NORGE-LATVIA 2–0 (21-15, 21-16): Da det hele var over, løftet Christian Sørum makker Anders Mol opp i luften.
Så vinket de til de få som hadde sluppet inn på OL-anlegget her i Tokyo.
Mol og Sørum vant over Latvia og er klare for OL-finalen. Motstanderen blir utøverne fra Russland lørdag (klokken 04.30 norsk tid).
Semifinalen var en maktdemonstrasjon. Norge lå aldri under, hverken i første eller andre sett.
Dermed er en rekord satt: Mol og Sørum er tidenes yngste finalelag i OL på herresiden, med sin gjennomsnittsalder på 24,5 år.
De er unntaket i OL-idretten som domineres av veteraner.
– Vi har vært det yngste laget i verdenstoppen i tre år. Vi har klart mange bragder de siste årene. Vi klarer ennå ikke å skjønne det. Nå er vi det yngste laget som har kommet til OL-finalen. Det er helt latterlig! sier Mol til Aftenposten, før han forklarer hvordan han begynte med volleyball.
– Det var et langt foredrag, erter makker Sørum og smiler lurt.
Har du lest Daniel Røed Johansens kommentar om Team Ingebrigtsen? Suksessen er ikke en gal fars verk
Derfor har veteranene dominert
I mange OL-idretter er det vanlig at unge utøvere tar medalje. I sandvolleyball for herrer har imidlertid alle gullvinnerne vært over 28 år, og de fleste over 30 (se faktaboks).
Det er en etablert sannhet at man må ha «noen år på baken» før man hevder seg i toppen.
Men hvorfor?
– Spillet krever mye spilleforståelse, og man trenger erfaring for å gjenkjenne situasjoner, sier Magnus Borge Johansen, trener på ToppVolley Norge.
Tidligere OL-deltager Iver Horrem forklarer videre:
– Det er mange ting i sporten som tar årevis å lære. Ingen kamper er like. Det kan være masse vind og lite vind, masse sol og lite sol, dyp sand og hard sand. Du kan ha en motstander som roper til deg. Man kan møte alle mulige situasjoner. Ofte trenger du noen år for å bli herdet, sier Horrem.
– De har sjokkert resten av verden
En junidag i 2016 var situasjonen fullsatte tribuner. Morgensolen lyste opp centre courten i Klagenfurt.
Folk hadde kommet for å se Østerrike knuse noen norske jyplinger. «Vi følte oss så små», har Anders Mol fortalt.
Men Mol (18) og Christian Sørum (20) vant 2–0. De kunne ikke tro det.
Turneringen var nordmennenes gjennombrudd. To år senere begynte de å vinne turneringer. Nå har de vært verdens beste lag i tre år.
Ved hver fremgang har de vært uvanlig unge. Hadde det vært OL for to år siden, kunne de vært gullkandidater da også.
– Tradisjonelt trenger man å ha spilt mange kamper på det nivået. Christian og Anders gikk stikk mot det. Jeg tror det har sjokkert resten av verden, sier Magnus Borge Johansen, som var landslagstrener i 2016.
FIKK DU MED DEG DETTE? 13-åring gråt etter OL-bronse.
– Hvorfor tror du akkurat Mol og Sørum lykkes i ung alder?
– Hadde jeg funnet fasiten på hvordan de klarer det, hadde jeg blitt veldig glad. For da kunne jeg overført det til andre utøvere, sier Borge Johansen.
Også Hendrik Mol, OL-duoens treningskamerat og Anders Mols bror, er usikker. Man han tror selvsikkerhet er en del av forklaringen.
– Det ser man ikke så mye i unge spillere, at de vet de kan slå de gamle folkene. De har snudd sporten opp ned. Mye handler om den mentale styrken, den er så unik, sier Hendrik Mol.
– Disse gutta er født erfarne. De har en sånn «coolness» som gjør at de sjelden gjør dumme ting. De gjør ikke de juniorfeilene mange gjør, sier Iver Horrem.
Mols spenst
De trengte sin rutine torsdag. «Latvia are coming», ropte stadionspeakeren da latvierne yppet seg i det andre settet og tettet luken til ett poeng.
I den avgjørende fasen koblet imidlertid Norge grepet. Christian Sørum smashet inn 15–13 helt ute ved kanten, før Anders Mol hoppet opp og blokkerte inn 16–13.
Mols blokkspill var kampens attraksjon.
– Nøkkelen til at vi vinner, er at vi kriger oss til de blokkpoengene, sier Mol.
Slet underveis
Norge dominerte kampen gjennom. Trenerteamet opplever en stigning i prestasjonene gjennom OL. Men kampen mot Latvia var mer trøblete enn det kunne se ut som.
Underveis i kampen ga nemlig Sørum beskjed til Mol om at han følte seg sliten. Han har nemlig tidvis slitt med å sove i Tokyo. I tillegg taper varmen ham for energi.
– Det er digg å ha Anders ved siden av meg når jeg er sliten, sier Sørum.
Det er et drøyt døgn mellom semifinalen og finalen.
– Først og fremst skal vi sove og spise mat. Så handler det om å snu døgnet og gjøre oss klare til å spille på dagen igjen.