Årets EM blir annerledes enn alle tidligere – av flere grunner.
Det mest åpenbare er at det spilles på årstall som slutter med oddetall, selvsagt på grunn av koronapandemien og utsettelse fra i fjor.
Det mest revolusjonære er at arrangementet er spredt over hele kontinentet. En ting er imidlertid det samme som i mange andre mesterskap – det er utrolig vrient å plukke ut en klar favoritt. Denne gang er det enda mer åpent. Vi velger likevel tre favoritter og tre outsidere.
FAVORITTENE
Frankrike
Spissformulert: Hvis alle lagene skulle spille et mesterskap opp mot maks potensial vinner Frankrike. Årsak: Den enkleste av alle, de har den bredeste og beste troppen.
Den siste brikken i puslespillet til Didier Deschamps falt på plass da Karim Benzema bestemte seg for å returnere til «Les Bleus». Med han mellom Kylian Mbappé og Antoine Griezmann på topp har Frankrike angrepsspillere som kan bryte ned ethvert forsvar.
N'Golo Kanté er verdens nyttigste midtbanespiller, og Paul Pogba er ofte mer stabil på landslag enn klubblag. De kunne gitt bort to topp midtstoppere til de fleste andre land, så enorm er produksjonen av stoppere av topp klasse, og Hugo Lloris har ofte vært en matchvinner mellom stengene.
England
Samme leksa som alltid ellers, det vil si at England hauses opp før et mesterskap, men aldri innfrir? Det siste gjenstår å se. Det første er det flere gode grunner til denne gang.
Offensivt kan Gareth Southgates tropp måle seg med alle. Harry Kane kommer garantert til å score mange mål, og rundt ham florerer det med gode tilretteleggere. Phil Foden og Mason Mount er bare to av flere som både kan skape sjanser for seg selv og andre.
Southgate må treffe med balansen på midtbanen. Med så mange offensive spillere rundt seg vil Declan Rice få en stor jobb sentralt. Harry Maguire og John Stones er gode, men kan tas på akselerasjon i kontringer, og helt bakerst har flere andre større matchvinnere i mål.
Men bredden i troppen er stor, og kommer de seg så langt, spilles semifinale og finale på hjemmebane.
Tyskland
Joachim Löw avslutter suksessrike år som tysk landslagssjef met et rutinert lag.
Klokskapen og motivasjonen til å avslutte med stil gjorde at fornuften seiret, og veteraner som Mats Hummels og Thomas Müller er tilbake i troppen.
Ta med at Manuel Neuer fortsatt står i mål og at Toni Kroos fortsatt styrer midtbanen, og du finner ut at stammen fra VM triumfen i 2014 fortsatt er viktig.
Men de blandes med blant annet en sterk stamme av CL-vinnere med Chelsea. Kai Havertz, Timo Werner og Antonio Rüdiger kommer fulle av selvtillit, og kompletterer en meget bred tropp. De skal ha ferdigheter til å mestre ulike typer motstand og kampbilder og dette kan bli mesterskapet der revansjen etter et traurig VM 2018 kommer.
OUTSIDERE
Belgia
Belgia topper Fifa rankingen, og skulle i «teorien» derfor vært den største favoritten. Når de etter min mening ikke er det skyldes det flere ting. Kevin De Bruyne mister første kamp på grunn av skade. Mange av dem som utgjør stammen i laget har enten hatt en sesong med skader eller spill under normal standard, som Thorgan Hazard, Eden Hazard, Jan Verthongen og Thomas Meunier.
På topp har imidlertid Romelu Lukaku sett sylskarp ut hos Inter, og det er fortsatt en tropp proppfull av kvalitet.
Portugal
Tittelforsvarerne fra mesterskapet 2016 vil kanskje føle seg en smule fornærmet over ikke å bli plassert blant favorittene.
De har flere grunner til det. Ruben Dias, Bernardo Silva og João Cancelo har vært sterkt delaktige i Manchester Citys strålende sesong – førstnevnte har fremstått som verdens kanskje aller beste stopper.
På midtbanen har Bruno Fernandes herjet i samme by, João Félix er en glitrende dribler og tilrettelegger, Diogo Jota effektiv. Og så har de Cristiano Ronaldo, mannen som er aller best når det teller aller mest. Men bredden i troppen er en aning smalere enn hos noen andre, og i et langt mesterskap etter en slitsom sesong kan det bli avgjørende.
Spania
For første gang i historien stiller Spania uten en eneste spiller fra Real Madrid. Det ville vært utenkelig så sent som for et år siden, og det betyr at klippe, kaptein og leder Sergio Ramos er ute.
Det er i det hele tatt et bemerkelsesverdig urutinert mannskap målt mot de fleste tidligere spanske tropper som skal forsøke å gjeninnta tronen etter noen magre mesterskap. Det kan slå ut på to måter. De kan bukke under for press, eller fremstå frigjorte og energiske. Jeg tror på det siste, for kvaliteten i stort sett alle posisjoner er fortsatt udiskutabel. Midtbanen har for eksempel mer kreativitet enn hos kanskje noen andre.
DE NORDISKE
Hva med våre naboer?
Danmark fremstår som den sterkeste utfordreren blant de nordiske landene. De har en sentrallinje i store klubber, og har over tid vist at de er kapable til å bryte ned de fleste motstandere.
Sverige er vanskelige å beseire, men mangler offensiv styrke til å gå veldig langt- tror jeg.
Finland debuterer, og alle vil trolig tenke at ethvert poeng er en ren bonus. Med Danmark og Belgia i gruppen skal avansement bli vrient.
En måneds fotballfest ligger foran oss. I denne artikkelen er mange nevnt. Hvis det bare var lov å nevne én favoritt? Frankrike vinner!