Selv innad i Oslo er det store forskjeller på hvordan idrettslagene rammes av energikrisen.

– Det er ikke nå vi har store kostnader på strøm, det er når undervarmen må fyres. Vi har bestemt oss for at banen må stenges når vi er ferdig med siste seriekamp i november. Og den åpner ikke før 1. mars, sier Rune Riberg, økonomisjef i Vålerenga Fotball AS.

– Hva er normalen?

– Vi holdt stengt i januar i år. Nå vil damelaget trene mer i Vallhall, og det gjør også herrelaget. Så drar man heller på treningsleir. Det blir billigere enn å holde åpent.

– Det er såpass?

– Ja, det er jo helt syke priser.

– Hvis vi skulle holdt åpent i januar, februar og mars, så hadde det sikkert blitt regninger på tre millioner per måned – altså ni millioner totalt – og så måtte vi kanskje ventet til mai for å få pengene fra støtteordningen. Hvem skal mellomfinansiere? Det er det mest interessante spørsmålet med hele ordningen.

– Tre millioner per måned høres ekstremt ut?

– Ja, ja. Det er det det koster inkludert effektledd, sier han om banen som varmes opp med fjernvarme.

BILLIG: Rosenborg trenger ikke å spare på strømmen. Foto: Bjørn S. Delebekk / VG

Fra Brakka i Trondheim leser Tore Bjørseth Berdal, som er konstituert daglig leder i Rosenborg Ballklub, om millionregninger, idrettsanlegg som stenger og dyp fortvilelse i Sør-Norge.

– Det er trist å lese. Det er trist at strømprisene påvirker aktiviteten for barn og unge, sier han.

Uten å ville strø salt i sårene sørpå, sier han:

– Strømprisene har vært veldig lave i Trøndelag, så våre kostnader er på et normalnivå, om ikke lavere.

Norge er delt inn i fem strømregioner. De tre strømregionene i Sør-Norge har vanligvis høyere strømpriser enn Midt- og Nord-Norge. Torsdag er prisene i sør seks–syv ganger høyere enn i nord.

Den statlige strømstøtteordningen for idretten gjelder bare i områder med uvanlig høyt prisnivå – og Norges idrettsforbund har slått alarm om at ordningen er for dårlig.

– Selv med strømstøtte fra kommunen, statlig strømstøtte og ekstra tilskudd fra kommunen, så blir det for tøft, sier kommersiell leder Einar Auestad i Nærbø IL.

På Jæren har man blitt nødt til å stenge ishallen for å spare kostnader.

Tonen er en helt annen på Sunnmøre.

– Her er det kjempebillig med strøm. Vi betaler dessuten husleie inkludert strøm, så vi har rett og slett ikke noe forhold til det, sier Ronny Stokke, direktør i Aalesunds FK.

ÅLESUND: Sunnmøringene er kjent for å være sparsommelige. Heldigvis er strømmen billig. Foto: Gabriel Aas Skålevik / VG

Bare litt lenger sør sitter tidligere fotballpresident Yngve Hallén på feil side av strømkartet – som leder for Sogndal Fotball AS. Det koster å holde driften i gang på Fosshaugane.

Sogndal eier sitt eget anlegg og har mye høyere kostnader enn normalt – til tross for 300.000 i strømstøtte i april, mai og juni. Klubben har litt «vent og se»-holdning, ifølge Hallén.

DYRT: Fosshaugane Campus. Foto: Terje Pedersen / NTB

For det er ikke bare geografien som spiller inn. Om anlegget er kommunalt eller privat, kan få konsekvenser for strømregningen.

La oss ta et eksempel fra hockeyen:

  • Vålerenga spiller på kommunale Jordal Amfi. Elitelaget betaler husleie og er ikke berørt av høye strømpriser. Bredden er heller ikke berørt.

  • Furuset er en av få idrettsforeninger i Oslo som eier sitt eget anlegg, og det attpåtil en ressurskrevende ishall. Klubben sliter stort med å betale regningene.

– Vi er heldige som har god avtale med Oslo kommune, som betaler deler av våre strømutgifter. Så vil mesteparten av det øvrige bli kompensert av den statlige strømordning, men det vil komme for sent, sier Furuset-leder Vidar Noreng.

– Vi får pengene først tre til fem måneder etter forfallet fra strømleverandøren, påpeker han.

Norges idrettsforbund opplyser at 5422 idrettslag ligger i områdene som er omfattet av støtteordningen. For andre kvartal var det «bare» 1454 søknader fra idretten.

– Vi har ikke komplett oversikt over antall idrettslag som eier egne anlegg. Derfor er det også vanskelig å svare på om dette antallet er som forventet eller ikke. Vi antar at søknadsordningen i første rekke er relevant for idrettslag som eier egne anlegg, sier generalsekretær Nils Einar Aas i NIF.

Jar idrettslag i Bærum søkte om 405.000 kroner i støtte forrige kvartal – helt i norgestoppen. Idrettslaget eier Jar Isforum, et helårsanlegg med tre isflater.

– Med dagens nivå snakker vi årlig om 9 millioner kroner i strøm istedenfor 1,5 millioner. Vi får dekket noe via strømstøtteordningen, og differansen til vårt eget budsjett vil kommunen bidra med, sier Jar-leder Helge Vie Berntsen.

KOMMUNEN BETALER: Hamar kommune sikrer rimelig strøm for hallene i Hamar. Foto: Beate Oma Dahle / NTB

I Hamar spiller Storhamar ishockey i CC Amfi, som er kommunalt eid gjennom Hamar Olympiske Anlegg AS.

– Vi er foreløpig ikke blitt påvirket i form av husleien vår, sier administrasjonssjef Dag Kjelsrud.

Hamar Olympiske Anlegg har ansvar for driften av Hamar Olympiahall, Vikingskipet og Hamar OL-Amfi – Nordlyshallen/Storhamar Ishall.

– Vi får dekket 95 prosent av strømpriser over 2019-nivå. Vi har en forutsigbarhet. For vår del vil driften gå som normalt så lenge vi har den avtalen med Hamar kommune, sier Tom Erik Hovde, administrerende direktør i Hamar Olympiske Anlegg AS.

SPILLER I NORGE: Casper Ruud, her i Håkons Hall på Lillehammer. Foto: Geir Olsen / NTB

Litt lenger nord skal Casper Ruud (23) spille Davis Cup i tennis i Håkons hall fredag og lørdag. Der er det ingen som er bekymret for strømregningen:

For tre år siden tegnet de avtale om fastpris.

– Hadde vi ikke inngått avtalen om fastpris, så kunne det blitt ekstremt alvorlig for oss, sier Andersen til VG.

Avtalen Olympiaparken har er rundt 40 øre på kilowatten. Det har gitt årlige strømregninger på rundt seks millioner kroner.

– Med de strømprisene vi har nå hadde vi fått rundt 24 millioner kroner i årlig strømregning, sier Andersen til VG.