De siste ukene har et utvalg vurdert VM i Qatar. Tirsdag legger de frem anbefalingene. Det blir ingen støtte til boikott.
Flertallet mener det ikke er en klok strategi. Et mindretall står på at boikott er eneste utvei.
Det betyr ikke at kampen er over. Samtidig som utvalget har innhentet informasjon, intervjuet kilder og hatt Teams-møter, har det foregått et spill i kulissene.
Supportermiljøer mobiliserer til boikott. Offisielle fotballrepresentanter svarer med egne utspill.
Dragkampen vil fortsette den neste måneden. 20. juni skal Fotball-Norge stemme over saken i et ekstraordinært ting.
Hvis et flertall der vedtar boikott, vil Norges Fotballforbund (NFF) være bundet av beslutningen. Da blir det ikke noe VM i Qatar for det norske fotballandslaget neste år.
Viktig debatt
Tirsdag vil utvalget presentere rapporten. Der vil de belyse situasjonen for fremmedarbeiderne i Qatar. De vil beskrive hvordan viktige reformer er vedtatt, men at det fortsatt svikter når lovendringene skal innføres i praksis.
De vil drøfte boikott og andre mulige virkemidler. De vil presentere en tidslinje over hva NFF og Fifa har gjort for å presse frem endringer. Der vil noe av det interessante være hva som ikke har vært gjort.
Til slutt vil de vurdere hvordan idretten i fremtiden kan unngå å bli brukt som brikker i autoritære regimers PR-spill.
Det siste er innspill til noe som bør bli en viktig debatt for hele norsk idrett fremover. Men det som vil få mest oppmerksomhet på kort sikt, er spørsmålet om boikott.
Styrt av mandatet
At utvalget ikke lander på en boikott-anbefaling, er ingen overraskelse. Det handler også om mandatet de fikk fra NFF.
Kjernespørsmålet de har jobbet etter, er hvilke virkemidler som kan bidra til å forbedre forholdene for migrantarbeiderne i Qatar.
Hvis Norge vedtar boikott og ingen andre følger etter, er det vanskelig å se for seg en effekt her. Da mener mange det er mer virkningsfullt å lage mest mulig bråk i månedene frem til mesterskapet. Trusselen om en boikott kan være mer effektiv enn en boikott i seg selv.
Sist uke deltok generalsekretæren i Amnesty Norge, John Peder Egenæs, på et seminar om idrett og menneskerettigheter. Erfaringen er at arrangementer sjelden fører til endringer i et land, sa han. Han mener Qatar kan være et unntak.
Egenæs tror Qatar undervurderte all motstanden som ville komme.
– Jeg er overbevist om at press på qatarske myndigheter kan virke over tid, sa han.
Men hvorfor skal man egentlig tro på varige reformer i Qatar etter at VM er spilt? Egenæs påpeker at Qatar ikke er ferdig med fotball-VM. Mesterskapet er del av en strategi om å vise seg frem for verden gjennom sport, møter og eventer. Strategien vil fortsette.
Faren er at søkelyset likevel blir langt svakere når det største mesterskapet er unnagjort.
Et alternativt mål
Et annet spørsmål kunne gitt et annet svar.
Hva om hovedmålet hadde vært å presse frem endringer i Fifa? Man kunne argumentert slik: VM ble tildelt av et korrupt Fifa-styre. Det har skjedd reformer i organisasjonen, men den ledes fortsatt av en president som logrer for Saudi-Arabia. Hva åpner man for i fremtiden om man godtar Qatar nå?
Nei, nå er det behov for å sette en grense, og kun en boikott kan markere det tydelig nok.
Hvis Fifa virkelig skulle følt presset, ville man også her vært avhengig av å få med flere nasjoner. Kanskje kunne en norsk boikott utløst strømninger også andre steder, slik landslagets T-skjorter startet en bevegelse.
Markeringene er blitt lagt merke til. I april ble Aftenpostens redaksjon av et PR-byrå tilbudt et intervju med en talsperson for Qatar. Aftenpostens journalist sendte over spørsmålene, blant annet om hvorfor de tok kontakt. Rett før avtalt tid ble intervjuet avlyst av «familiære årsaker». Siden er det blitt utsatt flere ganger.
Men T-skjorter er langt mer harmløst enn en boikott.
Noe av det som gjør det vanskelig å tro på stor spredning, er at Midtøsten-regimenes strategi har vært så vellykket. Sporene av pengene deres finnes overalt.
Ta for eksempel en viktig fotballnasjon som Tyskland. Qatar Airways sponser det største klubblaget, Bayern München. Det tyske fotballforbundets hovedsponsor er Volkswagen. Der er Qatar på eiersiden.
Vil koste
Dragkampen i Fotball-Norge den siste tiden har dreid seg spesielt om to temaer.
Det ble bråk da NFF uttalte at de helst vil ha et ting som krever fysisk oppmøte. Forslaget bør vrakes. Trolig blir det også slik. Det viktigste bør være å sikre høyest mulig deltagelse.
Det andre handler om de økonomiske konsekvensene av en boikott. NFF har estimert at det kan koste 200 millioner kroner totalt. I etterkant har imidlertid hovedsponsorene sagt at de ikke vil trekke noe av støtten. Regnestykket forutsetter også at Norge vil bli kastet ut av VM-kvaliken. Dette er ikke bekreftet av Fifa.
Men det vil koste norsk fotball. Samtidig er det nettopp det at en boikott kan svi, som vil fylle vedtaket med mening.
Spørsmålet er om frykten for trangere økonomiske tider blir dominerende når saken skal avgjøres.