– Vi må gjøre det sammen!

Trener Kjetil Knutsens utestemme skjærer gjennom motvinden på Aspmyra. Intensiteten er på full gass foran treneren. Banestørrelsen er redusert kraftig for de 18 spillerne på kunstgresset. Langs kanten av banen ligger baller i rekke nedover.

– 5,4,3.., lyder den høye nedtellingen fra andre siden av banen, i det ballen går ut av spill.

Noen lange utspark fra havgapet nord for polarsirkelen, skal ingen få noe gratis.

Her har Bodø/Glimt de siste årene skapt et fotballeventyr, som er i ferd med å nå langt utenfor landets grenser. Torsdag jakter den italienske giganten Roma revansj. I høst ble de sendt hjem med 1–6.

For klubben i Nord-Norge er det ikke tilfeldig at de har nådd et slikt nivå. Men de kom dit fire år etter at de rykket opp fra nest øverste nivå i Norge.

– En vanlig dag i dag ville man ikke kjent igjen for fem år siden. Alt er snudd helt på hodet, sier lagkaptein Ulrik Saltnes.

I europeisk målestokk er Bodø/Glimt egentlig en miniklubb. Men i kvartfinalene i Europa Conference League er de i samme selskap som langt mer pengesterke klubber som Olympique Marseille, PSV, Leicester og Roma. Dit har de kommet selv om nøkkelspillere har forsvunnet på rekke og rad i takt med triumfene.

Hva er nøkkelen til den største norske klubbsuksessen i Europa siden Rosenborg spilte i Champions League?

Tøff belastning

– Over tid er det jobbet inn en kultur om at det ikke skal sluntres unna, sier Brede Moe (30).

Etter ni år i Bodø er trønderen blitt lagets bauta i forsvaret. Han trekker en snor over hodet der motstanden i apparatet blir justert av lufttrykk. Ellers er det lite teknologi inne i det lange smale treningsrommet under tribunen.

Midtstopperen snakker om enormt høye krav til spillerne ute på treningsfeltet hver dag. Den høye intensiteten påpekes av alle nykommere. De trenger tid til å takle treningen.

– Jeg skal ikke si at vi trener bedre og hardere enn alle andre i Eliteserien. Men at vi trener godt og hardt her i alle fall, er kanskje det et bevis på, sier Moe.

Skader har gjort at Brede Moe (foran) over tid måtte jobbe hardt i treningsrommet. Det er blitt synlig. Foto: Morten Uglum / Aftenposten

Litt lenger borte i den smale tarmen, også omtalt som «bunkersen», kan ikke lagkameraten Saltnes huske sist han ikke hadde småvondt et eller annet sted. Han kjenner at belastningen på kroppen kan gå over grensen av og til. Men Brønnøysund-karen ser effekten av treningen gjennom flere år. Han merker at laget hans orker mer enn motstanderne mot slutten av kampene.

– Det er nesten bedre å ha to kamper i uken enn å trene, sier Saltnes når han skal sette ord på belastningen før vårens tette kampprogram.

29-åringen har vært her siden han var 18 år. Han har merket hvordan ting endret seg etter at Knutsen ble ny hovedtrener for litt over fire år siden. Det er blitt flere i støtteapparatet, fasilitetene er bedre og måten det jobbes på er helt forandret.

Det er ikke bare lagkapteinen det har løsnet for etter at Knutsen satte en ny kurs.

Ulrik Saltnes har vært sentral for laget som har vunnet to seriemesterskap og oppnådd suksess i Europa de tre siste årene. Han merker hvordan alt har forandret seg i klubben på få år. Foto: Morten Uglum / Aftenposten

– Jeg vil påstå at han har profesjonalisert alt og alle. Og det gjelder spillerne i stor grad. Jeg kan ikke huske sist jeg var bakfull i livet mitt for eksempel. Det skjer ikke, sier Saltnes.

Selv starter han gjerne dagen med meditasjon og avslutter kvelden tidlig for å være klar til neste dag. I mellomtiden er det flere måltider, trening, behandling, mental trening og videogjennomgang på stadion.

Sammenlignet med Liverpool

«Prestasjon» og «utvikling» er malt i gule bokstaver på veggen. Skråtaket på motsatt side inviterer til hodeduell når man skal manøvrere seg bortover under tribunen. For noen år tilbake skal utvalget av treningsutstyr her inne ha vært omtrent like grått som den tidligere fargen på veggene.

Men det svarte og gule treningsrommet blender neppe Roma-spillerne, selv etter solid ansiktsløftning. Flere av spillerne trener med lue inne.

Det er full tenning på feltet. Sondre Sørli forsøker å ta seg forbi Sigurd Ekrem på Aspmyra. Foto: Morten Uglum / Aftenposten

Det er perfekt. Jeg liker ikke de fine og «fancy» treningsstudioene hvor folk kan se på bicepsen i speilet. Det er en arbeidsplass. Når guttene kommer inn, skal det ikke være mer komfortabelt enn dette, sier Mike Brown.

Fysioterapeuten, som også er fysisk trener, er kledd i shorts. Den stilen opprettholder briten også utendørs hele året.

Selv ønsker han å måle det han kan for å se på spillernes utvikling og form, og ha et faktagrunnlag for hvorfor de lykkes eller ikke.

Da han sammenlignet lagets fysiske data med tall han fikk fra Liverpool for tre år siden, var det angrepsrekken som skilte vesentlig. Mohamed Salah og makkerne hans presset hardere på topp. Så begynte de å jobbe med dette. Sesongen etter satte de rekord med 103 scoringer på 30 kamper.

– Jeg tror ikke vi har hentet noen som har sagt at det er lettere trening her, sier Brown.

Men det er ikke GPS-målinger eller forvandlingen i styrkerommet som er nøkkelen til hvorfor laget er blitt en suksess. I alle fall ikke ifølge Ørjan Nygård.

Hundre prosent

Etter et to år langt opphold i Molde, er Nygård igjen fysisk trener i Bodø og en integrert del av trenerapparatet.

– Hva er fotballfysikk? spør han Aftenposten med streng stemme.

Deretter hamrer han inn budskapet om at all trening og spillernes fysikk må tilpasses måten treneren ønsker å spille fotball på. Og at det er det som skjer på banen som er viktig.

Ute på banen er det høyt tempo som gjelder dag etter dag.

– Men kan ikke gjøre ting i fotball på lav intensitet. Da må du heller ta gode pauser. Det er ikke noe i fotball som heter 40 prosent. Det går ikke. Det vi gjør, må gjøres på hundre prosent, sier Kjetil Knutsen, mannen andre utpeker som hjernen bak forvandlingen i Bodø.

Ifølge hans makker i trenerapparatet, Nygård, foregår 98 prosent av den høyintensive treningen med ball. Ren intervalltrening og løpetrening uten ball er til vanlig ikke en del av opplegget.

Da han og Brown nylig sammenlignet treningen de siste årene, var ukene nærmest identiske fra 2019 og fremover. Dagene var like og belastningen på kroppen den samme på de ulike ukedagene da som nå. Akkurat slik det må være, mener Nygård.

Men intensive balløkter på 60–90 minutter dag etter dag, uke etter uke, krever også grep slik at spillerne ikke går i veggen.

– Vi gir ulik belastning på kroppen gjennom uken. Vi styrer mellom ulik arbeidstid og hviletid. Slik styrer du belastning på spillerne gjennom uken, sier Nygård.

Bildene på veggen viser historien. Men klubbens fysiske trener Ørjan Nygård (t.v.) og Mike Brown (t.h) er nå med på å skape klubbens aller største øyeblikk. Foto: Morten Uglum / Aftenposten

Helst ville han sett «101 prosent» intensitet, så ting kan bli litt bedre enn gårsdagen.

Derfor varieres banestørrelser mye. Små baner gir spillerne kortere spurter, flere akselerasjoner og brems og dårligere tid. Større baner gir langspurter og tyngre belastning. Samtidig matches også førsteelleveren av og til mot tolv motstandere for å lære å spille ut en enda mer tettpakket motstander.

– Hvis du vil ha de elleve beste på banen så ofte som mulig, fordi det er det viktigste punktet for å oppnå suksess, så må du trene fra starten av januar til sesongstart for å tåle to kamper i uken, sier Nygård.

Derfor er hodebryet hvordan «B-laget», de som ikke spiller mange kamper, kan bli førstelagets verste fiende på trening. To trenere pisker hvert lag på feltet. De nest beste skal i alle fall ikke bli tatt på fysikken. Det jobbes med ekstra trening for de som ikke får spilt kamper.

– Det er ikke bra nok slik det er nå, sier Nygård.

Likt Eggen

Den gamle Rosenborg-legenden Ørjan Berg passerer Nygård og Brown i trappen. Veggene er dekorert av bilder fra gamle dager. Han ser at mye er blitt likt det Nils Arne Eggen drev med på Lerkendal. Lederen for klubbens barne- og ungdomsavdeling mener det bare er blitt mer systematikk over det i Bodø.

I tillegg ser trenerne i Bodø at flere kamper og tøffere motstand gir et høyere nivå. Akkurat slik Rosenborg fikk erfare det i glansdagene.

– Vi er gode for tiden, men det er aldri et tak. Vi må fortsette å jobbe, sier Brown.

Blant annet gjelder det maten til spillerne. Fettprosenten er blitt et mål på hvor riktig mat spillerne putter i kroppen. Kokken har fått en sentral rolle når spillerne skal være sterke, men slanke.

– Jeg tror ikke du kan ha tunge spillere som skal gjøre det vi ønsker at de skal gjøre, sier Brown.

Suksessens bakside

Suksessen er imidlertid blitt et tveegget sverd for klubben. Patrick Berg, Jens Petter Hauge og Kasper Junker er bare noen eksempler på nøkkelspillere som har forsvunnet på kort tid. To gode førsteellevere har forsvunnet fra Aspmyra på fire år.

Knutsen er stadig nødt til å finne nye typer som passer inn i deres måte å spille fotball. Til nå har likevel laget fortsatt å kneble sterke europeiske klubber. Men treneren ser at nykommerne trenger tid på å tåle treningen og ta nivået til de som forlot klubben.

– Det å hente spillere som kan gå inn på det nivået, er vanskeligere, sier Knutsen etter en ny tøff trening.

Intensiteten slippes ikke ned i dagene før seriepremieren mot Rosenborg. Kampen endte 2–2. Bare trønderklubben var fornøyd.

Brice Wembangomo var forberedt på at det kunne bli tøft da han kom fra Sandefjord før denne sesongen. Nå mener han det er lett å se hvorfor klubben gjør det så godt. Treningene er kortere enn han er vant med. Men det er mye mer intensivt, også fra trenerne på sidelinjen.

– Enten henger du med eller så får du ikke vært med på det som er gøy, det å spille, sier Wembamgomo, som er blitt fast på laget etter nyttår.

Hvor mye de løper på trening, blir også loggført og sendt ut i en egen Whatsapp-gruppe, forteller han.

Brice Wembangomo har fått kjenne at det er tøft å bli Bodø/Glimt-spiller etter overgangen fra Sandefjord. Foto: Morten Uglum / Aftenposten

Nykommeren skjønte hvor store krav laget satte til seg selv da de ikke var fornøyd med prestasjonen etter 3–1 borte mot Celtic.

– Det er ikke superhemmelige ting. Det er enkelt. Men gjør du det hver dag, så blir du bra, sier Wembangomo.

Kjetil Knutsen tror Roma kommer til å vise dem litt respekt når kvartfinalen sparker i gang, men at de neppe får mer enn det.

Og nei er det korte svaret på om Knutsen er fornøyd med sitt eget lags fysiske nivå noen dager før storkampen.

– Med det laget vi har nå, så har vi en del enkeltspillere som er på bra nivå. Men summen i gruppen vår er 20 prosent under der vi ønsker å være, sier Knutsen.