Aftenposten har snakket med en rekke kilder tilknyttet Norges Skiforbund, også fra de andre skiidrettene. De fleste vil av hensyn til saken ikke uttale seg offentlig, men bidrar likevel til noen svar på spørsmålene som melder seg. Bråthen selv vil heller ikke kommentere saken.
Her er seks spørsmål og svar om hoppbråket.
1. Hva dreier saken seg om?
Svar: Bråthen har vært sportssjef i 17 år og ville fornye sitt engasjement etter at kontrakten går ut i april 2022. Det har vært uproblematisk tidligere.
Nå godkjente hoppkomiteen kontrakten i slutten av juni, men den ble stoppet av skiforbundets generalsekretær Ingvild Bretten Berg i starten av juli. Senere snudde hoppkomiteen og støttet den administrative lederen i forbundet.
En slik «oppsigelse» er mulig fordi Bråthen ikke er fast ansatt, men hele veien har hatt en midlertidig kontrakt. Den har vart i fire år av gangen.
2. Hvorfor får vi ikke vite hele bakgrunnen?
Svar: Hverken Bretten, president Erik Røste eller hoppkomiteens leder Alf Tore Haug vil gå nærmere inn på hva som egentlig er årsaken. Det blir snakket om at samarbeid er et nøkkelord og at Bråthen kan være krevende, men han brenner for hoppsporten. Det vet trenere, utøvere, presse, sponsorer, støtteapparat og mange ansatte på forbundets kontor på Ullevål stadion. Samtidig har Berg og Røste et ansvar for kulturen og hvordan de involverte snakker til hverandre. Bråthens ordbruk skal være utfordrende. Han er kjent med påstanden, men vil ikke kommentere den.
3. Hva betydde et nedjustert budsjett?
Svar: Norges Skiforbund er ikke «bare» hopp, men også syv andre grener. Bråthen kan bli en utfordring innad i dette systemet. Flere med kjennskap til Bråthens væremåte opplyser at han først og fremst har frontet urimeligheten i at hopp ikke får ha et budsjett på mer enn 30 millioner kroner, selv om hoppsporten genererer mer hvis man tar med arrangementsinntekter. Disse tallene er det ikke lett å få innsyn i.
Bråthen brukte kraftuttrykk for å peke på reduksjonen i budsjettet ned mot 22–24 millioner i koronatiden. Da ble rekrutteringslandslaget på 15 hoppere kuttet ut, noe som gikk hardt inn på ham.
4. Hvem rammes av denne konflikten?
Svar: Hele Ski-Norge, med tanke på omdømme. Og ikke minst utøvere og trenere. Sponsorene LO, Nammo og Niso (Norske Idrettsutøveres Sentralorganisasjon) har gått ut og sagt at de støtter Bråthen fullt og helt. Han har bidratt sterkt i en sport som lå nede i starten på 2000-tallet.
5. Hva har Bråthen bidratt til?
Svar: Oppturen kom da Steinar Johannessen (leder) og Dag Schjerven (nestleder) kom inn i hoppkomiteen. Bråthen var også medlem der før han ble sportssjef i 2004. Siden 2003 har Norge tatt medaljer i alle mesterskap som ski-VM, skiflyvnings-VM og OL. Ingen andre nasjoner har klart det samme. Dessuten har skihopping for kvinner blitt en viktig bidragsyter i totalen, med Maren Lundby som frontfigur og medaljesanker. Bråten har vært en sterk talsmann for kvinnehopp innad og internasjonalt.
«Jeg skulle forstått en utskiftning av sportssjefen hvis norsk hoppsport lå med brukket rygg», sier én av dem som har vært sentralt med i hoppsporten lenge.
6. Hva skjer videre?
Svar: Skihoppere og trener Alexander Stöckl har sendt et brev til Norges Skiforbund med sterk støtte til Bråthen. Sportssjefen har fått advokat og varslet søksmål mot sin egen arbeidsgiver. Han skal etter det opprinnelige vedtaket være sportssjef denne vinteren. Mange i Ski-Norge lurer på hvordan dette er mulig hvis saken er så alvorlig som man kan få inntrykk av. NSF kaller det en personalsak, og dermed kan ikke ledelsen si noe. Enkelte sier dette er en personalkonflikt mellom Bråthen på den ene siden og Berg/skipresident Erik Røste på den annen.
Skulle konflikten ende i retten, vil hele historien komme frem i lyset.
Landslagstrener Alexander Stöckl er blant dem som håper på en annen løsning. Han fremhever hva Bråthen betyr, ikke bare for landslagsutøverne, men også andre i Hopp-Norge. Og han skal i møte med ledelsen og hoppkomiteen i nærmeste fremtid.
– Vi må snakke med hverandre. Det er det viktigste. Og så må vi ikke dele informasjon før alt er spikret, for da stopper det opp, sier Stöckl.