Norge-Sør Korea 39–27. Spillerne står på rekke og rad i den nesten tomme hallen. Herrem har gjort det så mange ganger før, tittet etter faren som pleide å sitte på tribunen. Nå er det ingen å se etter. Ja, vi elsker går mot slutten. Hun lukker øynene.
På hennes ene hvite sko står det Herrem. På den andre far. Han er med i ett og alt. På den venstre skoen er også noe helt spesielt festet til lissen. Spilleren fra Sola er igjen klar til å gi alt for Norge. For 263. gang.
I åpningskampen mot Sør-Korea fikk hun testet løpsfarten, vingskuddet og det spesielle tricket der man tror ballen bare vil forsvinne utenfor, men den ender i mål. Og da kommer smilet, slik vi er vant til å se henne. Hestehalen hopper fra side til side på vei hjem i forsvar etter fire mål i 1. omgang. I den andre omgangen får Sanna Solberg-Isaksen tid og rom på venstrekanten.
Herrem har sitt eget varemerke når det gjelder fart og teknisk repertoar, men hun har også så mye mer: Minner fra snart 16 mesterskap og et savn. Da pappa Carl Otto Herrem døde i 2019, falt en vegg ut i livet hennes. Han hadde alltid vært der, både i EM, VM og OL. Så var det over.
Ringen på foten
Datteren ønsket å ha ham med på kampene. Det forteller hun i boken Camilla uten filter, som kom ut i fjor. Og derfor er den nye rutinen å lukke øynene på slutten av nasjonalsangen. Da ser hun for seg pappas ansikt og føler at han er sammen med henne nesten på ordentlig.
Det samme skjedde i Yoyogi-arenaen i åpningskampen. Og så var det bare å kline til etterpå, være i nuet, konsentrert, våken for å kunne tjuvstarte på kanten, motta ballen fra langt hold og bare sette den i nettmaskene. Fire ganger.
Landslagsveteranen har en ring på venstre sko. Den er ikke så lett å få øye på hvis man ikke er klar over det. Den er knyttet fast med en ekstra stram knute.
– Det er pappas giftering, sier hun stolt og viser at hun vanligvis har den på fingeren sammen med to andre.
Men på kampdager med landslaget og klubblaget Sola knytter hun den på lissene.
– Jeg skal ha den med meg på kamp så lenge jeg spiller håndball, sier hun.
På høyre arm har hun en tatovering som ble tatt en uke etter begravelsen. Den forteller om det inderlige forholdet mellom far og datter:
Bare lukk øynene
i hjertet finner
jeg deg alltid
– Jeg fant på de ordene selv og leste det opp i begravelsen, sier hun.
Tatoveringen på leggen har hun gjort tidligere. Der står det «Have the courage to be yourself».
Har fått gule lapper
I møte med pressen etterpå, er hun stolt og glad. Norge har vunnet stort, hun har spilt med rød neglelakk og tyggis i munnen. En vane også det.
– Jeg blir så tørr i sånn airconditionluft, sier hun.
34-åringen og lagvenninnene har fått gule lapper med journalistnavn på. Noen er ønsket av TV, andre av papir- og nettaviser.
Kari Brattset Dale har overgått seg selv og scoret 11 mål. Rekord for henne på landslaget. Silje Solberg har stått som en bauta i mål og nesten reddet 50 prosent av koreanernes skudd. Henny Reistad har, som den yngste på laget, OL-debutert med fem mål og noen taklinger. I intervjusonen er det en egen ro før spillerne skal inn i garderoben for å dusje.
Stolt og glad
– Jeg er stolt og glad på lagets vegne og gleder meg over en god start, kommer det fra Herrem.
Hun mener oppgjøret mot asiatene er «over all forventning».
– Silje tar jo alt, og Kari har aldri hatt så mye innspill.
Herrem er blant dem som nesten ikke har spilt kamper den siste sesongen. Landslagsvenninnene fra Vipers og Györ har vært ute i internasjonale oppgjør. Rogalendingene har fått noen smuler i hjemlige seriekamper.
– Gi meg kamper, ler Herrem, som får en ny allerede mot Angola på tirsdag.
En indre ro før start
Kaptein Stine Bredal Oftedal mener at laget sto godt i det. Hun virrer litt mellom journalistene, for hennes mening og uttalelser er som regel ønsket.
Selv fant hun en ro i de to siste minuttene før hun gikk på banen.
– Det er den delen jeg venter på. Før det er det verre, legger hun til.
For åpningskamp kan være noe herk. Også det vet Norges lag fra to VM. Og under OL i London gjorde laget det så dårlig i starten, at man nesten ikke berget seg videre. Men likevel – det ble gull.
Derfor er denne seieren god å ha. Men landslagssjef Thorir Hergeirsson tar ikke av. Han er usikker på hva han skal legge i denne kampen.
– Det er vanskelig å si hvor gode Sør-Korea er. Jeg ser at de mangler internasjonal erfaring, sier islendingen.
Hergeirsson kjenner laget sitt så godt at det må jobbes underveis. Motstanderne vil bli tøffere og tøffere. Programmet og motstanderne er heretter:
27.07 kl. 12.30: Angola
29.07 kl. 09.15: Montenegro
31.07 kl. 14.30: Nederland
02.08 kl. 14.30: Japan
Sjefen er likevel glad for at åpningskampen er unnagjort.
– Merket du at det ikke var tilskuere?
– Jeg får aldri med meg det som skjer på tribunen når kampen starter.