Han snakker blant annet om gamblingen, om hvordan han jobber som trener, om kritikken fra Jesper Mathisen og ikke minst hvordan han fremstår i offentligheten.

– Tidligere dreit jeg veldig i hva andre mente og syntes om meg. Jeg har modnet og skjønt at det kanskje er viktig hvordan du blir oppfattet. Nå prøver jeg å luke bort misforståelsene. Jeg kan ikke forandre meg selv totalt, jeg må bevare det jeg står for, men det går an å slipe kantene litt. Jeg vet kanskje ikke alt best selv, sier Rekdal til VG.

Han sier det er første gang han åpner opp om seg selv på denne måten i et intervju.

De to siste årene har bydd på usannsynlige opp- og nedturer for mannen bak norsk fotballhistories mest berømte spark.

I april 2019 var han ferdig i Start etter en surrealistisk prosess der han ledet laget etter at klubben hadde opprettet personalsak mot ham, før partene kom til enighet etter et ni timer langt drøftelsesmøte. Hyppige casinobesøk skal ha vært noe av det som ble reagert på av sørlandsklubben.

Det var ikke resultatene som ble hans bane på Sørlandet: Etter at Rekdal tok over Start etter 12 serierunder i 2018, var det kun seks lag som tok flere poeng. Likevel ble det nedrykk.

I et drøyt år betraktet Rekdal fotballen fra sin ekspertrolle på Eurosport. Han trodde han var ferdig i Norge. Den eneste muligheten han øynet, var trenerjobber i utlandet. Det dukket opp noen tilbud, men det ble ikke noe av.

Så, til manges overraskelse, tok han over HamKam. Laget lå på sisteplass i Obos-ligaen med tre poeng på ni kamper. Etter at Rekdal fikk jobben, er det kun opprykkslagene Tromsø og Lillestrøm som har tatt flere poeng.

– Det var mange som advarte meg. De sa det var galskap. Jeg ba dem slappe av. «Dette kommer vi til å få til», sa jeg. Det var langt ned i prestisje, men jeg fikk motbevist dem. Det var dødsdømt og latterliggjort på forhånd. Jeg er sikker på at det var mange som håpet det skulle gå i dass. «Success is the best revenge», er det ikke det man sier?

Søndag ble det klart at Rekdal forlenger med HamKam i to nye år. Og etter å ha fått ro rundt fremtiden, benytter romsdalingen anledningen til å ta et selvransakende oppgjør.

SNAKKESALIG: Når Kjetil Rekdal begynner å snakke, er det vanskelig å stoppe ham. Foto: Geir Olsen / VG

– Ekstremt urettferdig og feil

– Det er riktig at jeg snudde HamKam, men HamKam har vært med på å snu meg også, sier Rekdal mens han sitter på en nyåpnet italiensk restaurant i Hamar.

– Min stil er krevende. Jeg går rett på folk og er ganske hard, men tydelig. Men jeg har kanskje vært litt for sta og for lite tilpasningsdyktig og smidig. Nå er jeg forhåpentligvis litt klokere, innleder han.

– Hva innebærer det?

– Det kan være måten du fleiper på i garderoben, ting som blir tatt ut av kontekst. Det var lettere for 20 år siden. Nå er det fort gjort at folk blir krenket. Du ser hysteriet som skjer i samfunnet nå, du kan nesten ikke si noe som helst før noen blir krenket. Det er sånt jeg må passe på i mye større grad, sier Rekdal og fortsetter:

– Eller som at når jeg går inn i et rom, så merker jeg at det blir stille. Det er nok mange som er redde for meg. Redde for at jeg er sterk. Jeg har kjempet mange kamper alene uten behov for å alliere meg med andre, men jeg har kanskje blitt mer åpen for å bygge relasjoner. Det kan være lurt. Jeg har blitt mer oppmerksom på noen ting som jeg før tok som en selvfølge.

Han har bestilt spaghetti carbonara, men det går lang tid mellom bitene. Når Rekdal først snakker, så er han vanskelig å stoppe. Han fremstår rolig og reflektert, på et helt annet sted i livet enn etter bruddet med Start i fjor.

– Da jeg var ferdig i Start, ble jeg gjort spedalsk i Fotball-Norge. Det traff ganske hardt. Jeg følte det ekstremt urettferdig og feil. Det eneste som var av interesse, var fra utlandet. I Norge var det «nada, nada, nada». Jeg følte at kompetansen ble nullet ut i oppfatningen av en gal mann. Det tror jeg at jeg med hånden på hjertet kan si at jeg ikke er, sier Rekdal.

– Hvem er det du mener nullet deg ut?

– Det er vel ikke så vanskelig å tenke seg til. Etter Start hadde jeg i hvert fall følelsen av at «nå er jeg ferdig i Norge». Regningen for den saken der ble ganske dyr for mitt renommé. Jeg forstår det fortsatt ikke.

Han følte han sto «på bar bakke». Rett etter Start-perioden og like før coronaviruset stengte ned Europa, hadde han ulike jobbintervjuer og tilbud fra klubber på kontinentet.

Det var snakk om enten å ta over en klubb umiddelbart på våren i 2020, eller signere fra og med sommeren 2020 i en annen klubb. Det var nære, men ble aldri noe av.

– Nå har jeg på en måte begynt på nytt, sier Rekdal.

TRIVES PÅ BENKEN: Kjetil Rekdal har fortsatt store ambisjoner for trenerkarrieren. Foto: Geir Olsen / VG

Innrømmer for mye gambling

Begynt på nytt med et prosjekt i Obos-ligaen, men også begynt på nytt for å prøve å endre oppfatningen folk har av ham.

Ett av de konkrete grepene han hevder han har tatt, er å legge gamblingen på is.

– Har du vært spillegal?

– Nei, men jeg er veldig sportsinteressert. Du kan godt si at jeg er veldig opptatt av konkurranser. Jeg skjønner at det har blitt et tema, for det har tatt mye tid. For mye tid. Men det har vært min avkobling, sier Rekdal og greier ut om at han var på casino under Starts treningsleir i fjor vinter:

– Det er ingenting å gjøre på kvelden. Noen kobler av med det ene, noen med det andre. Jeg mener det får være en privatsak.

– Jeg har likt å konkurrere, men jeg har lagt det til side fordi det tydeligvis er noe som veldig mange har stemplet meg med. Det er ubehagelig. Rett og slett. Men når noen sier det lenge nok, så blir det sånn. Jeg skulle kuttet ut mye før, sier Rekdal.

UTFORSKER BYEN: Kjetil Rekdal sier han sjelden oppholder seg i gågaten på Hamar. Foto: Geir Olsen / VG

«Sjokkert» av TV 2-Mathisen

I oktober ble spillingen hans et tema etter at han ironisk kommenterte på Twitter at TV 2s fotballekspert Jesper Mathisen «har fasiten på alt».

Den tidligere Start-spilleren Mathisen svarte med en rekke beskyldninger: «Det var en gang en trener i Start som tjente to mill. i året på å sitte på kasino 14 av 15 netter på treningsleir, sitte på mobilen under treningene og møte på jobb selv om han ikke var ønsket.»

– Jeg ble sjokkert. Rett og slett sjokkert, sier Rekdal.

– Hva sier du til påstandene om at du skal ha sittet på mobilen under treninger og vært ufokusert?

– Det er helt feil. Det er ikke i nærheten. Jeg bruker teamet mitt. Gir dem tillit, gir dem ansvar og bruker tiden min på å observere. Jeg kan ikke være på spillerne hele tiden, da hadde jeg brukt opp energien på latterlige ting. Men jeg står ikke med ryggen til.

– Men jeg kunne gjort det bedre. Mye bedre. Etter hvert har jeg skjønt at det ikke er nok å observere. Gå rundt og prat, gi en klapp på skulderen, gi en beskjed om hva de skal prøve enda mer. Jeg involverer meg mer med små ting som gjør enorme forskjeller. Ingen er utlært. Jeg prøver med hånden på hjertet å utvikle meg, erkjenner Rekdal.

Jesper Mathisen sier i et tilsvar til VG at han «selvfølgelig aldri ville skrevet det jeg gjorde uten at det var bekreftet fra flere hold».

– Når det er sagt er det veldig gledelig å se at Kjetil har fått fart på HamKam, og jeg gleder meg allerede til oppgjørene mellom Start og HamKam i 2021, sier Mathisen.

KAMPHANER: I 2011 var det god stemning mellom Jesper Mathisen og Kjetil Rekdal etter Start-Aalesund. Ni år senere er de ikke like gode venner. Foto: Svein Ove Ekornesvåg / Scanpix

– Kanskje jeg har vært litt naiv

Rekdal innrømmer at han selv har hatt en rolle i at noen av jobbene hans, som i Aalesund eller Start, har endt med bitre brudd.

– Min reaksjon har kanskje vært å bli oppgitt, sta og muligens litt sint også. Når det da smeller, så smeller det for godt.

– Har du vært naiv?

– Ja, jeg har vært naiv og kanskje litt dum også. Jeg har ingen problemer med å innrømme at jeg er litt sær. Men jeg tror at skal du oppnå noe, tror jeg du må være litt sær. Men det kan godt hende det har kostet mer enn det har smakt, sier han og utdyper:

Han påstår hardnakket at «hvis jeg skal bli sett på som en suksess, så må jeg levere bedre enn andre». Rekdal mener ikke han er alene i båten. Han peker på José Mourinho som en mann som også dømmes nord og ned ved enhver nedtur. I tillegg reagerer han på måten Lars Lagerbäck ble kritisert på mot slutten av karrieren som norsk landslagstrener.

– Det er helt ufattelig at det går an. Han tok Norge 40 plasser opp på FIFA-rankingen. Jobben vår handler om å maksimere resultat, utvikle og bygge klubb helt til det sier stopp. Da blir det ofte en krasj. Det blir ekstremt negativt, det skytes mot én person fra mediene. Det synes jeg er litt rart, sier Rekdal.

– Hva synes du om norske fotballeksperter?

– Altfor mange. Altfor mange som er bombastiske. Jeg sier ikke at de ikke kan fotball, men det er mange områder de tråkker inn på som de ikke har prøvd selv: Trener, sportssjef, klubbleder, spiller på aller høyeste nivå. Likevel fremstår de som de kan det bedre enn de som har holdt på med det i 30-40 år. Innimellom blir jeg provosert av en del.

SER FREMOVER: Kjetil Rekdal ønsker å vise seg fra en bedre side. Foto: Geir Olsen / VG

– Mine aller nærmeste kjenner meg ikke igjen

Han har med andre ord ikke blitt helt tannløs. Rekdal lover at han ikke skal bli «helt soft», men at han ønsker å bli «mer omtenksom». Han vil vise mer av den han er bak lukkede dører. Som han sier, hadde hans egen kone et helt annet inntrykk av ham før de møttes.

Det samme har HamKam-toppscorer Marcus Pedersen sagt til ham: «Du er totalt annerledes enn jeg trodde du var!»

– Mine aller nærmeste kjenner meg ikke igjen når jeg blir beskrevet som jeg blir beskrevet. Det er nok riktig på en måte fordi jeg i konkurranse er veldig innbitt og konsentrert. Da pusher du alle rundt deg til å prøve å få samme vilje og holdning. Det er like mye min skyld, men det stempelet er fryktelig vanskelig å få endret på. For når det blir skrevet ofte nok, så blir det en sannhet, sier Rekdal.

Men selv om imaget skal poleres, skal ikke vinneren i ham slipes vekk.

– Det er mulig jeg hadde vært bedre stilt hvis jeg hadde vært litt litt smidigere. Men det er ikke for sent. Langt ifra, varsler 52-åringen.

– Hva drømmer du om?

– Jeg har aldri fått sjansen til å starte i en klubb som er i nærheten av toppen. Jeg vil gjerne prøve å gjøre en toppklubb til en vinnerklubb. Den muligheten håper jeg virkelig at jeg får. Men en drøm?

Rekdal tenker seg om.

– Da jeg begynte som trener, var drømmen Bayern München. Skulle jeg klart det, måtte jeg tryllet med Kaiserslautern, tatt et nytt steg i Tyskland, og så kanskje klart det. I 2003 og 2005 sa jeg nei til Hertha Berlin. Jeg valgte å bli i Vålerenga begge gangene. Timingen ble brutalt feil. Angrer jeg på det? Nei. Hadde jeg sittet med en annen karriere om jeg hadde valgt annerledes? Det kan godt hende. Nå er Hertha såpass langt unna at muligheten er veldig liten. Da må jeg en annen plass først.

– Ser du fortsatt for deg at du kan bli en topptrener, på et høyere nivå enn du har vært før?

– Ja. Du kan holde på til du er 70 år i dette yrket. Å gå fra HamKam til en toppklubb i Europa er veldig vanskelig uten et mellomsteg, så jeg må bygge meg opp.

– Har du fått med deg at Start rykket ned?

– Ja, det har jeg registrert.