1. Bodø/Glimts spissproduksjon
De aller fleste tabelltips sendte fjorårets suverene serievinner et stykke ned på tabellen. Slik kan det selvsagt ende også. Det er imidlertid en fare for at vi har undervurdert den kvaliteten som åpenbart utføres i det daglige på treningsfeltet i Glimt.
104 målpoeng forsvant i form av at de tre mest benyttede spillerne på topp ble borte. De ble erstattet av en spiss som så langt ser ut til å opprettholde de gule magiske evne til å skape målscorere.
Erik Botheim har allerede scoret oftere på seks kamper enn i sine 34 første for Stabæk og Rosenborg. Det følger en tradisjon.
Kasper Junker, Fitim Azemi, Kristian Fardal Opseth er blant de mange som har kommet til Bodø, plutselig scoret mengder av mål. Deretter har de forsvunnet til høyere lønn andre steder. Nå ser Glimt og Botheim igjen ut som et lag som kan gjenskape mye av fjoråret, selv om de for første gang på 40 kamper (!) gikk av banen uten å score i kampen mot Odd.
2. Branns problemer – og vårløsning
Da Lars Arne Nilsen ble ansatt i 2015, var bestillingen fra styret i klubben å sørge for et fundament som skulle gjøre klubben til noe den stort sett aldri hadde vært: En stabil toppklubb. Det speilet mye av det som ble gjort både i spillerlogistikk og prioriteringer ellers.
Resultatene ble gode lenge, men det ble samtidig en litt «satt» stall uten gode salgsobjekter.
Nå er tankene annerledes. Det skal brukes flere unge spillere, helst lokale. Sånn sett er det vellykket. Men ingen stor klubb med respekt for seg selv måler suksess i gjennomsnittsalder eller floskler om offensiv fotball. Til det siste: For de fleste speiler offensiv fotball seg i scoringer og målsjanser- og der har Brann og Kåre Ingebrigtsen lite å slå i bordet med siden han kom i august.
Derfor var seieren mot Strømsgodset, de tre målene, et scoret av bysbarn Aune Heggebø så utrolig forløsende. Feiringen etter kampen var som om de hadde vunnet Champions League. Jeg tror det blir mye mer å glede seg over etter landslagspausen.
3. De antatt svakeste ser bedre ut enn fryktet
Nesten uten unntak var Strømsgodset og Sandefjord tippet som de to nederste ved sesongslutt. Det er veldig tidlig ennå, men mye tyder på at de kommer til å slå bedre fra seg enn ventet.
Godset har vært godt med i de tre første kampene før de dro til Bergen. De vant blant annet helt fortjent mot Lillestrøm. Sandefjord dro hjem fra Tromsø med tre poeng, og var bare noen små sekunder unna å ta poeng mot Rosenborg. Tromsø og Mjøndalen var andre lag som var tippet lavt, men begge har sett spennende ut så langt. Tromsø har flere unge spillere på vei opp. Mjøndalen har sett ut som et lag som bør ta mål av seg til å komme nærmere midten av tabellen enn nedrykksstreken, særlig hvis flere av konkurrentene fortsetter å slite.
Eliteserien har over tid vært en liga med kort avstand mellom topp og bunn. Den avstanden ser så langt ut til å ha krympet ytterligere denne sesongen.
4. Måltørke hos etablerte klubber løsnet
Haugesund, Sarpsborg og Odd har etablert seg som faste innslag i vår øverste divisjon over tid. Nesten ingen har trodd det ville by på problemer å opprettholde den statusen også etter årets sesong. Selv om det er grytidlig for bombastiske konklusjoner så det virkelig ut til å bli et problem med manglende effektivitet før helgens kamper.
Verst var det i Haugesund, som har sett iskalde ut i nærheten av motstanders 16-meter. Kristoffer Veldes scoring mot Viking sprakk nullen – og de neste målene sørget for årets første seier.
Sarpsborg hentet flere offensive spillere i vinter, men har hatt en forsiktig tilnærming til de fleste kamper, og har skapt altfor lite. De ble hjulpet av å spille 11 mot 10 i store deler av kampen mot Tromsø, men seieren kan snu alt for et defensivt solid lag.
Odd har hatt Mushaga Bakenga som har sett ut som en trussel for de fleste, men få andre å lene seg på. Så meldte Sander Svendsen seg på med matchvinnerscoring mot Glimt, og alt ser med en gang lysere ut også i Skien.
Trøsten har vært at alle tre har sluppet til lite i motsatt ende, men over tid må de ulike trenerne fortsatt løse den offensive floken med stødig jobb på feltet.
5. De store byene har lag på vei opp
Rosenborg er giganten i norsk fotball over lang tid. Åge Hareide ble hentet til byen og klubben for å gjenerobre hegemoniet.
Spillemessig har de imponert de færreste, med unntak av korte perioder i noen kamper. Så ser vi på tabellen, og plutselig troner de igjen øverst. Å hente mange poeng med middels prestasjoner er kanskje det som i aller størst grad kjennetegner et vinnerlag.
Ta også med at skadene har vært mange å sentrale spillere, og vi finner fort ut at denne sesongen kan være året da RBK gjenoppstår som landets ledende lag.
Det ønsker Vålerenga og Dag Eiliv Fagermo å hindre. Gjennom en blanding av tunge kjøp av etablerte stjerner og unge spillere fra eget nærområde har klubben store planer om å forbedre fjorårets bronseplass. Så langt har sesongen vært ustabil, med seier i Molde og tap hjemme mot Kristiansund som motpoler. Derfor var andre omgang mot Sandefjord i helgen viktig, fordi for første gang på lenge spilte de den type fotball de selv mener de skal levere uke ut og inn.
Med Branns seier var dette en strålende runde for de tre største byene i landet, men det er kun i Trondheim og Oslo det er lov å håpe på sølvtøy i premieskapet når julen nærmer seg.