Advokat om nye regler: – Frykter for utøvernes rettssikkerhet

Idrettsadvokat Morten Justad Johnsen frykter for utøvernes rettigheter med de nye antidopingreglene som trer i kraft fra nyttår.

DOPINGADVOKAT: Morten Justad Johnsen var advokat for vektløfteren Ruth Kasirye. DOPINGADVOKAT: Morten Justad Johnsen var advokat for vektløfteren Ruth Kasirye. Foto: Frode Hansen

– Med det nye regelverket blir utøverne stående enda mer alene, og jeg frykter for deres rettssikkerhet, sier Johnsen, som er mye brukt som forsvarer i dopingsaker og jobber for Advokatfirmaet Kleven & Kristensen.

I en kronikk i VG torsdag skriver Morten Justad Johnsen at «de foreslåtte reglene og signalene fra Idrettsforbundet og Antidoping Norge vil føre til at flere utøvere står enda mer alene i dopingsaker og at deres rettssikkerhet blir svekket».

Han mener at det nye regelverket bryter med maktfordelingsprinsippet i norsk antidoping. Det innebærer at NIF er lovgivende myndighet, Antidoping Norge står for dopingkontroll og påtale, og NIFs domsorganer er dømmende myndighet.

– Forslaget til nytt antidopingregelverk gir imidlertid Antidoping Norge dømmende myndighet ved at de kan gi utøverne midlertidige suspensjoner og straff dersom utøver gir avkall på høring, sier idrettsadvokaten.

– Det vil føre til at de aller fleste dopingsakene vil bli behandlet av Antidoping Norge utenfor idrettens domsystem, og ettersom ADNO ikke har en forsvarerordning vil utøverne heller ikke få oppnevnt forsvarer, fortsetter Morten Justad Johnsen.

– Det betyr at utøveren ikke har noen å rådføre seg med - verken når det gjelder å vurdere om den ilagte suspensjonen eller straffen er i tråd med regelverket og praksis, og hun/han har heller ingen å rådføre seg med om en eventuell anke.

SLÅR TILBAKE: Britha R. Røkenes, advokat og juridisk sjef i Antidoping Norge. Foto: Ole Kristian Strøm / VG

Britha R. Røkenes, advokat og juridisk sjef i Antidoping Norge, tilbakeviser flesteparten av påstandene fra Morten Justad Johnsen - men har stor forståelse for ett av hans argumenter. Det gjelder oppnevning av «forsvarer», eller det hun omtaler som «prosessfullmektig»:

– Denne ordningen forvaltes av NIF, men vi synes også det ville være hensiktsmessig om utøveren fikk oppnevnt en prosessfullmektig så fort som mulig etter varsel om regelbrudd, sier Antidoping Norges juridiske sjef.

Det er WADA som fastsetter antidopingreglene. Nå har WADA for første gang utarbeidet en egen ny standard knyttet til resultathåndtering av dopingsaker for å harmonisere hvordan dette gjøres. Dette er et fremskritt for både utøvere og antidopingorganisasjonene, mener Antidoping Norge.

– Jeg kan ikke se på noen måte at utøvernes rettssikkerhet blir dårligere. Bestemmelsene samsvarer i stor grad med det utøver har krav på i dag, gjennom en forenklet behandling. Hun sier at de sakene der utøverne erkjenner sin brøde innen 20 dager kan få ett års reduksjon i dommen, og behøver altså ikke gå veien om domsutvalget. Dette er gjerne saker som er lite kompliserte rent juridisk, sier Røkenes.

Hun påpeker at utøverne når som helst kan be om at saken deres skal behandles av domsutvalget. Dette er altså kun en forenklet prosess om utøveren selv ønsker det.

– Og dette gjelder maksimalt 10–20 prosent av sakene. Dette er uansett saker med strenge reaksjoner.

Antidoping Norge er også gitt myndighet til å inngå avtale om saksavslutning dersom utøver innrømmer et regelbrudd og godtar konsekvensene som ADNO og WADA finner akseptable. Disse sakene må, slik Røkenes leser det, via WADA og dette er en ekstra rettssikkerhetsgaranti, Hun tror derfor at flere saker kommer til å ende i domsutvalget. Mange av disse sakene har til nå vært behandlet i ADNOs påtalenemnd og hun oppfatter at det har vært en god ordning for utøverne.

Morten Justad Johnsen er også kritisk til at Antidoping Norge nå skal få muligheten til å gi utøverne midlertidig suspensjon i alle type saker.

– I dag gjelder det de mest alvorlige sakene, men det er riktig at vi fra 1. januar skal få denne muligheten i alle type saker. Jeg mener at det likevel ikke blir dårligere rettssikkerhet i og med at det alltid er mulig å anke til domsutvalget og det er mulig å kreve en foreløpig høring, sier Britha R. Røkenes i Antidoping Norge.

Når det gjelder åpner høringer, er reaksjonen fra Røkenes denne:

– Nettopp utøvers rettssikkerhet og åpenhet rundt dopingsaker er bakgrunnen for at vi har vært opptatt av åpne høringer. Dette er også i tråd med prinsippene i Den europeiske menneskerettighetskonvensjon og Europarådets anbefalinger.

Vibecke Sørensen, visepresident i Norges Idrettsforbund, sier det har vært sentralt å styrke Antidoping Norges rolle som nasjonalt antidopingbyrå og med det tydeliggjøre deres ansvar og uavhengighet.

– Vi har respekt for de synspunkter som fremkommer i Johnsens kritikk og for Norges idrettsforbund er utøverens rettsikkerhet svært viktig og sentralt i antidopingsaker. Arbeidet med implementering av nytt regelverk har vært gjennomført i nært samarbeid med Antidoping Norge og vi forventer naturligvis at de vil ivareta sine utvidete oppgaver og utøvernes rettsikkerhet på en god måte fremover, og i tråd med de forventninger WADA stiller til et nasjonalt antidopingbyrå.

Når det gjelder egen advokat og dekning av utgiftene for det, sier Sørensen:

– NIF har etablert en rettshjelpsordning som gjelder for saker som behandles av NIFs domsorganer. Ordningen gjelder ikke for saker som behandles av andre organer, men NIF vil vurdere etablering av en generell rettshjelpsordning. NIF og ADNO har også i et felles brev til KUD bedt om at det i en særlov på antidopingområdet etableres en rettshjelpsordning for de som mistenkes for overtredelse av antidopingreglene, slik Europarådet anbefaler.