«Are you kiddin me» sa speakeren over anlegget da Kilde kjørte inn og knyttet neven foran kameraet. Da trodde storfavoritten at han hadde gullet i lomma.

Men rennet skulle ta noen vendinger.

29-åringen har vunnet omtrent annethvert fartsrenn denne sesongen. Han kom inn i OL stinn av selvtillit etter en helt enorm sesong. I de kinesiske buskene lurte likevel et press han aldri har kjent på tidligere.

Han har siden han kom opp på landslaget hatt Aksel Lund Svindal og Kjetil Jansrud foran seg som nummer én i de store mesterskapene. Sistnevnte kjører likevel fremdeles, men ble kun en parentes i dette super G-rennet som Kilde ledet da kneplagede Adrian Smiseth Sejersted kjørte inn til annenplass.

«Wow», skulle det bli norsk gull OG sølv?

Nei, Mathias Mayer fra Østerrike (gull) og amerikanske Ryan Cochran-Siegle knep de to medaljene foran. Kilde sto og trippet og fulgte spent med på om bronsen skulle ryke. I så fall hadde OL vært en gedigen skuffelse for Bærumsmannen. Det er det ingen tvil om.

Ingen tok igjen Kilde. Medaljen var i havn. Han hadde stått og trippet i en følelsesmessig berg-og-dalbane med laget rundt seg i utøverområdet ti meter nedenfor målseglet. Han tok seg til hodet og tørket et par tårer før han gikk inn i intervjuområdet. Det var en tydelig lettet 29-åring som hadde begynt å frykte at det som først så ut som gull kanskje kunne blitt ingenting.

– Der satt den! Det var ekstremt emosjonelt fra i går hvor jeg var så skuffet. Mye press på skulderene. Du kommer her og har det største presset av alle her. Men i dag bare klaffet det bra, sier Kilde til VG.

– Jeg pleier ikke å være så skuffet etter et renn som jeg var i går. Jeg var ordentlig nedfor, innrømmer farts-esset.

Det er ikke vanskelig å forstå at veien tilbake fra korsbåndsskade har gått bedre enn han nesten kunne drømme om. Likevel, var det i OL han skulle få lønn for strevet. Trolig hadde han kastet verdenscupseire utfor gondolen for å få kloa i den meget pene bronseringen han nå har kledelig rundt halsen utenpå den blå deltakeruniformen.

Beijing-OL, eller de pandemiske leker, er ikke stedet hvor du deler øyeblikket med et massivt publikum, familie og venner. Kjæresten Mikaela Shiffrin er til stede, men opptatt med egne forberedelser til sitt slalåmrenn.

Les også: Kilde ble Shiffrins medisin

Shiffrin delte senere sin begeistring på Instagram:

foto
Foto: Skjermdump Instagram

Jubelbrølet fra søtteapparatet, Jansrud, Windingstad og selv dypt skuffede fjerdemann Smiseth Sejersted lot seg likevel høre langt nedover fjellskrenten i Yanqing. Og hjemme vet Aamodt Kilde at 04:00 satt det mange markante skikkelser i hans liv oppe for å følge ham.

– Tusen takk for at dere står opp. Uten dere hadde jeg ikke vært noe og jeg hadde ikke stått her. På natten skal man jo egentlig sove, men under OL er man våken, det setter jeg veldig pris på, var beskjeden hans, via VGs kamera, til dem.

De håpte, som ham, at han skulle stå øverst på pallen i løpet av Beijing-lekene.

– En gullmedalje hadde vært helt rått, men dette smaker som en gullmedalje, sier Kilde selv.

– Han er verdens beste fartskjører, men man må være best når det gjelder. Han er nok fornøyd med medalje, men gull hadde ikke vært feil, sier Sejersted til VG om Kildes bronse.

Ideelt sett hadde han selv stått på pallen, men skjebnen ville ikke at den norske jubeldagen skulle bli enda sterkere.

– Fjerdeplass er seigt, sier Sejersted i det han kommer bort til VG i pressesonen utenfor målområdet.

– Kan du ta oss gjennom den siste timen din?

– Det har vært en spesiell time. Fra overveldende glede, hvor jeg og «Aleks» krysset alt for at de andre gutta ikke skal komme foran. Én kunne gått, men ikke to. Pallen hadde vært gøy. Men de var gode de tre andre, så det er fair det. Jeg er veldig fornøyd med kjøringen ellers. Jeg gunnet, men det holdt ikke.

– Dette var mine sjanser i OL, sier han.

To minutter etter intevjuet sto han sammen med den norske troppen, med Kilde på skuldrene og jublet for lagkameraten. Fartslaget «Attacking Vikings» har alltid stått sammen. En kultur de har fått igjen for i form av enorme resultater, i en årrekke.

Kjetil Jansrud kjørte inn til 18.-plass 3,06 bak Mayer, mens Rasmus Windingstad kjørte inn til 24.-plass.

– Det er kjedelig for meg å ikke prestere sånn jeg ønsket. Det er helt greit, og jeg klarer å være realist og skjønne at det blir vanskelig. Jeg prøvde det jeg kunne, men jeg klarte ikke å holde det tempoet jeg ønsker. Og så må jeg bare innse at nivået ikke er der, sier Jansrud til VG.

Vinstra-gutten har annonsert at dette er hans siste OL. Men om det er hans siste sesong, det har han ikke bestemt enda.

– Det har vært veldig fokus på å komme seg til OL, så jeg har egentlig ikke fått gått en runde på om det blir noe mer skikjøring. Det jeg kan si, er at det hvert fall blir Kvitfjell på hjemmebane, forteller alpintlegenden.

Det kjøres verdenscuprenn i super-G og utfor på Kvitfjell 5. og 6. mars.

– Jeg tenkte det kunne gått ganske mye bedre enn det gjorde i dag. Jeg forventet mer enn jeg fikk ut av dagen, sier Windingstad til VG.