Da oppløpet startet, hadde hun fem løpere foran seg. Så akselererte hun som en rakett. Få sekunder senere strakte Christine Mboma hendene ut til hver side. På vei over målstreken åpnet munnen seg og slapp ut et sølvbrøl.

Det var ekte idrettsglede, men kanskje vil noe av den uskyldige gleden snart bli ødelagt. De neste årene kan dessverre bli preget av mistenksomhet og hets.

Varsel om hva som venter

18-åringen knuste rekorden for løpere under 20 år. Like bak fulgte treningspartneren Beatrice Masilingi (18), også hun fra Namibia.

Etter OL-finalen på 200 meter kom de første spørsmålene, som et varsel om hva som kan vente.

– Jeg skjønner det bare ikke. Det er veldig slemt. Hva kan jeg si? svarte Masilingi på at noen mener hun ikke bør være her.

Det var egentlig fredagens 400 meter de skulle ha løpt. Det fikk de ikke lov til. Grunnen er avdekkingen av at de har for høye naturlige testosteronverdier.

Dermed er tenåringene tatt med i dragsuget til en av idrettens mest betente saker.

Christine Mboma tok igjen alle unntatt én på oppløpet: Gullvinner Elaine Thompson-Herah. Foto: PAWEL KOPCZYNSKI / REUTERS, NTB

Ny rettssak

Tilskuere er ikke det eneste som mangler på olympiastadion i Tokyo.

Det er et gapende hull her. Det er formet som en 178 centimeter høy mellomdistanseløper fra Sør-Afrika.

Historien om Caster Semenya kan gi de namibiske stjerneskuddene en pekepinn om hvor vanskelig livet på den internasjonale idrettsscenen kan bli.

Semenya vant OL-gull på 800 meter både i 2012 og 2016. Men alle prestasjonene ble møtt med skepsis og kritikk. Et nytt regelverk holdt henne unna OL i Tokyo. Hun har for høyt testosteronnivå.

Til høsten tas saken hennes opp i menneskerettsdomstolen i Strasbourg. Spørsmålet der vil være om idretten kan tvinge henne til å ta hormonpiller for å stille i bestemte øvelser.

Livet ble forandret over natten

30-åringen har kjempet en kamp i bratt motbakke.

Det var ikke alltid slik. Semenya har snakket om hvordan hun som barn spilte fotball med gutter på slitte baner.

Hun var annerledes, men Semenya husker at det ble sett på som noe positivt.

Da hun fosset inn i verdenseliten i 2009, endret det seg raskt. VM-gullet i Berlin det året ble fulgt av mistenksomhet mer enn beundring.

Livet hennes skulle aldri bli det samme.

– Hun er en mann

«I am woman, and I am fast», har Semenya sagt. Mange så det ikke slik.

Semenya er født interseksuell. Det innebærer blant annet at hun har langt høyere testosteronverdier enn andre kvinner.

Anklagene haglet om at hun ikke hadde noe å gjøre i kvinneklassen.

– Denne type mennesker bør ikke løpe med oss. Hun er ikke en kvinne. Hun er en mann, sa Italias Elisa Cusma.

Man kan håpe at verden blir mer tolerant, men trolig må også Mboma og Masilingi forberede seg på sårende utspill.

Bare se på behandlingen vektløfter og transkvinne Laurel Hubbard er blitt utsatt for. Hun bryter ingen regler. Likevel møtes hun med kalde skuldre og stygge bemerkninger.

Det er trist å tenke på at idrettsgleden de namibiske tenåringene viser, kan bli revet vekk.

Det betyr ikke at debatten ikke er nødvendig. Viktige prinsipper står på spill.

Caster Semenyas VM-gull i 2009 ble starten på en lang kamp. Det internasjonale friidrettsforbundet kunngjorde at hun skulle kjønnstestes. Foto: Anja Niedringhaus / AP, NTB

Fenomenet Bolt

En løpskonkurranse er en test av hvor raskt mennesket kan forflytte seg over en gitt distanse.

Hvis konkurransen skal gi mening, må forutsetningene være relativt like.

De fleste i verden kan løpe. Likevel vil det aldri bli helt rettferdig.

En kenyaner kan ha fordel av å vokse opp og leve i høyden. Kroppen produserer flere røde blodceller der. Det er bra for utholdenhet. Samtidig kan en brite ha fordel av store økonomiske ressurser. Man kan oppsøke de beste treningsmiljøene og få hjelp av de beste trenerne.

Genetikk vil alltid ha stor betydning. Usain Bolt ble født med noen helt spesielle fysiologiske egenskaper. Det la grunnlaget for at han kunne bli verdens raskeste.

Alt dette aksepteres som en del av idretten. Bolt hylles nettopp for sine spesielle egenskaper. Semenyas naturlig forhøyede testosteronnivå blir imidlertid ikke sett på samme måte.

Er det et paradoks?

Regler ble avvist

Menn har en rekke fysiske fordeler sammenlignet med kvinner. Det er derfor det er kjønnsklasser. Uten disse hadde det bare vært menn i verdenstoppen i de fleste idretter.

Forskjellene blir markante fra puberteten. Den viktigste forskjellen mellom kjønnene er testosteron.

Spørsmålet er hvor stor fordel løpere som Semenya, Mboma og Masilingi får av et høyere testosteronnivå. Er det en fordel som kan sammenlignes med Bolts kombinasjon av lange bein og raske muskelfibre, eller ligner fordelen mer på den menn har over kvinner?

Det har vært to runder i Idrettens voldgiftsrett (CAS), som kan kalles idrettens høyesterett.

I 2014 ble den indiske sprinteren Dutee Chand utestengt for brudd på friidrettsforbundets testosterongrense. CAS mente regelverket ikke var godt nok begrunnet.

CAS ga klar beskjed: Kom tilbake når dere kan bevise at prestasjonsfortrinnet er betydelig.

Friidrettstoppene lagde i stedet et helt nytt regelverk. Da var det Semenyas tur til å ta opp saken.

Seierspallen etter 800 meter i Rio-OL i 2016. Alle var interseksuelle. Foto: Jae C. Hong / TT NYHETSBYRÅN, NTB

Problematisk

I Chand-saken ba altså CAS om data som dokumenterte hvor stor fordel økt testosteron ga på friidrettsbanen.

Denne gangen var de ikke like opptatt av det. Nå lente de seg mer på generelle ekspertvurderinger av hvilken effekt testosteron har på menneskers fysikk.

Semenya tapte saken.

Reglene ble innført for øvelsene 400 meter, 400 meter hekk, 800 meter, 1500 meter og en engelsk mil.

Forskere pekte på en rekke svakheter ved studien som lå til grunn for valg av øvelser.

Dommerne i CAS var også skeptiske til å inkludere 1500 meter. De mente dokumentasjonen var svak. Men 1500 meter ble beholdt på friidrettens liste. Det er en av Semenyas øvelser.

CAS er selv tydelige på at reglene er diskriminerende. Da er det problematisk at de ikke hviler på et mer solid fundament.

Det gjelder ikke minst når reglene innebærer at kvinner må gjennom medisinsk behandling de egentlig ikke behøver. Den kan også gi bivirkninger.

Prinsipper kræsjer

Debatten henger nøye sammen med den om transkvinner i idretten. Der tyder forskning på at det er vanskelig å få til inkludering og sportslig rettferdighet samtidig.

Frykten for en strøm av transkvinner til kvinneidretten kan ha spilt inn på dommernes vurdering. Da en jusprofessor i vitneboksen ble spurt om en Semenya-seier ville påvirke reglene for transkvinner, var svaret et klart ja.

Friidrettssjef Sebastian Coe mener «flertallet av utøverne» må beskyttes.

Spørsmålet er om hensynet til flertallet er god nok grunn til å diskriminere et lite mindretall. I samfunnet vil det ikke være det. Men man kan ikke velge om man skal være del av samfunnet. Det kan man om toppidrett.

Christine Mbomas prestasjon vakte oppsikt. Foto: David J. Phillip / AP, NTB

Nå vil samtalen dreies mot 200 meter, der det foreløpig ikke er testosteronregler. På samme måte som en seierspall i Rio-OL bestående av tre interseksuelle hadde sterk symbolkraft, vil Mbomas oppsiktsvekkende spurt ha det.

For Caster Semenya kan OL-karrieren være over. Hun har om ikke annet vunnet sine gullmedaljer.

Spørsmålet er om Christine Mboma og Beatrice Masilingi får muligheten til det samme.

  • Kilder: CAS-dommen i Semenya-saken, CAS-dommen i Dutee Chand-saken, New York Times, The Times, The Science of Sport, Aftenposten.