Den etiopisk-fødte nederlenderen var totalt knust etter målgang. Hun ble sittende lenge sammen med en funksjonær som ga henne vann. Sifan Hassan klarte rett og slett ikke å stå på beina lenger.
Vinnertiden på 29.55,32 var et stykke unna både verdensrekorden og hennes egen bestenotering, men prestasjonen var likevel imponerende under de svært tøffe forholdene.
En rullestol ble hentet. Men da hun så den, fant hun igjen litt krefter og gikk vaklende mot utgangen. Men i det hun skulle gå, sviktet beina nok en gang. Gullvinneren på 5000 meter og 10.000 meter forlot banedekket på alle fire – krypende.
Knallhardt OL
10.000-meteren var Hassans sjette løp i Tokyo. Hun hadde allerede tatt gull på 5000 meter og bronse på 1500.
Og på lørdag kronet hun altså det hele med nok et gull. Den sterke varmen og de fuktige luftforholdene gjorde ikke det sjette løpet hennes noe enklere. Norges Karoline Bjerkeli Grøvdal var kun én av hele fire som måtte gi seg underveis.
Men Hasan var ustoppelig.
Og da hun var ferdig med å hente seg inn etter kraftanstrengelsen, fikk hun også tid til å nyte øyeblikket.
Æresrunde
For hun var kjørt, men samtidig er den suverene langdistanseløperen en mester i restituere seg.
Det må man være, dersom man skal løpe tre distanser i et OL, inkludert kvalifiseringer. Det var bare et knapt døgn siden hun sikret bronsemedaljen på 1500 meter.
Men den glimrende restitusjonsevnen hennes gjorde at hun fort gjenvant krefter til å drapere seg i et nederlandsk flagg etter 10–15 minutter. Hun kom ut på banen og tok en velfortjent æresrunde.
Kalkidan Gezahegne fra Brunei tok sølvmedaljen, mens etiopiske Letesenbet Gidey endte på tredje.
