– Jeg kunne tenkt meg at en del av pengene vi bruker på smurning og gliding i stedet går til trening og utvikling. Om alle nasjoner hadde levert skiene i samme trailer, hadde det vært enklere for flere å drive med idretten og kostnadene hadde blitt redusert, lyder teorien fra den assisterende toppidrettssjefen i Olympiatoppen.

Utspillet kommer etter at Norge igjen hylles internasjonalt som vintersportsnasjon etter å ha satt rekord i antall gull under OL i Beijing (16 gull på totalt 109 medaljeøvelser). Etter etableringen av Olympiatoppen mot slutten av 1980-tallet har Norge tatt 94 OL-gull fordelt på ni vinterleker siden 1992.

65 av gullene – nesten 70 prosent – stammer fra langrenn, skiskyting og kombinert. Fellesnevneren for disse er at det kreves gode ski for å vinne – og at Norge like lenge har lagt millioner av kroner i prosjekter for slipe, smøre og glide skiutstyret best mulig.

Eksempelvis brukte Norge 14,4 millioner inn mot OL i Pyeongchang for fire år siden. Nå foreslår den norske vinter-OL-sjefen å gjøre flere nasjoner konkurransedyktige ved at utøverne leverer inn sine ski før start slik at alle får samme type smurning.

– Jeg mener det er en god tanke. En tanke Det internasjonale skiforbundet (FIS) bør se på. Og dette er jo like aktuelt for skiskyting. Hvilken type ski, med spenn og slip, bør fortsatt velges av den enkelte utøver, fastholder Helge Bartnes.

KLASSISK STIL: Norges toppidrettssjef Tore Øvrebø (til venstre) og vinter-OL-sjef Helge Bartnes. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

– Er det en erkjennelse fra deg om at Norge er for dominerende?

– Mitt motiv går mer på ressursbruk, slik at vi kan bruke pengene på trening og rekruttering samt øke mulighetene for at de minste nasjonene har er mulighet til å hevde seg om de trener riktig og nok. Et annet aspekt er helse og miljø, selv om dette har blitt bedre de siste årene, er fortsatt ikke smøring av ski helsefremmende, svarer Bartnes og sikter blant annet til fluorproblematikken i skisporten.

– Så lenge det ikke er utviklet gode nok tester for å avdekke fluorbruk (C8), bør dette være i alles interesse, legger han til.

Vurderer tiltak

Norges skipresident Erik Røste, som også sitter i styret i FIS, ble etter FIS-kongressen i fjor pekt ut til å lede en arbeidsgruppe som ser på nettopp det å kutte kostnader i nordiske grener. Der er temaet oppe til diskusjon, uten at de har diskutert et forslag som Helge Bartnes lanserer.

– Vi ser det er nasjoner som bruker en stor andel av sine midler nettopp på det du snakker om her. Det har utviklet seg sånn, det brukes store ressurser på det, og det er en del av konkurransen. Men skiverden er enig i at det bør være kostnadsreduserende tiltak i sporten, sier Røste til VG.

Kombinertsporten har allerede kommet i gang. Norgescup er på den femte sesongen med en ordning der utøverne får like ski. Det har også vært forsøkt i NM, og sportssjef Ivar Stuan sier erfaringene er kjempegode.

Også i tyske nasjonsrenn går kombinertløperne på samme langrennsski og som smøres og slipes likt, ifølge FIS’ norske renndirektør Lasse Ottesen i kombinert.

– Vi synes det er helt genialt. Kombinert er en krevende gren ressursmessig med hopp og langrenn, og med det stresset som trenerne får med å smøre og teste ski i tillegg til å være hopptrenere og langrennstrenere, fant vi ut at det er mye bedre å ta skiene inn. Jeg sa til Vegard Ulvang for tre år siden at dette dere gjøre i langrenn, sier Norges sportssjef Ivar Stuan, akkurat hjemme fra Beijing-OL med to gull og to sølv.

– Hvordan har resultatene utviklet seg? Er det stort sett de best rankede løperne som fortsatt vinner?

– Ja, resultatlisten har ikke endret seg noe. Nå har vi et grunnlag for å ta ut på faktisk kapasitet. Da ser vi hvem som er best, fastslår suksessjefen til kombinert.

Ulvang – leder av langrennskomiteen i FIS – tolker rommet litt annerledes enn Stuan.

– Det har vært diskutert i mange år. Den enkleste forklaringen er mangelen på politisk flertall, og det har det ikke vært nærheten av. Så må vi gjøre det i samspill med industrien, og et slikt fellesregime vil frata fabrikantenes insentiv for å lage et godt produkt. Det siste går på tillit. Å gi fra seg skiene til et fremmed apparat er nok ikke for alle, svarer Ulvang.

Han mener også serviceteamene består av en yrkesgruppe, som ikke vil gi fra seg jobben sin.

– Personlig er jeg klar for et system der vi flytter konkurransen fra smøreboden til skisporet og kutter kostnadene. Det har jeg argumentert for i ti år. Men det er ikke så enkelt som man skulle tro. Også blant de små nasjonene er det mange som drømmer om å vinne skirennet i smørebua. Dette er ikke uløselig, men det er komplekst, drøfter Ulvang.

– Men vi bruker altfor mye penger på det. Ikke bare i verden, men også på krets- og klubbnivå i Norge. Frankrike bruker 35 prosent av budsjettet sitt på dette, og det er dobbelt så mye som de bruker på rekrutteringslandslag. Norge tror jeg ikke en gang tør å regne på det, sier den norske FIS-sjefen.

– Hvor mye politisk vilje har Norge vist?

– De sitter på gjerdet. Jeg vil være overrasket hvis vi går bresjen for det. Sånn sett er det for så vidt interessant at dette utspillet kommer fra Olympiatoppen. Men det er ikke bare Norge som er avventende, understreker Vegard Ulvang.

NORSKE FIS-SJEFER: Lasse Ottesen, rennsjef i kombinert (til venstre) og Vegard Ulvang, leder av langrennskomiteen. Foto: NTB

Lasse Ottesen, FIS’ renndirektør for kombinert, sier at internasjonal kombinertsport har «hatt det på bordet – og kommer til å ha det bordet fremover». Han lanserer også kontinentalcupen – nivået under verdenscup – som en arena for å teste muligheter, og ifølge Ottesen har han signalisert at de også kan være en slags prøvekanin for langrenn.

Hvor aktuelt det er for kombinert, er ikke så enkelt å svare på. Vi har iallfall satt i gang en dialog og drevet litt analyse. Det går nok litt tid, og vi snakker nok ikke neste sesong, men vi er i en prosess der vi ser på mer rettferdig og mer likt for den ene utøveren fra Kasahkstan som ikke har det samme apparatet som Norge og Tyskland, forteller OL-sølvvinneren i hopp fra 1994.

– Utfordringen er at det er et marked som styrer mye. Om FIS hverken skal ha lag til å kjøpe smurningsprodukter eller kanskje ski, så vil nok en del i det markedet vil reagere sterkt. Hvis den ene skifabrikanten sier at de ikke har råd til å lage ski lenger, siden FIS bare vil bruke den andre skifabrikanten, vil det være drepen. Det er en balanse vi må diskutere, sier Lasse Ottesen.

Ivar Stuan tror ikke den norske smørekunnskapen eller en gullfordel – som har vært med på å skaffe 65 norske OL-triumfer de siste 30 årene – vil forsvinne om «universalsmurning» blir et utvidet begrep i verdenscup og mesterskap. Heller ikke i langrenn.

– Reiser du til Ruka på verdenscupstarten, ser du den finske, svenske, tyske, amerikanske, kanadiske og franske traileren stå der. Jeg tror ikke Norge er noen versting, men jeg legger merke til en ting til: Traileren der lyset er slått på tidligst om morgenen og står lengst på om kvelden, er den norske. Jeg tror vi er flinkere, mener Stuan.

– Som skimann og tidligere landslagstrener – synes du dette blir en for sosialdemokratisk tanke i en konkurranse, Røste?

– Toppidrett er ikke rettferdig i sin natur. Det handler om å forberede seg best mulig, og en del av toppidrettens natur er å være bedre enn andre på enkelte områder. Så er det også et viktig poeng at flest mulig skal ha mulighet til å være med på noenlunde like vilkår. Det er også viktig for Norge, svarer den norske skipresidenten.