– Putin har alltid vært en veldig hyggelig, interessant og lyttende person. Det har vært «all right» å ha med ham å gjøre. Derfor er det veldig rart å se hvordan han opptrer akkurat nå, sier Heiberg.
Han reagerer som så mange andre på TV-bildene fra Ukraina i disse dager.
Nordmannen ble genierklært og kunne tilsynelatende gå på vannet etter å ha vært toppsjef for OL på Lillehammer i 1994.
Rett i forkant av lekene for 28 år siden tok Heiberg imot en russisk næringslivsdelegasjon på besøke Oslo og Lillehammer. Delegasjonen ble ledet av viseborgermesteren i St. Petersburg.
Han het Vladimir Putin og ga visittkortet sitt til Gerhard Heiberg.
«I was there, it was fun!»
Mange år senere, i 2007, møttes de to på nytt – denne gangen i Guatemala. Russland jobbet nå for at Sotsji skulle bli OL-by i 2014, og Heiberg var en viktig figur i IOC-apparatet.
Putin og Heiberg pratet sammen i en snau time, sammen med en tolk.
– På et tidspunkt skulle han til å si noe, men jeg løftet hånden og sa at jeg hadde vært president for OL på Lillehammer. Jeg sa at jeg hadde møtt en «ung» politiker den gangen. Han sa «ja vel», og så bare på meg. Men jeg hadde tatt med visittkortet hans fra 1994 og viste det frem. Da la han seg bakover mens han lo og lo. Og plutselig snakket han engelsk. «I was there, it was fun!» sa han.
I årene som fulgte møtte Heiberg den russiske presidenten i Kreml i Moskva. Han reiste til diamantgruver i Sibir og hadde dialog med gigantselskapet Gazprom. Putin ønsket seg russiske selskaper inn i sponsorporteføljen til IOC.
Trodde ikke på krig før etter OL
Heiberg ledet markedskommisjonen i IOC på det tidspunktet, men forteller at han takket nei etter en grundig prosess.
– Russland gikk til angrep på Georgia under OL i 2008, og deretter Krim-halvøya under OL i 2014. Nå skjedde angrepet på Ukraina etter OL i Beijing. Timingen fremstår som interessant?
– Ja, men da diskusjonene om et mulig angrep kom under Beijing-OL, så var jeg overbevist om at det ikke ville skje før etter avslutningsseremonien i OL. Det var åpenbart at han ikke ville tråkke på tærne til president Xi Jinping i Kina. En del amerikanere snakket om at angrepet kunne skje når som helst, men jeg sa «Glem det. Det kommer i så fall en dag eller tre etter OL», sier Heiberg til VG.
Varsom
Han er varsom med å bli politisk og analysere Vladimir Putin. Men 82-åringen erkjenner at den russiske presidenten har endret karakter. Heiberg tror ambisjonene har vokst siden han sist snakket med Putin i 2014.
Da ville Russland ha nordmannen med i en kommisjon som skulle granske påstandene om dopingbruk under Sotsji-OL. Heiberg sa nei.
– Er det rart å se Putin i dag, og hva som utspiller seg, i lys av den mannen du lærte å kjenne?
– Ja.
Heiberg svarer kjapt og bestemt. Det går et par sekunder før han fortsetter:
– Det er kanskje derfor jeg ikke ønsker å si så mye om ham politisk. Jeg har sett en helt annen side av ham. Men det var i en situasjon der han trengte meg til å stemme på Sotsji som OL-by, og senere for å få russiske bedrifter til å bli del av topp-sponsorprogrammet til IOC. Den gangen var han veldig «all right» å ha med å gjøre. Jeg har ikke sett de sidene vi ser i dag, sier 82-åringen.
– Vi var nok for naive
Heiberg har slitt med uhelbredelig kreft i flere år, men snakker med VG etter noen timer i langrennsløypene på Hafjell. Han er i godt humør, et alvorlig tema til tross.
– Jeg stusser over det han nå gjør, og jeg forstår ikke at det er mulig ut fra min kjennskap til ham, sier Heiberg.
– Har du og internasjonal idrett blitt brukt av Russland?
– Det er det vanskelig å svare ja eller nei på. Det handler jo også om dopingsaken knyttet til Sotsji-OL. Der var vi nok for naive da vi tenkte at noe slikt aldri kunne skje. Vi forestilte oss det ikke. Vi har nok alle undervurdert ønsket om å gjenskape Sovjetunionen. Så har jeg også forstått at Vesten kanskje har kommet for nær den russiske grensen, men jeg følger ikke hvordan det er mulig å gå så brutalt til verks, sier Heiberg.
Her er Putin i aksjon under et russisk PR-stunt for noen få år siden:
– De er stadig færre, men noen hevder fortsatt at idrett og politikk ikke henger sammen. En av dem er Ole Einar Bjørndalen. Hva tenker du?
– Jeg er enig med Thomas Bach (IOC-president) som sier at vi må holde oss til idretten uten å blande inn for mye politikk. Jeg liker IOCs formålsparagraf, som sier at vi skal bidra til å bygge en bedre verden gjennom idrett. Samtidig sier en annen setning at det skal skje uten noen form for diskriminering. Det støtter jeg. Men det må ikke bli for mye politikk. I olympiske leker skal alle være venner, uten diskriminering.
– Men blir det ikke politikk når man legger OL til Sotsji og Beijing, og fotball-VM til Qatar?
– Jeg skjønner både spørsmålet og debatten, innleder Heiberg.
– Idretten er i høyeste grad en del av samfunnet, men vi vil gjerne gjøre det på vår måte. Det olympiske charter ivaretar det som går på menneskeverd. La oss holde på det at alle verdens nasjoner kan samles og at OL står for noe spesielt. Jeg støtter det, samtidig som jeg ser at vi kan angripes for å ta et politisk standpunkt, sier han.
Støtter utestengelse
Heiberg er tydelig på at han støtter utestengelsen av russiske og hviterussiske idrettsutøvere så lenge den pågående krigen i Ukraina pågår.
Samtidig er han opptatt av det kommer en tid etter krigen. Og at Russland og Hviterussland da må få være velkomne tilbake i idretten.
– Vi må være store nok til å si at «Nå må vi finne tilbake igjen». De to nasjonene bør sakte, men sikkert tilbake i det gode selskap og få delta i vinter- og sommer-OL, sier han.
– Hvordan skal en slik prosess skje?
– Jeg har begynt å tenke på det. Dette har jo aldri skjedd før. Jeg har ikke noe klart svar til deg i dag, men vi må begynne å tenke og være åpne for at nasjonene en gang i fremtiden må få delta igjen, mener Heiberg.
– En del mennesker vil da si at det kun handler om profitt og kommersielle krefter som vil ha Russland tilbake i det gode selskap i idretten?
– Nei. Nei og nei. Dette har ingenting med det kommersielle å gjøre. Dette handler om formålsparagrafen og hvorfor jeg har deltatt i IOC i så mange år. Jeg tror på dette. Jeg tror på ideen om å bygge en bedre verden uten diskriminering, sier Gerhard Heiberg.