– Vi må ta utviklingen på alvor. Skal fotball være gøy for flest mulig, må spillerne utvikle seg mest mulig. Fortsatt er det fotball for alle som gjelder, og flest mulig, best mulig, lengst mulig, understreker spillerutviklingssjef Håkon Grøttland i Norges Fotballforbund.

Men han innrømmer at de nå går mer systematisk til verks enn tidligere også nedover i aldersklassene.

– Vi har hatt planverk for 6-7-åringene før også. Men vi drar den litt lengre nå. Det er færre temaer og mer tilspisset. Øvelsen har egentlig vært å prioritere bort mye. Vi har tatt vekk alt vi mener er mindre viktig, beskriver han overfor VG.

TYDELIGERE RETNING: Utviklingssjef Håkon Grøttland på arbeidsplassen Ullevaal stadion. Foto: Sindre Øgar

Den røde tråden gjennom den ferske strategien for spillere fra 6 til 16 år er «spill og motspill», definert av NFF som «kampen om ballen». Dette skal prege fotballtreningene på de tusen hjemmebaner de neste årene. Arbeidsgruppen – ledet av Grøttland – har identifisert tre områder som Norge skal sette fremst når de utdanner morgendagens Haaland og Hegerberg:

Effektivitet foran begge mål. Frekvens, altså fart, én mot én. Samt å kunne utnytte og hindre rom. Alt dette skal trenes mest mulig gjennom vanlig fotballspill.

Han viser også til tallmateriale på hva som gjorde Frankrike til verdensmestere i 2018.

Didier Deschamps’ maskinlag toppet få av nøkkelkategoriene; de hadde ikke mest ballbesittelse eller høyest antall vellykkede pasninger, var ei heller flest antall ganger på motstanderens halvdel eller innenfor dens 16-meter.

Heller ikke på løpslengde eller i antall sprinter var Frankrike verdensmestere – til tross for milslukeren N’Golo Kanté på midten og fartsfenomenet Kylian Mbappé i angrep.

Verdensmester foran mål

Men Frankrike var best på effektivitet og vant finalen mot Kroatia 4-2 med åtte skudd totalt. Kroatia hadde 15. Derfor ønsker NFF at helst 50 prosent av øktene til 8-11-åringene skal handle om å hindre og å score mål.

– På frekvens og fart én mot én er vi spesielt dårlige defensivt. Vi er ikke eksplosive nok. Hvis vi virkelig vil gjøre noe med dette, må vi gjøre det fra dag én. Det må være full fart innenfor gressbanen oftere, erklærer Grøttland.

– Det blir ofte pekt på kunstgress som en årsak, at det blir for få én-mot-én-dueller for norske fotballspillere? At ballen spilles videre før duellen oppstår?

– Kunstgress er kommet for å bli. Vi må få frem flere spillere som leser spillet fort nok og flytter beina fort. Fart i fotball er eksplosivitet og retningsforandringer. Da må man ha evnen til å kunne kontrollere overkroppen. De beste i verden – Messi, Hazard og Van Dijk – kan løpe fort i alle retninger fordi de kontrollerer overkroppen. Vi har ikke vært bevisste nok på dette i Norge. Til dels har vi drevet vranglære, fastslår Grøttland.

– Hva med jentene og guttene som er litt trege?

– Det som er så fint med fart i fotball, er at du kan være raskest på fotballfart uten å være god på 60-meter. Evnen til å løpe raskt handler ikke om muskler, men om teknikk og forståelse. Så her er det muligheter for alle, bare man begynner tidlig nok.

– Er norske foreldretrenere og ungdomstrenerne gode nok til å få gjennomført strategien dere ønsker?

– Ja! Vi jobber iherdig med å bygge klubbstrukturer som er gode, de får oppfølging av trenerveiledere, og alt dette blir pensum på trenerkursene. På dette er vi gode i Norge, sier Håkon Grøttland.

FOTBALLHODER: Trenertrioen Egil «Drillo» Olsen (til venstre), Ståle Solbakken og Nils Johan Semb har alle kommet med innspill til spillerutviklingsplanen til Norges Fotballforbund. Foto: NTB Scanpix

Den nye utviklingsstrategien tar også for seg et par andre grep: Den såkalte «landslagsskolen» – paraplyen der alle tiltak innenfor sone, krets, talentleirer og aldersbestemte landslag inngår – starter snaut ett år tidligere, fra spillerne er 12.

Også rundt mer sensitive veivalg i barne- og ungdomsfotball – som topping av lag, seleksjon av spillere og differensiering blir 12-årsalderen et slags skille. Ifølge NFF-lederen har det tidligere vært uklarheter rundt hva som har vært lov og ikke lov her.

– Til og med 11-årsalderen skal det ikke velges ut spillere. Det begynner det året man er 12. Da kan man begynne å selektere, og du kan melde på lag etter nivåer, klargjør Håkon Grøttland.

Men han understreker at det er forskjell på topping og seleksjon. «Topping av lag» er resultatorientert og skal ifølge NFFs anbefaling ikke forekomme før i junioralder, mens seleksjon er å gi enkeltspillere/grupper et eksklusivt tilbud som flere treninger og kamper. Dette blir altså tillatt fra 12 år.

– Fotball er for alle. Differensiering er positiv forskjellsbehandling i øktene. De som er kommet lengst er der, nest lengst der. Men i kamp skal det ikke være forskjellsbehandling. Differensiering handler vel så mye om hva treneren sier, at du evner å veilede på forskjellig vis, sier NFFs spillerutviklingssjef.

Berntsen-ros

Alf-Ingve Berntsen har vært sentral i utviklingen til blant andre Erling Braut Haalands barneår hjemme på Bryne, og sier han hører mye bra i planen til Grøttland.

– Det er jo egentlig slik vi har holdt på selv, i utgangspunktet med å begynne tidlig. Det er viktig å ha det gøy ned i 6–7-års alderen, det må være konkurransepreget og samtidig skape glede og entusiasme, sier Berntsen.

Han mener det sentrale er å holde spillergruppen samlet, at alle skal føle seg inkludert når de kommer på trening og legge til rette for at alle spillere opplever en egenverdi.

– Det går på måten du møter ungene på, at du legger på øvelser som legger opp til å faktisk spille fotball og ikke stå i kø. Frekvens har vi jobbet mye med, med fokus på å ha raske ben. I tillegg til at v i fra tidlig alder øver oss på å forsvare og angripe et mål, jo flere ganger de er i en slik posisjon, jo mer lærer de. Dette er helt avgjørende, sier Berntsen som vurdering av Grøttlands tre hovedpunkter.