USA-Tsjekkia 119–84: Sluttsignalet duret gjennom arenaen. USAs spillere klappet hverandre på skuldrene. Noen små smil. Så gikk de sakte av banen.

De hadde nettopp slått Tsjekkia 119–84 og tatt seg til OL-kvartfinale.

Men noe særlig til idrettsglede var det ikke. Følte de noe, var det nok lettelse.

For hver eneste gang USAs basketlandslag spiller, er seier en selvfølge. Alt annet er sjeldent og sensasjonelt, et enigma som må ha en forklaring.

Er de slitne? Er de uvenner? Bryr de seg i det hele tatt?

De spørsmålene kommer om USA ikke vinner med stil.

– Vi føler ikke noe press, insisterer lagets yngste spiller Keldon Johnson (21) til Aftenposten.

– Vi vil bare vinne, uansett om det er med to poeng eller 30 poeng. Alle har forventninger om at vi skal vinne. Vi må bare stå sammen som et lag, sier Johnson.

Keldon Johnson under oppvarmingen. Foto: Martin Slottemo Lyngstad

Kalles «Meme Team»

Hjemme i USA er de blitt mer latterliggjort enn hyllet.

Gullvinnerne fra 1992, med Michael Jordan og Magic Johnson på laget, ble kalt «Dream Team».

2021-laget blir kalt «Meme Team».

Det slemme kallenavnet handler om at når de taper, flommer sosiale medier over av såkalte memes. Altså en tekst med tilhørende video og bilde som gjør narr av laget.

De som ikke ler, kritiserer.

Ord som «uakseptabelt» og «forferdelig» smeller fra eksperter og skribenter.

USA har tapt to treningskamper (mot Nigeria og Australia), i tillegg til OL-åpningskampen mot Frankrike. Med seieren over Tsjekkia har de endelig flere seire enn tap i sommer.

Kevin Durant er en av de store stjernene. Foto: Martin Slottemo Lyngstad

Fire grunner til trøbbel

Kanskje har det amerikanske laget OLs mest utakknemlig oppgave.

De forventes ikke bare å vinne gull. De må også underholde og briljere.

For de har jo Kevin Durant, av mange regnet som verdens beste spiller. De har Damian Lillard, som feier inn trepoenger etter tre poenger. Og de har Draymond Green, skurken alle hater å møte.

Men bak den stjernespekkede listen navn, skjuler det seg problemer. Her er fire av dem:

Og da er ikke globaliseringen av basketball en gang nevnt. Dagene der superstjerner kun dukket opp i USA, er over. Kroneksempelet er slovenske Luka Doncic som omtrent gjør som han vil med motstanderne i OL.

Basketball for dummies

Når lekre langskudd føk inn mot Tsjekkia, sto USA-trener Gregg Popovich uttrykksløs og med hendene foldet ved sidelinjen.

Når laget hans skuslet bort ballen, klødde han seg i det hvite håret.

Han vet det ikke er lett å vinne kamper. Og å få amerikanere flest til å forstå nettopp det, er hvert fall ikke lett.

Men han forsøker, Gregg Popovich.

Overfor det amerikanske folk, tar han en pedagogisk tilnærming.

De kan når de vil. Jrue Holiday dunker inn poeng for USA. Foto: Martin Slottemo Lyngstad

Det er ikke sånn at man gir spillerne en ball, bare lar dem holde på, og så vinner de, forklarer han. Popovich hevdet dessuten hardnakket at han ikke var overrasket over tapet for Frankrike.

Men lytter TV-titterne hjemme?

– Nei. Jeg tror absolutt ikke amerikanere skjønner hvor høyt nivå det er i Euroleague, for eksempel, sier Frederik Gnatt, som kommenterer basketball for Eurosport.

– De tror laget skal være like overlegne som på 1990-tallet. Det blir en voldsom skuffelse når de taper en kamp.

Durant-show

Mot Tsjekkia var den der igjen, den blendende kontrasten til USA-lagene som bare har lekt seg i OL.

Før pause var det alt annet en enkelt. Det så nesten stygt ut, for Tsjekkia ledet lenge.

Det var ikke så åpenbart hvem som var stjernelaget. USA bommet i pasningene. Samspillet skurret.

Men så hoppet Kevin Durant elegant opp og kastet inn en trepoenger. Så gjorde han det like greit igjen rett etterpå.

Så trasket han tilbake i forsvar som om absolutt ingenting hadde skjedd.

Tsjekkia ledet aldri igjen.

Foto: Martin Slottemo Lyngstad

– Alle spillerne på USA kan sette fyr på kampen. De er åpenbart det beste laget i verden, sa Tsjekkia-spiller Tomas Satoransky på pressekonferansen etter kampen, der alle spørsmålene handlet om USA.

USA fikk det etter hvert til å se enkelt ut. Det var som om de hadde en bryter. En de bare kunne trykke på for at poengene skulle begynne å renne inn.

Den bryteren er også en forbannelse. For alle som ser på, vet at det kan være enkelt. Derfor vil et USA-tap i utslagsrundene bety ramaskrik i hjemlandet.

– Tror du fansen vil bli glade om dere tar sølv eller bronse?

– Skjer det, må vi leve med det. Men vi har definitivt ingen planer om å ta sølv eller bronse, sier USA-spiller Keldon Johnson.

I kvartfinalen tirsdag møter USA Spania, én av de andre medaljekandidatene.