Allerede i første serierunde ble VAR heftig diskutert i Eliteserien. VG har sett på hvordan video-dømmingen fungerer – fra innsiden.

I Drammen går Sarpsborg- angriperen i bakken.

Soleklar straffe!

Eller?

I Oslo bruker VAR-rommet 20 sekunder på avgjørelsen.

Skal de gripe inn?

Eller ikke.

Domme­dag for VAR

En situasjon oppstår på Marienlyst stadion i Drammen. Fire mil unna, på Holbergs plass i Oslo sentrum, blir det hektisk i kontrollrommet.

– Check ... Check, check!

VAR-dommer Christian Moen har sett noe.

– I am looking for a holding in the penalty area.

Da Strømsgodset og Sarpsborg 08 møtes til treningskamp i midten av mars, er det bare uker til såkalt video assistant referees – VAR – skal innføres i Eliteserien.

Nå henvender dommer Moen seg til sidemannen, han som på fagspråket kalles «replay operator». Han har åtte skjermer foran seg og får det travelt med å finne frem bilder og vinkler som kan belyse.

I viktige situasjoner går det på engelsk. Norske VAR-dommere skal kunne jobbe internasjonalt med utenlandske kolleger.

På skjermen får Moen opp det mulige straffesparket. Først i normal fart, så i sakte film.

– No, it’s not «clear and obvious». Move on!

Sjekken tar 20 sekunder. VAR griper ikke inn.

TRYKK PÅ SYMBOLET NEDERST TIL VENSTRE FOR LYD

På Marienlyst i Drammen er hoveddommer Tom Harald Hagen usikker på om han har dømt riktig. Han hører ingenting fra Oslo. Han får ikke beskjed om at VAR har sjekket ut situasjonen.

– Det har gått lang tid, så jeg regner med at de hadde sagt fra, hører vi Hagen si til dommerteamet på Marienlyst stadion.

Omstridt

I november 2021 vedtok styret i Norges Fotballforbund (NFF) å innføre videodømming i Eliteserien fra sesongen 2023. I forkant var Lillestrøm eneste toppklubb som sa nei til VAR på norsk.

Fotballsupportere har følt seg overkjørt. Mange frykter at VAR ødelegger den spontane gleden på stadion, og at tidsbruken blir et problem. Norsk Supporterallianse (NSA) jobbet aktivt mot innføringen.

– Da NFF innførte VAR, valgte vi en pragmatisk holdning. Vi vil gjøre VAR så bra som mulig for folk på stadion, istedenfor at det skal bli et helvete. Et av de store problemene internasjonalt er at tilskuere får vite at VAR sjekker noe, men de vet ikke hva som sjekkes, sier Ole Kristian Sandvik, talsmann for Supporteralliansen.

Supporterne har jobbet for å få se det samme på storskjermen på stadion som TV-seere får i stua.

– Vi har kommet ganske langt med det, men så er fortsatt holdningen vår at vi ønsker å bli kvitt VAR, sier Sandvik.

– Hva er problemet da?

– Det er mer tilpasset TV-seere enn folk på stadion. Det verste er at det dreper spontanitet. Dessuten synes jeg rettferdigheten i det er oppskrytt. VAR endrer ingenting når dommerne gjør feil – bare når det er åpenbare feil.

På årsmøtet til Vålerenga så sent som i vinter fikk supportene vedtatt at Oslo-klubben prinsipielt er mot VAR i norsk fotball, og at dette innebærer at klubben skal jobbe for at VAR ikke blir videreført i den neste TV-avtalen. Det ble etterlyst mer demokratiske prosesser.

Også på Bodø/Glimts årsmøte kom det forslag om at klubben skulle gå inn for å avvikle VAR – med begrunnelse om at norsk fotball ikke har noe å tjene på en billigversjon av et system som ikke fungerer. Men dette ble nedstemt med 42 mot 64 stemmer.

NFF har vært forberedt på bråk før årets sesong.

Den norske VAR-versjonen er heller ikke like «high tech» som den vi er blitt vant med i Champions League, Premier League eller VM.

  • Det er ikke semiautomatisk offsideteknologi, slik vi så under fotball-VM.

  • Det er ikke mållinjeteknologi.

  • På en eliteseriekamp vil det være fra fem–seks og opp til rundt tolv kameraer, avhengig av hvilket produksjonsnivå som gjelder for den enkelte kampen.

– Den norske First Price-versjonen er et problem. Med så få kameraer på enkelte stadioner, kan det være vanskelig å fange opp ting, mener Ole Kristian Sandvik.

Avgjørende

Noen dager etter treningskampen i Drammen ringer VG til Kristian Fardal Opseth, Sarpsborg 08-spissen som muligens ble snytt.

– Det er soleklar straffe, mener han.

– Jeg blir veldig usikker på hvor mye kontakt det er, forteller dommer Hagen om hvordan han opplevde det der og da.

Straffesituasjonen oppstår nesten ut av det blå. Strømsgodset-keeper Morten Sætra skulle nok valgt en annen løsning enn såledragning mot eget mål, rett foran Fardal Opseth.

Den overraskende vendingen gjør at dommer Hagen befinner seg veldig langt fra en potensielt matchavgjørende situasjon. Det blir ekstra vanskelig å vurdere.

Likevel tar ikke VAR affære.

– Jeg ser ikke noen klar forseelse, så da blir jeg litt spent på om VAR vil gripe inn, forteller Hagen.

Se for deg at omtrent det samme skjer i nest siste serierunde av Eliteserien.

La oss si at det er «seriefinale» mellom Brann og Bodø/Glimt på Stadion i Bergen. Brann må ha tre poeng for å ha håp om at «gullet ska hem».

Brann-spiss Bård Finne blir hindret av Glimts keeper i siste minutt, på stillingen 0–0. Enten straffespark og rødt kort – og mulig seriegull til Bergen. Eller ingenting.

Dommeren lar det passere. Han blir heller ikke anbefalt å se situasjonen på nytt, på en skjerm på stadion – noe VAR har åpent for.

Hvorfor skal Eliteserien bruke millioner på VAR når det ikke brukes mer aktivt i en situasjon som kan avgjøre hele ligaen?

Fasiten?

«Den norske VAR-modellen» skapte debatt allerede i første serierunde, hvor Moldes Ola Brynhildsen følte han hadde ballen over mållinjen mot Tromsø. Men mållinjeteknologien er ikke innført i Eliteserien.

Dommersjef Terje Hauge har i etterkant forklart at det er dyrt og avansert og vil kreve mye av stadionanleggene.

– Mållinje-teknologi koster, og det vil kreve flere kameraer som fanger ulike vinkler. Rent teknisk spørs det om vi har stadionene til det, sier Hauge.

I Sarpsborg følte hjemmelaget seg snytt for mål mot Bodø/Glimt, til tross for at offside-situasjonen ble sjekket av VAR. Sjekken tok nesten to minutter.

Et innlegg fra venstre havnet hos Peter Reinhardsen, som stupte ballen i mål.

– Nå sitter det noen på VAR-rommet og svetter. Når det tar såpass lang tid, tyder det på at de tegner noen linjer som er veldig tette, uttalte TV 2-ekspert Yaw Amankwah på direkten.

Spørsmålet er om Mikkel Maigaard forlenget innlegget ved å stusse den videre til Reinhardsen.

– For meg er det vanskelig å se at det er offside. Jeg tror ikke jeg treffer ballen, sa Sarpsborgs Mikkel Maigaard til TV 2 etter kampen.

Hoveddommer Ola Hobber Nilsen forteller at situasjonen nå er blitt evaluert.

– Det går kort tid fra stussen og til ballen ligger i mål. Assistenten, som er han som ser stussen, er klar i sin kommunikasjon. Og jeg skjønner raskt at det kan være snakk om noen centimeter. Jeg må melde til VAR-senteret at det har vært en berøring, slik at de kan fryse bildet på riktig sted.

Ifølge dommeren var det fem eller seks kameraer i Sarpsborg, men ingen bilder ga et tydelig svar på om Maigaard hadde vært borti ballen.

– VAR i Oslo så med andre ord ikke «en klar og åpenbar feil»?

– Nettopp! VAR måtte ha avdekket at ballen ikke var nær spilleren for at vi skulle ha gjort om og dømt mål til Sarpsborg.

– Vi sitter fortsatt ikke med fasiten da?

– Jeg skjønner spørsmålet, men for dommerteamet sitter vi på mange måter med fasiten. For når assistentdommer melder inn tøtsj, er det fordi han ser det, svarer Ola Hobber Nilsen.

– Og assistentene er godt opplært i at hvis de ikke ser noe eller er i tvil, skal det passere.

«Soleklart»

VAR-rommet i Oslo i mars: Hadde VAR-dommer Christian Moen gjort det samme om det hadde skjedd i siste minutt av en seriefinale?

– Det må jeg øve meg på, for vi må sørge for at vi ikke lar oss påvirke for mye av type kamp. Og akkurat det er vi jo vant til som dommere. Jeg mener at dette ikke ville vært en sjekk i en seriefinale heller.

Hva om Tom Harald Hagen hadde dømt straffespark til Sarpsborg 08 i Drammen?

Heller ikke da ville VAR-dommer Christian Moen ha «grepet inn».

– Dette er en «morsom» situasjon, for her ser vi jo alle at det er en holding. Men det er et viktig prinsipp ved bruk av VAR at det skal være clear and obvious. Det skal være veldig tydelig for alle at dette er et straffespark, sier Moen.

For offeret Kristian Fardal Opseth er det soleklart, altså helt obvious.

– Han får et dårlig touch, og jeg kommer på åpent mål. Han tar tak i meg og river meg over ende, beskriver spissen handlingen til Strømsgodset-keeper Morten Sætra.

– Hva tenker du om at VAR ikke ber dommeren om se på den?

– Jeg forstår at de mente det var soft contact. Og det er det absolutt ikke.

VAR hviler på en rekke prinsipper, som skal gjelde i hver kamp.

Det første er at VAR bare kan bistå dommeren i tilfeller der det er en «klar og åpenbar feil» eller «en alvorlig oversett hendelse» – i forbindelse med:

  • Mål/ikke mål.

  • Straffespark/ikke straffespark.

  • Direkte rødt kort (ikke to gule).

  • Feil identitet.

Hadde VAR kjent hvor hardt Strømsgodset-keeperen dro i ham, ville de ha ombestemt seg, mener Fardal Opseth.

– Men jeg har forståelse for at det er vanskelig å si hvor hardt han faktisk tar i, og hvor mye jeg hjelper til. Det er ekstremt vanskelig selv om vi får se TV-bilder, sier han.

– Spillere er jo flinkere og flinkere til å hjelpe til.

– Deg selv inkludert?

– Nei, det var det jeg sa til dommeren, at «du må vite at det der får ikke jeg til», sier sogningen.

Tom Harald Hagen har sett TV-bildene. I ettertid synes dommeren det er noe som taler for straffe, men han synes også at det ser ut som Fardal Opseth går lett i bakken. Han mistenker ikke filming heller.

– Hadde jeg blåst straffe, ville det vært full backing fra VAR. Det er vi enige om. Når målet er å legge listen høyt for når vi skal ha en intervention, tenker jeg det er riktig at VAR ikke griper inn her, sier Hagen.

Dommeren befant seg på midtbanen, ingen god plassering når han skal vurdere en situasjon i straffefeltet. Kunne eller burde han selv ha bedt VAR om få se situasjonen på nytt?

Det åpnes for dette når dommeren mistenker en alvorlig glipp. Men dette skjer svært sjelden, og terskelen er veldig høy.

– Min oppgave er å dømme som om det ikke er VAR. Jeg ser ingen klar forseelse, og da skal jeg heller ikke blåse, sier Hagen.

Dommersjef Terje Hauge i NFF vil ha en klar og tydelig kampleder banen:

  • Det er bare hoveddommer som kan ta den endelige avgjørelsen.

  • VAR har samme status som andre assistenter.

Ting som kan etterprøves – som en offside, om ballen var ute eller ikke – kan riktignok avgjøres på VAR-rommet. Da behøver ikke dommeren nødvendigvis ut for å se på skjermen.

Alt som handler om skjønn og tolkning, skal hoveddommeren avgjøre.

Og selv om kravet er «clear and obvious» for at VAR skal anbefale at dommeren ser på TV-bilder, håper Hauge at dommere er tøffe nok til å stå på egen beslutning – når de står inne for den.

– Hvis dommeren mener han har dømt riktig, skal jeg juble den dagen våre dommere står for sin avgjørelse, sier dommersjefen.

Hauge kommer også med en liten advarsel til spillere som over tid opptrer på grensen av det lovlige. Det kan «sladres» fra VAR-rommet.

– I pausen er det lov å snakke sammen, for eksempel at «nummer 15 går igjen og igjen». Dommerne blir et team som skal gjøre hverandre gode, sier han.

Bakrommet

Denne marsdagen er det fire personer som følger Strømsgodset – Sarpsborg 08 fra Holbergs plass i Oslo:

  • VAR-dommer Christian Moen.

  • AVAR (assisterende VAR) Emilie Rodahl Torkelsen.

  • Replay operator William Cawley.

  • VAR supervisor Odd Jarle Larsen.

Når det oppstår noe, ber VAR om bilder fra replay operator, mens AVAR fortsetter å følge kampen live i tilfelle det kommer nye situasjoner.

Rommet er fylt av med en haug med skjermer. Det har kapasitet til å følge en hel eliteserierunde samtidig – noe som vil skje i de to siste serierundene.

Da kan det komme til å koke litt.

Men nå er det stille. Lite skjer. Korte beskjeder gis. Både VAR og AVAR kan kommunisere direkte med hoveddommer i Drammen. Men det kommuniseres lite med ham. Det handler om å ikke forstyrre for mye.

Lyden fra hele dommerteamet får derimot supervisor Odd Jarle Larsen og de andre VAR-dommerne på øret.

Det handler om å være klar når den ene viktige situasjonen oppstår. Og den kan komme når som helst.

Små ting, som et potensielt frispark midt på banen, registreres. Det er en arbeidsmetodikk som gjør at de får med seg «alt».

Ved scoring går VAR-dommerne alltid tilbake og sjekker bilder fra da det angripende laget vant ballen.

– Hvor langt tilbake kan dere gå før et mål? Når «starter» en scoring?

– Det er den perioden vi kaller angrepsfasen. Den setter vi etter skjønn. Men vi kan typisk se etter offside og klare frispark som skulle vært fanget opp, sier AVAR Emilie Rodahl Torkelsen.

– VAR er ikke ment som et system for å sikre optimal dømming. Det skal luke ut de klare feilene, påpeker hun.

En VAR supervisor, som kan følge opptil tre kamper samtidig, har ansvaret for den faglige utviklingen.

Situasjonen mellom Sætra og Fardal Opseth i Drammen blir tatt opp til diskusjon. Supervisor Odd Jarle Larsen mener protokollen er fulgt.

– Nå fikk vi et eksempel på det som vil bli diskutert. Noen ser ting som de vil oppleve som straffespark, og så er det ikke klart nok til at VAR griper inn. VAR løser ikke det problemet, sier Larsen.

– Men det ligger også læring der, for vi oppdaget at teamet i Drammen ble hengende ved den situasjonen en stund. Vi må diskutere om vi kunne kvittert den ut, slik at de i Drammen ble ferdige med den.

Så hva nå?

– Jeg tror implementeringen av VAR vil forbedre seg runde for runde. Men det som skjedde i seriepremieren, hvor det ikke fungerte på tre stadioner, er ikke bra nok, lyder dommen fra Ole Kristian Sandvik i Supporteralliansen.

– Er det realistisk å gå vekk fra VAR neste gang TV-rettighetene skal forhandles?

– Ja! Vi må jobbe for å få nok klubber til å vedta, enten i styret sitt eller på årsmøtet, at de er mot VAR. Det vil legge et enormt press på NFF, svarer Sandvik.

– At Vålerenga har tatt det standpunktet etter at VAR er innført, kan kanskje åpne dører for andre.

Videoene er hentet fra Fotball Media.