25-åringen fra Oslo ble blank i øynene under TV 2-intervjuet etter uavgjortoppgjøret i «gruppefinalen» i Nations League. På telefon til VG rett før midnatt avslører han hva han legger i beskrivelsen at det har vært en «tøff høst, også for meg personlig».

– Jeg mistet mormoren min i høst. Jeg tenkte på hva hun ville sagt hvis hun så meg være kaptein for Norge, og hva hun ville sagt om hun fikk se meg spille denne kampen. Det var det, og hvordan alle på laget ble venner på kort tid og fant sammen. Jeg ble så stolt av hele laget og hvordan støtteapparatet fikset et slikt opplegg på bare en dag, attesterer Mats Møller Dæhli.

Han ble utpekt av vikarsjef Leif Gunnar Smerud til å være kaptein til Norges kamp mot Østerrike. Dæhlis 24. for Norge. Basert på spillet hans i Wien var det neppe den siste, heller ikke når et toppet landslag er tilbake.

– Jeg er utrolig glad, stolt. Jeg ble irritert da vi slapp inn, men vi måtte ha to, og da spiller det ikke så stor rolle. Vi mistet litt strukturen da må vi måtte begynne å gjøre bytter, og folk falt ned med krampe. Der var trenerteamet «amazing». De måtte hele tiden justere etter hva som skjedde utpå banen, sier 25-åringen.

Nødlandslagets soleklart mest rutinerte var hjulvisp på venstrekanten og fremsto som signalspiller: Konstant i press med det gule bindet på venstrearmen. Han kunne dessuten ha satt 1–0 da den 20-årige debutanten Jørgen Strand Larsens lange ben spilte ham opp etter 53 minutter.

Dæhli rykket fri fra Martin Hinteregger, men Østerrike-forsvareren så ut til å være borti ham på hensynsløst nok vis til at Norge kunne fått straffe. Genk-spilleren avsluttet likevel, og med krampe i høyrebenet sendte han ballen rett utenfor lengste stolpe.

– Det var etterpå jeg skjønte det var en straffesituasjon. Problemet er at jeg er en altfor ærlig fotballspiller. Det er ikke alltid positivt. Og det er typisk meg ikke å score på den, må jeg si. Men det er greit, siden Ghayas scoret etterpå, minner han om.

– Rakk du å tenke at du kunne gått i bakken og kanskje fått straffe?

– Nei. Men er det klar kontakt, må jeg gå ned. For da er det straffe. Det er for dårlig av meg, fastslår han selvkritisk.

– Hvordan speilet underdog-feelingen laget før kamp? Føltes det som en vanlig landskamp, eller var det noe annerledes?

– Helt annerledes. Det var sykt spesielt, vi måtte bli kjent med hverandre på kort tid og hadde masse én-til-én-samtaler to-tre minutter her og der. Fantastisk hvordan alle kom med energi og humør. Da vi hadde lagt en plan, begynte vi å tro på at vi kunne gjøre en god kamp. Da kom nervøsiteten også. Da har du ikke den totale underdog-følelsen, beskriver Belgia-proffen, byttet ut med klubbkamerat Kristian Thorstvedt etter 67 minutter.

Tøff start i Genk

25-åringen forlot den tyske kultklubben St. Pauli til fordel for Genk i januar, litt overraskende for de aller fleste. På de 11 månedene har han rukket å oppleve fire trenere og at coronautbruddet avsluttet ligaen brått i vår.

Danske Jess Thorup hoppet av da han fikk overta FC København etter Ståle Solbakken, og etter at en belgisk vikar var innom, er det nå nederlandske John van den Brom som er Mats Møller Dæhlis sjef.

– Det har også vært tøft. Jeg har ikke spilt i det hele tatt og vært satt utenfor troppen. Jeg føler at sånn jeg viser i dag, er det nivået jeg har vært på hele veien. Det er ikke en lett situasjon, men jeg hadde en god følelse inn mot denne kampen, sier Dæhli og forklarer hvorfor:

– Jeg spilte en treningskamp fredag, scoret ett mål, hadde målgivende og skaffet straffe. Jeg hadde ikke spilt på to-tre måneder, så de 30 minuttene var viktige. Det er godt å få betalt når jeg har trent godt hele veien, selv om situasjonen har vært vanskelig, sier han.

Han har hatt samtaler med Genk-ledelsen om fremtiden, men det var før trenerbyttet:

– Så nå har ikke det så mye å si. Nå er det blanke ark med ny trener, og så får vi se hva som skjer. Så dette var viktig, sier midtbaneoffensiven med bare 20 minutters spilletid for klubblaget siden august.