– Jeg har tatt praten med Nossum (landslagstrener for distanselaget). Men jeg tror dette blir bra for meg. Jeg skal finne mitt eget opplegg, sier han til VG.
– Nøyaktig hva det blir, det vet jeg ikke ennå, selv om jeg har noen tanker og planer. Det jeg kan si er at jeg ser veldig frem mot å stå på egne bein og levere på egenhånd, sier Iversen, som ikke er langt unna å være i aktivitet igjen etter å ha operert bihulene.
Han bekrefter også vrakingen overfor NRK torsdag.
Ser mot VM på hjemmebane
At 31-åringen fra Meråker vrakes på landslaget betyr slutten på en lang tid som forbundsløper. Først to år på rekruttlandslaget. Deretter syv år – fra 2016 – som del av elitelaget.
Han medgir at det blir spesielt og en ny hverdag. Samtidig mener trønderen at det føles veldig riktig. Litt fordi det føles fortjent å ikke få plass der lenger etter svake resultater to sesonger på rad. Iversen tror det blir helt riktig å legge opp sitt eget løp etter så mye motgang.
Han skal bo i Trondheim de neste to årene, kort vei unna løypene i Granåsen der VM arrangeres i 2025. Det store målet er å ta medalje på hjemmebane.
Å ikke være en del av landslaget betyr at han må gi avkall på en rekke privilegier. Som å være prioritert når verdenscupen begynner og nåløyet er syltrangt.
I tillegg forsvinner det å være en del av verdens sterkeste treningsgruppe og Norges Skiforbunds sportslige og medisinske støtteapparat. Ikke minst smøretraileren som sørger for topp ski-preparering.
– Det er noen ulemper. Men jeg gruer meg ikke. Jeg ser heller på det som en utfordring. Den store ulempen er åpenbar. Smøretraileren er det store esset som landslaget har. Men rulleski og joggesko, det har jeg. Treningen får vi gjort. I Trondheim er det et eksepsjonelt treningsmiljø.
– Men smørebiten er det store spørsmålet. Det veier jo veldig tungt. Så hvis det er noen der ute som har et smøreteam på plass, så er det bare å melde meg, sier han og smiler.
Iversen forteller at han allerede har gode samarbeidspartnere, men åpner for å lete etter noen flere når han kanskje skal satse helg på egenhånd. Han er ikke fremmed for å bli med i et lag, heller.
Men en god trener er han klokkeklar på at han trenger. Han bruker faren, tidligere landslagstrener Ole Morten Iversen som sparringspartner i treningsplanleggingen, men vil ha en dedikert trener.
– Jeg vil at pappa skal være pappa også, ikke hundre prosent trener. Men han er med og planlegger. Men nå skal vi komme oss tilbake, vi skal bli bedre enn noen gang, sier Iversen og fortsetter:
– Da er det bra med litt nye impulser også. Så det er viktig å få inn en trener som passer meg bra og er like motivert som meg. Det er viktig med et godt tillitsforhold, men jeg vil også ha en som tør å stille meg til veggs når jeg gjør noe galt.