Under tre kilometer fra Manchesters travle sentrum har en rekke anleggsarbeidere nettopp startet på jobb i nabolaget Oxygen, da VGs taxi stopper utenfor det hurtigvoksende områdets høyeste skyskraper.
I resepsjonen blir vi møtt av Julie Blakstad. 20-åringen fra Ottestad er omtalt som en av norgeshistoriens mest talentfulle fotballspillere. Kort tid etter at hun gikk ut fra videregående med 19 seksere og tre femmere, sa hun ja til Manchester City. Den engelske klubben skal ha betalt en av kvinnehistoriens største overgangssummer til Rosenborg for å få henne til England.
Anerkjennelsen av Blakstads kvaliteter er stor. Likevel har den norske landslagsspilleren klart å overraske trener Gareth Taylor positivt de siste månedene – blant annet med en scoring som ble nominert til månedens mål i april. Landslagssjef Martin Sjögren besøkte Blakstad på treningsanlegget sist uke og opplyser til VG at «de hyller henne i Manchester for å ha gjort det utrolig bra».
– Det er veldig hyggelig å høre. Nivåforskjellen fra Norge er høyere enn jeg så for meg på forhånd, men jeg føler at jeg har fått mye tillit fra Gareth og at det har gått bra. Det var veldig deilig å se at det skuddet gikk inn. Det løsnet litt da, forteller Blakstad og gliser beskjedent.
Søndag venter en ny stor opplevelse. Da spiller 20-åringen karrierens første FA Cup-finale mot Maren Mjelde og Guro Reitens Chelsea. Tre dager før avspark på Wembley, er det solgt over 40.000 billetter.
Tirsdag ble det kjent at også Erling Braut Haaland kommer til klubben. Mens venninnen Vilde Austad (22), som har vært på besøk fra Norge de siste månedene, jobber med skolearbeid på nabobordet, setter ingeniørstudenten Blakstad seg ned i en sofa og forteller at hun beundrer Haaland.
– Han er en sykt god spiller. At vi får den mest ettertraktede spilleren i verden hit, er veldig positivt for klubben. Jeg syns det er veldig kult at han kommer hit.
Rekordovergangen innebærer at Norges mest talentfulle spillere på kvinne- og herresiden er i samme klubb.
– Ha-ha. Erling er i hvert fall det største herretalentet! Han er en spiller det går an å lære veldig mye av, kanskje aller mest når det gjelder mentaliteten. Han er helt ekstrem. Han har så mye press på seg i så ung alder, men takler det så bra. Det virker som han bare stenger alt ute og ikke er redd for å feile. Han bare «gunner» på, forteller Blakstad.
– Hvordan har presset om å måtte prestere i en ny klubb i et nytt land vært for deg?
– Det er viktig å være i en slik situasjon. Frem til nå har ting gått på skinner. Jeg har alltid fått spille og vært en av de viktigste brikkene i et lag. Jeg tror det er veldig sunt for utviklingen å komme hit og kjenne på at jeg kanskje ikke er den beste og kjempe for å få en plass. Da får jeg testet meg og sett hvordan jeg takler motgang, også. Det er bare positivt. Jeg føler jeg har håndtert det bra så langt.
– Hvordan vil du beskrive byen og klubben Erling kommer til her?
– Det er en stor by i forhold til det jeg er vant med. Nå har Erling bodd i byer i utlandet før, så han vet mer hva han kommer til, men også han er fra et lite sted i Norge og vant med enklere kår. Her er det storby og masse folk, men jeg syns de er veldig imøtekommende og høflige. Jeg er sikker på at han vil bli tatt godt imot når han kommer til klubben, for det ble jeg, sier Blakstad.
Hun forteller at de har 16 strøkne gressbaner som de kan velge mellom til trening, egen ernæringsfysiolog og tre fysioterapeuter som er på alle økter og tilgjengelige døgnet rundt.
– Det er en stor forskjell fra Norge. Det er veldig mye mer penger som er i det. Det er kanskje ikke rart med klubben City er, men de tilpasser alt best mulig for oss spillere. Jeg sier ikke at man ikke prøver å gjøre det i Norge, men man har kanskje ikke nok ressurser til å få det til på samme måte, sier Blakstad, før hun fortsetter:
– Det er kanskje ikke så rart for City er jo en veldig etablert klubb hvor vi har herrelaget som skal spy ut hvor mye penger for Erling nå? Ha-ha. Ekstremt mye. Så man skjønner at det er mer penger i markedet her.
Ifølge den anerkjente overgangsjournalisten Fabrizio Romano, vil Haaland tjene rundt 4,5 millioner kroner i uken i Manchester City. Det utgjør 234 millioner kroner i året. Til sammenligning betales Blakstad en god norsk årslønn.
– Hva tenker du om lønnsforskjellene her?
– For min del går det helt fint å ikke tjene så mye som han skal få, men det er klart at det er veldig store forskjeller. Sånn er det jo overalt, om du er her eller i Barcelona. Det er jo kjempeforskjeller til herrene. Jeg vet ikke om vi noen gang kommer likt, men man ønsker jo at det skal jevnes litt ut. Det hadde vært veldig ålreit.
Blakstad tror kvinnelige spillere i Norge kanskje kjenner enda mer på forskjellene enn damene som er proffer i England.
– For det er så få som kan leve av fotball som kvinne. Her er vi jo kommet til det stadiet at man kan leve av det, men du er jo ikke oppe på de syke summene. Det er mer det at det hadde vært ålreit å føle at du kan satse på fotball som kvinne andre steder i verden også. I Norge føler jeg mange faller fra fordi de må jobbe eller studere ved siden av, og da har de ikke nok krefter til å kjøre fullt på med idretten.
Blakstad er glad for avtalen fra 2017 som sikrer norske kvinnelandslagsspillere samme økonomiske vilkår som herrene når de representerer Norge.
– For det er jo ingen grunn til at det ikke skal være det. Her er det jo veldig mye annet som driver inntektene, så jeg tror nok vi skal se lenge etter at det skal bli helt likt. Men at det kan bli likere, det går an å håpe på.
– Hvilke følelser har du når du snakker om dette teamet?
– Jeg syns det er dumt, men jo mindre man har, jo dummere blir det. Og jeg føler at kvinnefotballen er på riktig vei i Europa. Jeg liker å tenke ting i perspektiv. Vi spiller fotball, og det er veldig mange andre ting som er veldig mye viktigere, sier Blakstad.
– Jeg trenger ikke å få 100 millioner i året. Kanskje mer av de pengene kunne gått til folk som trenger det. For det er jo ingen folk som trenger å sitte på 400–500 millioner årlig. Du får jo ikke brukt opp de pengene uansett.
– At det skal sitte så mange rike gutter på så mye penger, tror jeg ikke er sunt. Vi kunne jevnet det mer ut, og det kunne blitt gitt mer til gode formål.
– Er dette en oppfordring til klubber, forbund og Erling dette her?
– Ja. Å kunne bidra med noe som syns i verden, vil jo være veldig positivt for alle.
– Klubben din har eiere fra Abu Dhabi, et emirat som er kritisert for brudd på menneskerettigheter, som Qatar som skal arrangere VM for menn senere i år. Hvilke tanker har du gjort deg om det?
– Jeg leste en sak i VG i dag om at homofile ikke får hotellrom i Qatar under VM. Det er jo absolutt ikke sånn det skal være. Jeg syns det var veldig tøft gjort da Lise dro ned dit og holdt den talen hun gjorde.
– Hva synes du om det som skjer i Abu Dhabi, hvor eierne til City er fra?
– Jeg synes ikke det jeg hører om forholdene der nede er bra i det hele tatt, men vi vet at penger er drivkraften i fotballen – som ellers i samfunnet. Så må man stå opp for meningene sine. Jeg tror fotballspillere kan bruke stemmene sine. I hvert fall når du er stor og har mange følgere. Da høres du av mange og kan bidra til holdningsendringer.
– Hva er drømmebudskapet ditt fra Erling, som har den posisjonen han har?
– Det er vanskelig å si, men at han tar avstand fra det som skjer, må være hans vurdering – uten at jeg vil legge føringer på det. Jeg mener det er positivt at han har vært med på alle markeringene til landslaget.
– Hvordan oppleves det å ta avstand fra det som skjer i landet til eieren av klubben du spiller for?
– Når du er ny, tror jeg ikke at han går rett ut på Instagram og tar avstand fra det som skjer. Det forventer jeg heller ikke, men det er viktig at man har et bevisst forhold til det. Så er det et spørsmål hvordan man skal gå frem i en slik situasjon. Du vil jo ikke havne på kanten med eierne i den klubben du skal spille for. Det er en vanskelig situasjon. Jeg syns også at vi må respektere at fotballstjerner må få lov å være «seg selv» uten å måtte ta stilling til politiske spørsmål fordi pressen har et ønske om overskrifter.
– Du er jo i den situasjonen selv ...
– Ja, jeg er jo det. Jeg når ikke ut til samme mengde folk, men det bør legges mer fokus på menneskerettigheter. Samtidig er det vanskelig å gjøre noe med. Jeg tror ikke det ligger i mine hender å endre verden. Det er vanskelig å være alene og stå opp mot dette, men noen må gjøre det. Hvem er tøffe nok og i posisjon til å ta det steget? spør Blakstad idet hun selv fremstår som om hun kan være en som tar et slik steg.
– Så er det et spørsmål hvor mye det hjelper. Vi ser alle markeringene mot VM i Qatar – men det vil fortsatt være VM i Qatar. Jeg håper likevel at markeringene utgjør en forskjell slik at vurderingene blir grundigere ved neste korsvei.
– Hvordan er det å si ifra om meningene dine, synes du?
– Jeg tror grunnen til at mange ikke sier ifra, er at folk er redde for reaksjoner. Så dette er et vanskelig dilemma. Jeg føler jo at jeg har et samfunnsansvar. At man tar det ansvaret, er jo noe man ønsker at det ikke skal bli en konflikt av. Jeg mener at vi må kjempe for like rettigheter for alle.
– Hva gjør at du kjenner så sterkt på dette?
– Man vil jo kjempe for like rettigheter i hele verden. Det skal ikke være forskjeller mellom mennesker. Man skal akseptere personer for den de er. Man får endringer når folk ikke tenker på seg selv, men på hele samfunnet. Jo mer kjent man blir, desto lettere er det å nå ut til mange. Og jeg vil gjerne være et godt forbilde i kraft av min posisjon som kvinnelig fotballspiller. Én person kan ikke redde verden alene, men i fellesskap tror jeg at vi kan få til endringer.