I tankene er Kjetil Borch allerede på mandagens kvartfinale nå når debuten er unnagjort. Han fikk den starten på Sea Forest Park som han håpet på:
Klar seier i det første av seks heat, uten å ta ut for ut for mye krefter. Distansen 2000 meter ble unnagjort på tiden 6.54,46.
Det han visste på forhånd, og som vil bli utfordrende også i de neste løpene, er «motstander» varmen. Da gjelder det å vite hva han skal gjøre, når temperaturen viser rundt 30 grader og det ikke er noen beskyttelse i båten.
Nordmannen i singlesculler hadde en egen strategi for å takle det mentale:
– Jeg koblet hodet fra kroppen, sier han.
31-åringen tenkte ikke på at det var hett, bare å gjøre de riktige tingene underveis.
Det kokte i kroppen
Omgitt av norske pressefolk som ikke har noen beskyttelse i solsteiken, står han på to meters avstand under en parasoll i pressesonen. To gjerder skiller journalistene og de aktive.
Han forteller at han ikke tenkte på varmen da han var i gang.
– Kroppen koker som bare det, sier Borch, som legger til at han bare gjør det han må gjøre.
– Så får heller smerten komme etterpå.
Roerne har vært i Japan i en uke og har gradvis blitt vant til et varmere klima enn det som er gjennomsnitt i Norge. Olympiatoppen har også et varmerom, som flere av de aktive har benyttet. Men noe av det viktigste er å ha en plan så fort roerne er i mål.
Borch sørget for nedkjøling ved å ta vann over lårene, deretter fikk han to iskalde håndklær av fysioterapeuten Daniel Berge Lilltveit. Inntak av væske hører med, før noen runder med båten. På land foregår nedkjølingen ved hjelp av en kjølevest.
– Men den var litt varm, ler han.
Isbiter måtte til.
Testet seg underveis og fikk gode svar
Nå betyr ikke tidene i kvalifiseringen så mye, for ingen av de beste kjører på maksimalt. Det viktigste er å ta seg videre. De tre første i hver av de seks heatene gjorde det. Men uansett hadde Borch den raskeste tiden. Nestemann var fem sekunder unna. Det var ungareren Bendegúz Petervari-Molnar.
Trener Johan Flodin fikk se det han ønsket, at Borch skulle komme skikkelig i gang i Tokyo, i et løp som svensken mener nesten var perfekt.
Gjennomsnittsfarten var høy, og han pushet godt underveis. Men mot mål var det ikke nødvendig med noen spurt. Den må komme senere.
Da Borch fikk spørsmålet om når han hadde stått opp, var svaret ti på fem om morgenen. Det var tøft for ham som er et B-menneske.
– Kanskje jeg lærer noen nye rutiner her