– Klimaendringene er vår generasjons største utfordring. Det er andre konsekvenser som er mye verre enn at jeg ikke får gå på ski, men vi utøvere må sette fokus på det, sier Lægreid til VG.
– Hva gjør dere selv for miljøet?
– Vi er ikke gode forbilder. Å være toppidrettsutøver er ikke bra for miljøet. Vi reiser mye. Vi spiser mye mat fordi vi trener mye. Det er kanskje hyklersk av oss å si at miljøet er viktig, men vi må prøve å sette lys på det vi kan gjøre. Vi prøver å finne en gyllen middelvei mellom å prestere best mulig og på hva som er best for miljøet.
Les også: Rapport om Norges klimagassutslipp: – En varslet katastrofe
Søndag etterlyser generalsekretær Morten Djupvik (47) i Norges Skiskytterforbund en mer aggressiv politikk fra regjeringen for å reversere klimaendringene. Selv har forbundet satt i gang «Prosjekt Snøkrystall».
Holm Lægreid vant fire gull under VM i slovenske Pokljuka i 2021. Sist helg regnet det under verdenscupen på samme sted. Da 25-åringen intervjues av VG, er han i tyske Ruhpolding. Den eneste grunnen til at det kan gjennomføres konkurranser der, er kunstsnø som krever store mengder energi å produsere.
– Selve skiføret er jo relativt bra, men det er veldig tydelig at det er ikke et spor av snø ellers her. Det er vårstemning midt i januar. Det er varmt i luften. Det vil jo alltid være svingninger fra år til år, men det føles veldig spesielt når det ikke er noe snø til stede på en ellers snørik plass. Det er rekordvarmt, sier Lægreid.
Da langrennsleiren ankom Oberstdorf i Tyskland tidligere i januar, fikk Johannes Høsflot Klæbo sjokk i møte med 16 varmegrader.
Overfor VG viser generalsekretær Djupvik til en rapport fra 2021 av den uavhengige stiftelsen Det Norske Veritas. I den står det at Norge trolig ikke vil nå klimamålene.
«Norge har ambisiøse klimamål som innebærer en utslippsreduksjon for drivhusgasser på 55 prosent innen 2030 sammenlignet med 1990, samt å redusere utslippene til netto null innen 2050. Vår prognose viser imidlertid at Norge mest sannsynlig kun vil klare å kutte 24 prosent av utslippene innen 2030 (Figure 1) og 79 prosent av utslippene innen 2050.» heter det i rapporten.
Derfor ber Djupvik nå regjeringen om å jobbe raskere og utvikle troverdige handlingsplaner.
Statsminister Jonas Gahr Støre roser engasjementet fra Skiskytterforbundet.
– For å løse klimakrisen er vi avhengig av at alle bidrar. Dårligere skiføre er kanskje ikke den mest alvorlige konsekvensen av klimaendringene, men i et land der skigleden står så sterkt som her i Norge, blir det en ekstra tydeliggjøring av utfordringene vi må løse. Alle kommende generasjoner skal også ha muligheten til «å være født med ski på beina». Derfor er jeg glad for engasjementet fra Skiskytterforbundet, sier Støre til VG.
– Regjeringen er ambisiøs i klimapolitikken. Vi har økt målet om kutt i utslipp til minst 55 prosent innen 2030. Vi har økt CO₂-avgiften, økt kravet til omsetning av biodrivstoff, fortsetter satsingen på grønn skipsfart og gjennomfører et grønt industriløft. Vi vil spille på lag med Skiskytterforbundet og alle andre som støtter en ambisiøs klimapolitikk, sier statsministeren, uten å kommentere rapporten til Det Norske Veritas i dette tilfellet.
VG omtalte nylig klimaendringene ved kjente vintersportssteder. Holm Lægreid erfarer det på nært hold.
– Vi opplever det spesielt nå i Mellom-Europa. Det er unormalt varmt og veldig dårlige forhold. Det er brukt enorme mengder kunstsnø både i Frankrike og her i Tyskland for å kunne arrangere renn, sier 25-åringen, som ligger som nummer to i verdenscupen sammenlagt.
– Hva synes du om at det brukes kunstsnø som krever så mye energi å produsere?
– Jeg forstår at det er et nødvendig onde. Alternativet er å avlyse, eller å flytte til et annet sted. Jeg skjønner at arrangørene ønsker å beholde arrangementene sine.
Holm Lægreid mener samtidig at alle må tenke smart og langsiktig for å begrense konsekvensene for miljøet.
– Hadde man klart å lagre større mengder snø og brukt det i stedet, er det en bedre løsning.
Holm Lægreid erkjenner at utøvernes førsteprioritet er å gjøre det som må til for å prestere best mulig. Det innebærer blant annet masse reising, gjerne det nyeste utstyret og konkurranser på kunstsnø.
– Men jeg merker at dagens ungdom, som har fått dette mer inn med morsmelken, generelt er veldig opptatt av miljøet. De kan mer. De er veldig mye flinkere enn meg som er snart 50 år, forteller generalsekretær Djupvik til VG.
Han ber alle ta ansvar.
– Jeg er ikke en ekspert på bærekraft eller klima, men hvis vi skal klare å redde snøen, er vi nødt til å ta noen valg. Skiskytterforbundet klarer på ingen måte å redde verden, men jeg håper og tror at vi, gjennom våre flotte utøvere som er ambassadører, kan være med på å sette søkelyset på en ekstremt viktig og nærliggende sak.
– Hva gjør dere konkret for miljøet?
– Vi er i en fase hvor vi velger ut tre-fire av FNs bærekraftsmål som vi vil jobbe med. Vi vil at idretten bidrar positivt, sier generalsekretæren.
Djupvik mener at sporten må se på hvor, når og hvordan de arrangerer konkurranser for å begrense reisevirksomhet og søppel.
– Slik vinterne har blitt, er det vanskelig å gjennomføre uten snøproduksjon. Da må vi gjøre det på en så energieffektiv måte som mulig. Vi har allerede et samarbeid med Skiforbundet om ulike løsninger. Så kan vi gjenbruke utstyr og ha byttekvelder for ski og klær. Ting kan gå i arv. Vi jakter løsninger, vel vitende om at vi er en del av problemet. Fremover ønsker vi å være en del av løsningen.