I utgangspunktet kan ikke en utøver som har takket nei til landslagsplass delta i verdenscupen, Tour de Ski eller VM.
Kommende sesong vil hverken Johannes Høsflot Klæbo eller Kristine Stavås Skistad være på landslaget, og som med Petter Northug fra 2013 til 2018 har de dermed ikke rett til å gå «vanlige» renn neste sesong uten en særskilt avtale.
Tirsdag skal skistyret vurdere om regelen som forhindrer Klæbo- og Skistad-deltagelse endelig skal skrotes.
– Vi håper og tror at de endrer på dette, slik at jeg får gå World Cup kommende sesong, dersom jeg er god nok til å stille, sier Klæbo i en pressemelding.
Det er regelen 205.2 i Norges Skiforbunds (NSF) fellesregelement som stopper landslagsavhopperen.
Der står det:
Løpere som har avslått et tilbud om å delta på NSFs landslag, skal ikke tas ut av NSF til å representere NSF i konkurranser i den sesongen tilbudet om landslagsplass gjelder, med mindre det foreligger særlige omstendigheter.
Skikongen Petter Northug hadde i sin tid en avtale med skiforbundet til tross for at han sto utenfor landslaget.
Også da var det lenge usikkert om Northug fikk lov til å delta i verdenscupen.
TV 2s langrennsekspert Petter Skinstad, som også tilhører privatlaget Team Coop, tror ikke på en lik situasjon i 2023.
– Det er overhodet ikke aktuelt. Det kommer ikke til å skje. Norsk langrenn tjener på at de tre går verdenscup, men det er klart at regelen er hårreisende, sier Skinstad.
– Ingen skal tvinges til å være på et landslag, det skal være noe gjevt. Så landslaget bør kanskje i stedet fokusere på å gjøre landslaget så bra at ingen vil takke nei.
Eksperten tror også at Klæbo & co. vil få gå selv om regelen blir stående etter tirsdagens skistyremøte.
– Man kan absolutt si at det er «særlige omstendigheter» at tre løpere har takket nei samtidig, og at det i det hele tatt vurderes å stryke regelen, og at det denne sesongen er kutt i antall løpere. Det blir nok ikke et problem, men regelen i seg selv er idiotisk.
Han tror at Klæbos avgjørelse vil starte en prosess med å utvikle landslagsmodellen i Norge.
– Jeg har ikke tro på landslaget som en treningsarena i fremtiden. Det er ikke en modell som passer samfunnet vårt. På grunn av dette tvinges skiforbundet til å tenke nytt, og det kan være bra, sier Skinstad.