Når pandemiens jerngrep om samfunnet har løsnet, starter oppryddingen. Problemene vil ligge strødd. Men det kan være vel så viktig å se til historiene som gir håp.

Nye tall bekrefter at Idretts-Norge blødde medlemmer gjennom pandemiåret 2020. Trolig er virkeligheten blitt enda dystrere i 2021. Men noen steder har pilen pekt opp.

Sagene IF hadde i fjor flere medlemmer enn året før. Idrettslaget forklarer det med «panisk» oppmerksomhet på rekruttering og nok trenere til å holde aktiviteten i gang. Men også med hjelp utenfra.

Oslo kommune bevilget penger, og idrettskretsen organiserte. Det gjorde at 21.000 barn og unge i fjor sommer fikk delta i gratis aktiviteter. Sagenes erfaring var at mange deltagere ble til medlemmer av klubben.

Oppsiktsvekkende

Eksempelet bør være til inspirasjon.

Ingen steder i Norge har levd med så strenge restriksjoner over så lang tid som Oslo. Likevel var det kun ett fylke som mistet færre medlemmer gjennom 2020.

Den sosiale nedstengningen av Oslo har riktignok vart langt ut i 2021. Idretten har i perioder vært helt stengt, også for barn og ungdom. Derfor kan det være tallene ser annerledes ut når det endelige koronaregnskapet skal gjøres opp.

Men den foreløpige dommen er oppsiktsvekkende. Den viser at det er blitt gjort viktige tiltak i hovedstaden. Som toppene i Norges idrettsforbund peker på, illustrerer nok forskjellene også at det er mange små og sårbare idrettsmiljøer rundt omkring i landet.

Frivillige har falt av i løpet av pandemien. Noen vender kanskje aldri tilbake.

Trenger hjelp

Hva skjer når restriksjonene lempes fra samfunnet?

Man kan drømme om at folk vil strømme til idrettsarenaene. Men det vil neppe gå av seg selv.

Sårbare idrettsmiljøer i Nordland, Agder og andre steder trenger hjelp. For idrettslederne blir det den viktigste oppgaven fremover. Men det burde også bety noe for politikerne.

Det er all grunn til å være urolig over hva pandemien har gjort med den psykiske helsen i befolkningen. Krisen har forverret også den fysiske helsen, spesielt blant yngre voksne. I tillegg har den rammet skjevt. Klasseskiller som allerede var økende, kan bli større.

I arbeidet med alt dette kan idretten være en del av løsningen.

Marius Sannes Aurstad har på seg Messi-drakten. Sagene-guttene får instruksjoner av trener Mads Lagesen. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Idrettens kraft

Bortsett fra skolen er det ingen arena som samler så mange barn som den organiserte idretten. Der møtes mennesker fra ulike kulturer og med ulik sosioøkonomisk bakgrunn.

I fjor mente politiet at idrettstilbudet om sommeren bidro til å senke kriminaliteten i Oslo. Det forteller noe om kraften som kan ligge i idrettsbevegelsen.

Prosjektet gjentas i sommer. Målet er i år at 20 millioner kommunale kroner skal gi gratis idrettssommer for 30.000 barn og unge. Det vil også bringe rundt 3000 sommerjobber til ungdom. Slik kan idretten bidra til pandemi-oppryddingen på flere områder.

Senke kostnader

Idrettens samfunnsrolle blir enda viktigere etter pandemien.

Arbeidet med gjenreisingen bør derfor være tett koblet til en annen sak av stor betydning: kostnadene i barne- og ungdomsidretten.

SV vil gjøre barneidrett billigere gjennom samarbeid mellom idrettslagene, staten og kommunene. Forslaget er spennende. Det er positivt at temaet blir en del av valgkampen.

Idretten bør ønske alle kreative forslag velkommen.

Kreftene som har presset prisene opp, kan ikke få vinne. Til det står for mye på spill.