NIF-styret skulle egentlig samlet seg til ordinært styremøte i morgen, tirsdag.

Men måten en uenighet knyttet til dopingtesting av mindreårige utøvere har blitt håndtert på av den øverste NIF-ledelsen, har skapt et behov for å utvide og fremskynde samlingen.

Berit Kjøll må nå svare sine egne for å rydde opp og få klarhet i hva som har skjedd, og måten saken er håndtert på.

Det skjer etter at idrettspresidenten på en konferanse i Trøndelag, der VG deltok, nylig sa at idrettsstyret ble informert om antidopingkonflikten allerede høsten 2020. Deretter gjentok Kjøll dette budskapet i et intervju med NRK.

Svaret har vekket reaksjoner internt i NIF-styret, der flere medlemmer skal være misfornøyd, får VG opplyst fra sentralt hold. For de kjenner seg ikke igjen i dette. Tvert imot skal omfanget og alvoret i saken, som har vært bredt omtalt spesielt i NRK, ha kommet som en overraskelse på dem.

At norske utøvere har risikert å ikke kunnet få delta i store mesterskap som VM og OL dersom ikke man fant en løsning som åpner for dopingtesting av toppidrettsutøvere under 18 uten foreldrenes samtykke, skal ikke ha vært kjent for enkelte.

Saken har ført til at ingen under myndighetsalder har blitt testet uanmeldt de siste to årene og at Antidoping Norge derfor ikke oppfyller antidopingkoden.

Konfrontert med at Kjøll må svare sitt eget styre allerede i kveld, sier idrettspresidenten at møtet er en del av et ordinært styremøte og at hun ser frem til dette.

– Idrettspresidenten tok 6. september initiativ til å legge opp til en solid og ryddig gjennomgang av hele sakskomplekset til idrettsstyret. Den orienteringen blir gitt i forbindelse med styremøtet denne uken, skriver Kjøll til VG gjennom sin kommunikasjonsavdeling.

Tidligere har hun overfor NRK åpnet for at hun kunne kommunisert bedre overfor sitt eget styre.

NIF har pekt på Antidoping Norge i feiden om testing av utøvere under 18 år, uten foreldrenes samtykke. Antidoping Norge har derimot ikke kjent seg igjen i den fremstillingen.

Saken har fått voldsom oppmerksomhet i Russland, som har vært utestengt fra flere olympiske leker som følge av den organiserte dopingen som ble avslørt frem mot og under Sotsji-OL i 2014.

Nylig kom partene frem til en kortsiktig løsning, samtidig som man håper på en mer langsiktig løsning på sikt. Løsningen som nå ligger på bordet har imidlertid fått kritikk fra flere hold.

Nå har Antidoping Norge utarbeidet et samtykkeskjema som særforbundene, og enkelte toppklubber får i oppgave å sende ut til alle foresatte til mindreårige toppidrettsutøvere og som omfattes av Antidoping Norges toppidrettsdefinisjon. Det skriver Norges idrettsforbund i en pressemelding.

Så snart samtykket er mottatt vil disse sendes til Antidoping Norge, slik at testing av mindreårige utøvere kan starte umiddelbart.

Dersom utøvere ikke har samtykke fra foresatte, vil disse utøverne kunne sanksjoneres for brudd på antidopingbestemmelsene, i tråd med idrettens regelverk.

Målet på sikt, er at utøvere mellom 15 og 18 år kan få en selvstendig samtykkemulighet – uten å involvere foreldre.