Nok en vellykket treningsøkt er gjennomført før det skal kjempes om medaljer i Paralympics. Skarstein kan konstatere at arbeidsredskapet hun har jobbet med de siste årene, beveger seg fort gjennom vannet - også i Tokyo.
For å forklare hva hun har jobbet med, må vi bevege oss over 8000 kilometer.
Inne i roanleggets garasje ved Årungen, hvor landslaget har hatt sin base, er det blitt jobbet med detaljene som skal sikre Skarstein best mulige gullmuligheter i Tokyo.
For i nærmere to år har hun og noen få personer jobbet med et spesielt prosjekt.
Det har allerede gitt resultater. Nå skal alt settes sammen til medalje av forhåpentlig beste valør i Tokyo.
Og ikke nok med det. Prosjektet behøver ikke bare bety sportslig jubel for Skarstein. Håpet er at det også får stor betydning for andre utøvere med funksjonsnedsettelse.
Stor forskjell
I april rodde hun inn til suverent EM-gull i Varese. Det var hennes første konkurranse siden 2019. Koronapandemien har skylden for det.
I Italia fremsto nemlig roeren som en helt ny utgave av seg selv. Teknikken var annerledes. Hun satt mer bakoverlent i båten enn tidligere. Resultatet var at det gikk styggfort.
Det var første gangen Skarstein konkurrerte i en båt som er designet med hjelp fra forskere fra NTNU og PhD-kandidat Sindre Wold Eikevåg.
– Tanken bak er at utstyr for parautøvere i alle idretter gjerne er veldig dårlig tilpasset utøverne. Tenk om du skal ut på løpetur, men så kan du kun velge skostørrelse 40. I roing er det ikke mange leverandører som leverer utstyr. Og da leverer de kun det ene setet de har, sier Eikevåg.
Dermed er det gjerne vanskelig for parautøvere å skaffe utstyr som er optimalt tilpasset dem selv. For dem er løsningene i roing og andre idretter ofte «hjemmesnekrede». Resultatet blir deretter. Prosjektet med Skarstein viser at man kan hente svært mye sportslig med optimalisert utstyr i paraidretten.
– Vi snakker ikke om hundredelsmarginer, slik som i OL. Her snakker vi store tall, sier Eikevåg.
Rett og slett flere sekunder.
Og i generalprøven før Paralympics ble hun tidenes første pararoer til å komme over målstreken på 2000 meter i løpet av mindre enn ti minutter. Den tiden var hun langt unna da hun ble finaleklar natt til fredag, men hun knuste likevel konkurrentene i sitt heat.
Kan komme til nytte for flere
Det fysiske arbeidet med båten har kun holdt på i ett år, men hele tanken bak jobben med å fikse riktig sete går nesten ti år tilbake.
Hun har vært svært engasjert i utviklingen hele veien. I garasjen ved Årungen har hun stadig gitt innspill til Eikevåg, som deretter har støpt og bygd. Mange av båtens deler er 3D-printet på stedet. Antall prototyper oversteg 100 for lenge siden.
– Det handler om å finne rett «skostørrelse». Og det gjør vi med Birgit, sier Eikevåg.
Han jobber på NTNU for TrollLabs og Senter for idrettsanlegg og teknologi (Siat). De har et tett samarbeid med Olympiatoppen. Stiftelsen VI finansierer stillingen hans. Eikevåg får også hjelp av frivillige studenter. De blir ikke mindre villige til å hjelpe når han forteller at Birgit Skarstein er engasjert i prosjektet.
Skarstein selv fryder seg ikke bare over hva dette betyr for egne prestasjoner, men synes også det er gøy å tenke på at denne typen arbeid kan komme andre parautøvere til gode. Metodikken kan brukes flere steder.
– De som ror i fremtiden, skal ha det bedre enn hva jeg hadde da jeg begynte.
Eikevåg forteller at det er et «kjempebehov» for utstyrsoptimalisering i paraidretten.
– Det gjelder ikke bare roing, men langrenn, alpint og flere idretter. Mye av forskningen rundt utstyr er basert på funksjonsfriske utøvere. Vi går tilbake til grunnprinsippet, utfører eksperimenter og finner ut hvordan utstyret burde vært laget.
Har tilpasset treningen
For Skarstein har det tidvis vært frustrerende å oppleve at utenlandske konkurrenter har fått tildelt ressurser og optimalisert utstyr fra forskningsmiljøer og komiteer i eget land.
– Det har vært snakk om at vi har vært så langt fremme, men nei, det er ikke sånn. Det er vi som har ligget bak. De andre har vært langt foran, men nå begynner vi å ta dem igjen, sier Skarstein.
Det har lenge føltes rart å ro i den «riktige» båten. Men resultatene fra tester og konkurranser levner null tvil om hva som er best.
Men selv om båten nå er tilpasset henne, må også hun tilpasse seg den for å oppnå maksimal harmoni mellom utøver og utstyr. Tidligere har deler av kroppen vært fastlåst på grunn av utstyret. Når hun nå har et annet sete, kan hun bruke flere av musklene i mage og rygg. Hun har trent for å gjøre de muskelgruppene mer robuste.
– Jeg har bygd flere kilo muskelmasse i områder jeg ikke har brukt på samme måte tidligere.
Skarstein, Eikevåg og resten av teamet håper å få fullt utbytte for alt slitet når det skal gjøres opp om medaljene i Tokyo. Om det ender med karrierens første Paralympics-gull og «Ja, vi elsker», vil nok tankene vandre tilbake til alle timene i garasjen ved Årungen.