbyen tok «plutselig» 22 poeng flere. Da ble grunnlaget for ytterligere forbedring tatt. Sesongen etter sto de igjen som vinnere.

Der ligger også listen for Solskjær nå. Han må gjøre som Klopp.

Ole Gunnar Solskjær gikk seirende ut av FA-cupduellen mot Jürgen Klopps Liverpool i januar. Foto Phil Noble, Reuters

Mange likheter med Klopp

Tiden der fremgang er godt nok, er trolig tilbakelagt. Han må vinne en pokal og en tittel, en av de fire mulighetene han har bør ende med et trofé. Brutalt? Ja. Men likevel en naturlig konsekvens av tre faktorer:

  • Listen han og laget har lagt ved å ende som nummer tre og to i ligaen, og være nær å vinne en cup.

  • Klubbens storhet og tradisjoner.

  • Investeringene.

Likheten mellom Klopp og hans egne 99 første kamper er mange, men ulikheten gjennom den perioden er hva det har kostet.

Klopps Liverpool solgte dyrere enn de kjøpte, mens Manchester United i løpet av Solskjærs 99 kamper har investert nesten fire milliarder norske kroner mer på spillere inn enn ut. Laget han leder nå er i stor grad hans eget lag, formet etter hans krav mer enn forrige manageres restlager. Med det følger kravene fra to hold, eiere og supportere, om tilbakebetaling i form av sølvtøy.

Opptur i vente

Er det realistisk allerede denne sesongen? Mitt svar er ja! Begrunnelsen er tredelt:

  • Raphaël Varane gir større fleksibilitet i forsvarsspillet. Med hans tempo kan de våge både å angripe med flere spillere foran ball, og sette presshøyden høyere. Det vil gi enda større trykk i den delen av spillet der de fortsatt er svakere enn særlig Manchester City: I etablert angrep.

  • Bredden i stallen er stor nok av ren kvalitet i stort sett alle posisjoner til å oppnå det alle som skal vinne en så tøff liga MÅ ha: Et høyt minstenivå og stabilitet.

  • De har kontringstrussel og tempo nok til å beseire de andre topplagene i enkeltkamper der det å spille med lavere risiko kan betale seg.

Grunnmuren er bygget såpass solid i både klubb og lag nå at en tittel bør være et naturlig krav. Spesielt nå som Ronaldo snart er tilbake der han herjet fra 2003 til 2009.