Chelsea – Leicester 0–1
Hvis de så på, ville misunnelsen småkokt i kinnene på de United-forhatte Glazer-brødrene, hos Liverpool-eier John Henry eller Arsenals Stan Kroenke. De fikk se en fotballklubb vise ekte kjærlighet til sin eier.
Det var kaptein og keeper Kasper Schmeichel som hentet eieren Aiyawatt Srivaddhanaprabha, eller Khun Top som han bare kalles, ned på Wembleys gress. Alle som en av spillerne omfavnet ham. Bjørneklemmer som var langt mer enn bare kosmetisk spill for fotografene. De var tunge nok til å klemme pusten ut av en relativt kortvokst thailender, og lange nok til å være noe mer enn bare noe man måtte gjøre.
Tragedie og triumf
På tribunen – 10.000 fra den middels store byen i østlige Midlands som jublet for spillere, for manager og for Khun Top. Sønnen til han som sin tid kjøpte klubben, Vichai Srivaddhanaprabha. Vichai som døde i en helikopterulykke da han skulle reise fra Leicesters hjemmebane etter en kamp.
Tragedien inntraff bare noen år etter at Leicester hadde gjort det utenkelige. Vunnet ligaen. Et lag som ikke var såkalt «Top Six»-materiale, som aldri vil bli invitert inn i superligaer, hadde vunnet selveste Premier League. For første gang i klubbens historie.
Det kunne bare gå en vei, trodde ekspertene. Ikke minst fikk de nye argumenter da den superpopulære og lett eksentriske eieren omkom. Men sønnen Khun Top lovet å forvalte farens arv. Leicester var ikke et blaff.
Mot til å følge drømmen
Khun Top styrte etter gamle Vichais motto: «Dine drømmer kan bli virkelighet bare du vågere å følge dem.»
En av drømmene var å vinne FA-cupfinalen. Leicester ble stiftet i 1884, for 137 år siden. Men aldri hadde de vunnet FA-cupen.
Men så skjedde det. Fem år etter at de sjokkerte en fotballverden med ligatittelen. Tre år etter at eieren omkom på vei fra hjemmekamp. Foran øynene på de knappe 10.000 heldige tilhengerne som hadde fått en billett til dette forsøket – det første – på å arrangere fotballkamp med mange tilskuere siden et virus kom.
En historie laget for tårer. En historie så er så full av happy ending at manusforfattere av romantiske komedier i filmbyen på USAs vestkyst knapt kunne ha funnet det på.
11 år fra middels til topps
Mens Khun Top hoppet på klassisk «vi-har-vunnet-en-pokal»-vis nede på gresset sammen med spillerne, kom tårene på tribunene.
En liten klubb, liten altså i Premier League-målestokk, hadde gjort det igjen. En av de alle hjerteligste og lengste bjørneklemmene hadde manager Brendan Rodgers å dele ut til eier Khun Top. En manager som vet at han holder til i en av verdens kanskje best drevede klubber.
En klubb som tar vare på spillere og tilhengere. En klubb som vet hvilken posisjon de har i byen og lokalmiljøet.
Kuhn Thops far, Vichai, kjøpte klubben for 11 år siden. Da var klubben i Championship på nivå to. Han sørget for at den gjeldstyngede klubben ble solvent. Fire år senere var klubben i Premier League. Nå seks år sener har klubben vunnet både liga og cup uten å oppføre seg som spradebasser med tvilsomme innskudd fra enda mer tvilsomt eierskap.
Og Brendan Rodgers får holde på med fotballen uten at eierne blander seg inn. Derfor blir han i klubben til tross for at Tottenham lokker med å fylle opp bankkontoen dersom han skulle komme på andre tanker.
Manchester-misunnelse
Leicesters finaleseier ble også lagt merke til i Manchester. Som en United-tilhenger sa på Twitter: «Jeg er misunnelig – ikke på deres suksess, men på deres eier».
Han var bare en av svært mange United-tilhengere som uttrykte lignende følelser etter at Leicester hadde startet festen lørdag kveld.
Den gamle United-kjempen Rio Ferdinand stemte i.
– I en tid hvor forholdene mellom eiere og spillere er så dårlig, er det å se dette oppfriskende. Jeg tror ikke det finnes en klubb som er mer samlet fra topp til bunn enn denne, sa Fredinand som nå er kommentator for BT Sport.