– Det er gledelig at man ser i retning idrettene. Vi har holdt på de siste dagene og klødd oss hodet, sier daglig leder i leder i Strømsgodset IF, Ingvild Dyve til VG.

Strømmen har de siste månedene vært uvanlig høy, og det har skapt økonomisk hodebry for mange.

– Dette var en gledens nyhet og en sann lettelse for alle våre idrettslag som nå har holdt pusten i flere uker i påvente av at en nasjonal støtteordning som kompenserer for de skyhøye strømprisene skulle komme på plass, sier idrettspresident Berit Kjøll.

Idrettslag og andre frivillige lag og foreninger har til nå ikke vært en del av regjeringens tidligere strøm-tiltak. Ordningen skal gjelde fra desember 2021 til mars 2022.

– De høye strømprisene har skapt store utfordringer for svært mange lag og foreninger. De har stått i fare for å enten måtte kutte i aktiviteten eller kreve økte deltageravgifter for å betale regningene sine, sier kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen i en pressemelding.

Hun fortsetter:

– Det ville gått direkte ut over fritidstilbudet for barn og unge, som allerede har ofret mye gjennom pandemien.

En rekke idrettslag og foreninger har den siste tiden uttrykt bekymring for de høye strømprisene i ulike medier. Norges idrettsforbund har også kalt situasjonen for bekymringsfullt.

For Strømsgodset IF har de høye strømprisene blant annet før til at de har måtte skru av undervarmen på sin bane, forteller Dyve, som er takknemlig for støtteordningen.

– Ut ifra det jeg ser, så hjelper det betraktelig.

«Strømstøtten til frivillige organisasjoner skal fordeles i kommuner som har hatt en gjennomsnittlig strømpris i desember på over 70 øre per kWt. Kommunene skal deretter fordele tilskuddet til lokale lag og foreninger».

Strømpakken vil bli beregnet etter omtrent samme modell som den som gjelder for husholdninger. De får dekket 80 prosent av strømutgiftene som overskrider 70 øre per kWt.

– Usikkerheten de siste ukene har medført en reell frykt for både stengte idrettsanlegg og at merkostnaden til idrettslagene må dekkes inn på andre måter, eksempelvis gjennom økte medlemskontingenter eller treningsavgifter. En slik utvikling ville vært svært uheldig og i verste fall bidratt til å øke de økonomiske barrierene for deltakelse i idrett, sier Kjøll.