– Det er vanskelig å skjønne hvor strengt det har vært. Jeg kommer fra Meråker. Der har man hatt to corona-smittede på snart halvannet år nå (totalt er ni registrert smittet, journ.anm.). De får ikke spille fotball enda. I vinter fikk de ikke gå skirenn. Jeg føler det har vært en vanvittig skivebom med tanke på så lite smitte som det har vært, sier Iversen til VG.

I mars reiste 29-åringen og Høsflot Klæbo hjem med til sammen fem gullmedaljer fra VM i Tyskland. Torsdag ankom de to profilene sesongens første treningsleir – her på Sognefjellet. I samtale med VG tok Høsflot Klæbo opp temaet uoppfordret.

– Det skremmer meg at vi ikke bruker nok tid på å få breddeidretten i gang, sier klodens beste langrennsløper.

PÅ SOGNEFJELLET: Emil Iversen og resten av elitelandslaget for herrer trente torsdag ved Sognefjellshytta. Foto: Torstein Bøe, NTB

Hoderystende

Både seniorløpere på nivået under landslaget og yngre utøvere har lidd under nedstengingen. Klæbo er forundret over det han mener er en manglende vilje til å åpne opp for konkurranser, noe søsteren Ane Høsflot Klæbo også skal ha fått merke.

– Hva kan vi gjøre for å få breddeidretten tilbake på bena? Det er den som ligger nede for telling nå. Breddeidretten fortjener at vi bruker mer tid på dem. Jeg vet hvordan det har vært for min søster, som nesten ikke har fått skirenn i hele vinter.

– Hva hadde ett år uten skirenn betydd for deg da du var yngre?

– Det hadde vært krevende. Du kan si at du har langsiktige mål, men de er avhengig av at du får de impulsene du trenger i løpet av en vinter. Jeg syns vi burde brukt mer tid på å gjøre det vi kan. Dette handler om rekruttering, også. Hvis vi skal få en ny Therese Johaug eller Erling Braut Haaland, er vi helt avhengig av at bredden fungerer, mener Klæbo.

KRITISK: Høsflot Klæbo avbildet på Sognefjellet. Foto: Torstein Bøe, NTB

– Bommet grovt

I Storbritannia åpnet organisert breddeidrett for barn og voksne 29. mars. I Danmark har det vært lov siden 22. mars, etter at de også hadde mulighet i perioder i fjor.

I Norge har for eksempel breddefotballen vært nedstengt i rundt 15 måneder.

– Vi har ikke hatt så mye smitte, så regjeringen har vel gjort en bra jobb, men akkurat der har de bommet veldig grovt. Å gå på ski på vinteren, og kjøre sin egen bil, det er klart at du ikke får noen smitte av det, sier Iversen engasjert.

– Det er konkurranser, fotballkamper og skirenn som er det artige. Da jeg var på fotballtrening i fjor, kunne vi være fem og fem. Det var kjedelig. Det var ikke til å tro. Man gikk bare og ventet på å kunne spille, men det fikk man aldri. Jeg håper de får komme i gang så fort som mulig. Det er ikke rart det har vært frafall i medlemstallene, sier 29-åringen, som både bidro til norsk stafettgull i tyske Oberstdorf og vant femmilen.

FØLER MED BREDDEN: Emil Iversen går ut mot nedstengingen. Foto: Torstein Bøe, NTB

Årsaken til nedstengingen

Forrige uke gikk landslagssjef i fotball Ståle Solbakken og Lillestrøm-sjef Simon Mesfin ut og ba regjeringen åpne for breddeidrett. Da svarte assisterende helsedirektør Espen Nakstad for nedstengingen.

– Breddeidretten vil også kunne drive mer normalt når flere er vaksinert de neste ukene. Vi har god tro på at dette vil normalisere seg om ikke veldig lenge, uttalte Nakstad til VG.

– Hvorfor veier de faglige rådene tyngre enn det mange oppfatter som folkehelse og sunn fornuft?

– Dette er et spørsmål av summen av kontakt i samfunnet på alle arenaer, og et resultat av at man har prioritert barn og unge først. Deretter prioriterer man arbeidsplasser, så prioriterer man alle andre. Det er den logiske forklaringen, svarte Nakstad.

Han presiserte at breddeidretten ligger inne i fase tre av gjenåpningen, der 17. juni er utpekt som dato. Ifølge Nakstad skal det være «betydelig økt smitte i større deler av landet som ikke kan håndteres» dersom det ikke skulle skje.

– Vi har gjort alt for å håndtere smitten på best mulig måte og vi har sagt at bredden skal åpne opp på trinn tre. Det er om tre uker, sa kulturminister Abid Raja til VG samme dag.