Hva skal norsk idrett være?

Det skulle regjeringen finne ut av. Så kom pandemien. En planlagt idrettsmelding ble utsatt.

Samtidig er spørsmålet bare blitt viktigere.

Pandemien har rammet samfunnet skjevt. Allerede svake grupper er blitt svakere. Lite bør være viktigere enn å motvirke den utviklingen. Der kan idretten spille en sentral rolle.

Få arenaer samler så mange barn og unge fra ulike samfunnsgrupper. Det skaper enorme muligheter, men gir også et enormt ansvar.

Det er kampen idretten ikke kan tape.

355 millioner kroner

En endelig politisk plan for fremtidens idrett kommer først når vi vet mer om de langsiktige konsekvensene av pandemien. Allerede nå er det imidlertid tydelig at mangfold blir et viktig område.

Det handler om mangfold på tvers av økonomi, etnisk bakgrunn og kjønn.

Problemet var der også før koronaviruset skyllet inn over landegrensene.

Dette er bakteppet for flere tiltak kulturminister Abid Raja og regjeringen nå presenterer. Terskelen for å delta i fysisk aktivitet skal bli så lav som mulig.

For å få til det pumpes det inn 355 millioner kroner over tre år. Rundt 150 av dem er overskudd fra tippemidlene. 100 av dem er fra tre private givere. Regjeringen setter av et tilsvarende beløp.

Det skal opprettes en søknadsordning for hele landet. Ordningen skal gi spesielt tre grupper et løft:

  • Funksjonsnedsatte barn.

  • Barn som har foreldre med dårlig økonomi.

  • Jenter.

De to første gruppene handler om å få noen av dem som har slitt spesielt under pandemien, i aktivitet. Den siste handler om å gjøre noe med forskjellene i deltagelse mellom kjønn. Særlig minoritetsjenter deltar mindre i idrett.

Parentes i valgkampen

«I idrettspolitikken benyttes i stor grad brede grunntilskudd med få detaljerte føringer,» skriver regjeringen i den nye strategien.

Nå kommer tydeligere føringer. Det kan det bli mer av i fremtiden. Trolig vil det bli kamper om i hvilken grad idrettsbevegelsen skal bli styrt ovenfra.

Samtidig er det oppløftende at regjeringen understreker idrettens samfunnsrolle.

De skriver at «deltagelse i idrett har stor betydning både for den enkelte og for samfunnet».

«Koronapandemien har tydeliggjort det. Vi er blitt ekstra oppmerksomme på hvilken betydning idrett har», fastslår regjeringen.

Dette er ord som må følges opp av handling. Deler av myndighetenes koronahåndtering har gitt et helt annet inntrykk. Og i stortingsvalgkampen er idrettspolitikk knapt nok en parentes.

Blør medlemmer

Tall fra før sommeren viser at idretten blør medlemmer. Virkeligheten kan bli enda verre.

Fremover vil det danne seg et tydeligere bilde av hvor alvorlig frafallet er, og hvilke grupper som har forsvunnet.

Sikkert er det uansett at idretten har en viktig samfunnsrolle. Den må både idrettslederne og politikerne ta på alvor.