Ilja Iljin vinner OL-gull i London i 2012. Foto: Mike Groll / AP
Asli Cakir Alptekin og Gamze Bulut feirer tyrkisk dobbel på 1500-meteren. Foto: Matt Slocum / TT NYHETSBYRÅN / NTB
I 2008 poserer Rashid Ramzi som gullvinner på 1500 meter. Foto: Petr David Josek / AP / NTB
Det er bare ett problem: Alle blir i ettertid avslørt som juksere. Foto: Cornelius Poppe / NTB

Lisa Dobriskey hadde akkurat løpt i mål som nummer ti foran hjemmepublikumet. Nå satt hun igjen med følelsen av å ha blitt lurt.

– Jeg tror ikke jeg konkurrerer på rettferdige vilkår, sa hun til journalistene på OL-stadion i London.

Hun skulle få rett.

Fire av de ni beste på 1500-meteren den dagen i 2012 ble i ettertid avslørt som juksere. Dopingrekken inkluderer gull- og sølvvinneren.

Den britiske sportsministerens utsagn den gang om at det var «tidenes reneste OL», fremstår latterlig med fasit i hånd ni år senere.

I den ene vektløfterklassen viste det seg at den kasakhstanske vinneren Ilja Iljin var dopet. Det samme var de tre neste på listen. Åtte av de 14 beste var dopet. Det gjorde konkurransen til en av de skitneste i OL-historien.

Til slutt ble 43 medaljører fra arrangementet fanget i dopinggarnet.

Jubelmelding

Denne gangen er pandemien en ekstra faktor som gjør at dopingspøkelset henger over Tokyo-OL.

Restriksjonene i ulike land har rammet antidopingkampen. Det øker risikoen for urettferdige konkurranser.

Da viruset ga den første runden med nedstengninger i mars i fjor, stoppet testaktiviteten nærmest opp. Men i mai i år la Verdens antidopingbyrå (Wada) ut en jubelmelding.

Testingen av utøverne er tilbake på nivået den var før pandemien, fastslo organisasjonen som leder kampen mot dopingjuks.

Hele historien?

Men forteller disse tallene hele historien? Pandemien har rammet ulike land svært forskjellig. Tiltakene har variert kraftig.

Aftenposten ba Wada om å få testtallene i år sammenlignet med før pandemien fordelt på land og idretter. En slik oversikt vil kunne gi svar på om testregimet inn mot OL har vært like omfattende for alle, eller om noen utøvere har løpt lav risiko for å bli tatt.

Tilbakemeldingen fra byrået var at det tar tid å samle informasjonen. De detaljerte tallene for 2020 publiseres senere i år. Tallene fra i år er enda lenger unna.

Wada opplyser at de heller ikke kan gi andre data som kan fortelle noe om forskjeller i testing.

Dermed vil viktige spørsmål stå ubesvart under mesterskapet i Japan.

Innrømmer «hull»

Noen svar kom likevel rett før OL-start.

ITA (Det internasjonale testbyrået) har ansvaret for testingen under De olympiske leker. Byrået ble i 2018 etablert som et uavhengig organ etter avsløringen av et statsstyrt russisk dopingprogram.

Byråsjef Benjamin Cohen forsøkte å berolige. Han snakket om troen på «en ny æra» i kampen mot bruk av prestasjonsfremmende midler.

Vektløfteren Liu Chunhong ble i ettertid strippet for gullmedaljen fra Beijing-OL. Foto: Andres Leighton / TT NYHETSBYRÅN

Samtidig erkjente han at viruset har skapt noen «hull» i testingen.

En ekspertgruppe har utarbeidet en risikoanalyse. De leverte på nyåret 25.000 anbefalinger til alle de nasjonale antidopingbyråene. ITA har fått tilbakemelding om at 80 prosent av disse anbefalingene ble fulgt opp.

Fornærmende eller naivt?

– Noen organisasjoner er veldig pliktoppfyllende i å følge anbefalinger, andre mindre. Det er verden vi lever i, sa Cohen og pekte på ressurser og pandemi som forklaringer.

De siste to månedene før OL har ITA selv myndighet til å utføre tester. Da har de forsøkt å tette hullene. Men de gapte ikke over alt.

Alt de ikke rakk over i løpet av de to månedene, ble delegert til dopingjegerne som er på plass i Tokyo.

Problemet er at utøvere kan dra nytte av ulovlige midler i treningsarbeidet lenge før et OL.

– Det kan være noen utøvere dopet seg, men det er ikke den måten vi ser på det. Det kan være litt fornærmende mot utøverne å hevde at de dopet seg så fort verden stoppet opp, sa Cohen.

Tja. Det er nok mer naivt å tro at en del utøvere ikke gjorde det.

Så lenge belønningen oppleves som større enn risikoen, vil det alltid være noen som prøver seg.

Skammen kommer senere

Det er oppløftende at testingen har tatt seg opp igjen. Dopingjegerne har også gjort fremskritt på mange områder. For eksempel brukes biologiske pass til å følge ulike verdier hos utøverne over tid.

Dermed er det ikke bare testing i seg selv som kan felle juksere.

I tillegg risikerer de å bli avslørt i ettertid. Prøver fra OL lagres ti år etterpå. Håpet er at vitenskapen kan innhente dopingmetodene i løpet av den tiden.

Det var det som brakte en rekke medaljevinnere fra Beijing-OL i 2008 i vanry. Det samme skjedde etter London-OL i 2012. Dommen over Rio-OL i 2016 lar vente på seg.

– Hvor trygg er du på at dere denne gangen vil fange doperne, ble Cohen spurt.

– Det jeg kan si, er at vi gjør vårt beste for å fange dem, lød svaret.

Akkurat som skurkene gjør sitt beste for å lure seg unna. Slik er dopingkappløpet.